Det tok bare noen dager fra den første antydning til knopper på bjørketrærne til de sto og skimra grønt langs alle åkerkantene. Plutselig var blomstene på plommetrærne sprunget ut og gresset langt nok til å kjøre ut gressklipperen for første gang i år. Jeg kan liksom ikke slutte å prate om hvor fint det er med våren. Når jeg tenker at nå! nå må da våren ha nådd høydepunktet, dukker det plutselig opp en tusenfryd i plena ute ved tørkestativet. Sånn kiling i magen av alt dette grønne!
Fridagene har jo også kommet på løpende snor nå i mai, de fleste med tjue pluss og sol. Mai er god når man jobber og kan ta fri med god samvittighet. De siste ukene har det betydd masse tid til å pusle ute i hagen. Det er en fin flekk bak huset fra før av – der står plommetreet, bringebær og solbærbusker. Her drømmer jeg dessuten om en benk å drikke en kaffekopp i morgensola på, med blomstrende busker og humlesurr og fuglekvitter. Rhododendron og roser og snøballtre.
Men vi starter i det små, én ting om gangen. Petter slo ned ei rad med bringebær en kveld for å gjøre plass til pallekarmene mine. Jeg og Ida snekra dem sammen av gammel bordkledning fra kårstua på gården. Nå har jeg fylt dem med jord, frø og noen planter. Skal vise senere!
Det er ikke bare nede i hagen det skjer mye om dagen. Jeg går oppover bakkene, mot skogen, så ofte jeg kan. Utsikten fra toppen av bakken blir jeg aldri lei av, særlig ikke på milde vårkvelder når lyset ligger så mykt innover fjorden, som slør over fjellene innover, og småfuglene synger i skogen
når hvitveisen lyser opp i skogskanten,
og naboene er i full gang med å få kornet i jorda.
Nå skal jeg ut og gå i skogen igjen. Kanskje finner jeg enda noe nytt som har våknet fra vinterdvalen. Ønsker dere alle en flott vårkveld!