Hvem er det som kvitrer mest i dag? Er det fuglene i tuntreet? Eller er det jeg, som nettopp har hatt årets første kaffekopp på balkongen? Jeg starta dagen tidlig i dag, var oppe før det jeg vanligvis er. Bredde avispapir utover balkongen og planta om pelargoniaene jeg kjøpte på blomsterbutikken på hjørnet i går. «Det blir varmt i helga, 27 grader!» sa han jeg kjøpte plantene av. «Nå blir det varmere om nettene og,» la han til, og det var innforstått av vi delte optimismen om at plantene skulle klare seg gjennom de første ukene av mai. Eisenheiligen lærte jeg i går at de heter, de dagene som truer med frostnetter i midten av mai. Vi får se om de står seg.
Jeg ble ett år eldre på fredag. Feira med kakebaking og bokskriving på hjemmekontoret, med jevnlige telefonpauser. Dagfinn ringte fra Colombia, der han gjorde seg klar for en ny dag med flyving i Copa de las Americas. Jeg fikk bursdagssang fra bestemor. Bestefar rapporterte om været i Trøndelag (pent, men kaldt) og fortalte at han så Tommeliten springe over gårdstunet. Lørdag morgen lagde jeg en bolledeig som heva perfekt. Jeg tok et langt bad mens jeg hørte Lørdagsrådet. Kjøpte flere vinglass. På kvelden var det fullt hus. Jeg glemte å sette på musikken, men det gjorde ingenting. I dag har jeg spist kakerester, sett langrenn på tysk og prata med mamma og lillesøster mens jeg gikk gjennom en park i nabolaget som jeg ikke visste om før denne uka. Den var fin selv i grått slapseføre.
Det er herlig å ha bursdag. Føler meg så takknemlig over alt det lille livet mitt rommer, og alle som gjør det så bra! <3
Året ruller på. Det merkes at semesteret begynner å nærme seg slutten på universitetet. Mitt eget store skriveprosjekt har også begynt å få fart igjen, etter en måneds pause. Samtidig prøver jeg å holde på gode rutiner og stresse ned. Om morgenen, en kopp te og noen sider i ei bok. Denne uka leste jeg ferdig Jens Stoltenberg sin biografi om årene i Nato. En fryd å lese. Om kvelden, en tur på trening eller en avtale med venner.
En av kveldene denne uka var jeg på kino igjen. Torsdag begynte en norsk filmfestival på Babylon (med det veldig kreative navnet Nor-Way). Aslaug og jeg så La elva leve, med konsert med Ella Marie Hætta Isaksen rett etter. Jeg har sett den før (tror den ligger på Filmoteket!), men det er noe eget med å se den på lerretet. Det var en sterk opplevelse. Og konserten etterpå var magisk.
I går gjorde jeg noe jeg har tenkt jeg skulle gjort lenge: kjøpte knapper til noen jakker jeg har strikka. Det var på tide. Ei av dem har vært knappeløs i i hvert fall fire år. Jeg fikk tips om at det finnes en butikk i Uhlandstraße, Knopf & Schnalle. Da jeg kom inn, ble jeg møtt av ei lita eldre dame. Jeg henta jakkene mine opp fra sekken og hun plukka esker med knapper ned fra hyllene. Da jeg foreslo brunmelerte knapper til den grå jakka mi, brøt hun ut «Das können Sie nicht ernst meinen!» og rista på hodet. Det kan du virkelig ikke mene. Klar beskjed. Hun hadde et poeng. Det ble helgrå knapper.
I dag var jeg tur på trening før jeg tok opp igjen søndagsrutinen – kaffe og kake på Café Wild. Jeg satt ute. Modig, sa noen av de som gikk forbi. Jeg kommer fra Norge, svarte jeg, med glimt i øyet. Jeg leste de første kapitlene i How democracies die av Levitsky og Ziblatt. Svaret på boka si første setning, er demokratiet vårt i fare, er et entydig ja. Budskapet deres – i hvert fall det som sitter igjen etter de første kapitlene – er viktigheten av ikke å slippe autoritære krefter til og normalisere dem. Det er et budskap som burde være allment kjent, men som gang på gang viser seg å være vanskelig i praksis. Jeg er spent på hva som kommer til å skje her i Tyskland dette året.
Nå skal jeg feste knapper og lage noe god mat, før jeg skal på jazzklubben i nabolaget og høre en hyllest til Billie Holiday. Håper dere har en god søndag!
Godt nytt år! Jeg sitter ved skrivebordet mitt med en kopp kakao, Tom Misch mykt i bakgrunnen og er sånn behagelig trøtt etter helga. Det har vært vinter i Berlin. Folk drar unger etter seg på gammeldagse kjelker i gatene, det er skøyteis på Landwehrkanal. Jeg tar på meg to jakker hver gang jeg går ut døra. I natt skal det bli tosifra minus. Så blir det blir varmere igjen.
Helga traff akkurat balansen mellom roe ned og noe som skjer. I går spiste jeg en langsom frokost etter trening. En croissant, en kopp julete, en skål yoghurt med bær. Der Spiegel til, som jeg blar meg langsomt gjennom. På kvelden spiste jeg lasagne med venner og snakket om året som har gått, før vi dro på årets første konsert. Det var to funkband som spilte. Middelaldrende menn svevde rundt på gulvet foran scenen i flyt med musikken. I dag har jeg rusla rundt i Kreuzberg, drukket kaffe og spist kanelsnurr på en benk i kulda (tre lag ull, så går det utmerket!) og sett Affeksjonsverdi på kino. Jeg synes filmen var flott.
Og nå som helga faser ut tenkte jeg at jeg ville klistre denne opp som et slags målbilde for resten av 2026. Mer gøy, mer ro – mindre stress og kaos. Også håper jeg resten av verden følger etter.
God desemberlørdag, god luciadag! Jeg sitter hjemme fordi høstens n’te runde med forkjølelse satte en stopper for planene om å gå i luciatog med koret i kveld (som jo var et høydepunkt i fjor). Men her er det også koselig – i vinduet lyser julestjerna, som er ny for året (som et ledd i integrasjonsprosessen, selv om jeg er sikker på den lyser såpass mange timer i døgnet at det er åpenbart for naboene at her bor det en utlending som ikke har lært seg å spare på strømmen). På stuebordet brenner siste rest av et bivokslys jeg kjøpte på julemarked forrige helg. I koppen har jeg Speculatius-te (som smaker skuffende lite), og på skrivebordet ligger julegavene som venter på å bli pakka inn.
Bare et lite innsmett fra meg, altså, mens jeg venter på å bli klar igjen for å ut i verden. Håper dere har ei fin førjulstid!
