Den rosa skya har begynt å dampe bort, og jeg kjenner savnet i magen. Savner hjemme. Savner å diskutere verdenspolitikk med bestefar før jeg skal legge meg. Savner mamma si grønnsakssuppe. Savner å kunne springe over gårdsplassen i pappa sine tøfler. Savner han som alltid får meg til å smile. Savner sene sommerkvelder ute.
Men heldigvis har jeg fremdeles verdens beste sommerjobb og en hel by som jeg enda ikke er ferdig med å utforske. På langt nær. I går tok jeg på meg joggeskoene og gikk oppover langs Akerselva med kameraet over skuldra. Så fint å koble av til lyden av stryk, andekvakk og synet av folk som sitter på benker og ser ut som om de ikke har noen verdens ting å tenke på, annet enn det som står i boka de leser.
Og om dere har noen oslotips å dele med meg, så sier jeg ja, takk, veldig gjerne.
