• De første kalvene skulle komme midt i juli. Jeg lå halvvåken med spissede ører om natta, slik man sover når man skal stå opp tidlig og er redd for å forsove seg. Lytta etter rauting fra fjøset, venta på at de skulle si ifra om at nå skjer det. Men så kom de i grunn aldri midt på natta, helst sent på kvelden i det siste fjøsstellet eller om morgenen midt i melkinga. Små kalver med skrukkete neser, som napper i klærne og sutter på hendene dine når du prøver å klø dem bak øret.

    Det er noe av det fineste som skjer på gården – kalvinga. Men så mye spenning også, så mye som kan gå galt, særlig når kvigene, de som aldri har kalva før, skal ha kalv.

    En dag i sommer like etter middag satt vi inne mens det var lett regn i lufta ute, titta ut vinduet og fikk øye på ei kvige oppe på beitet som så ut som om ho var i ferd med å kalve. Men da vi kom ut, var ho ferdig, uten at det var spor av noen kalv noe sted. Vi saumfor beitet, leita i fjøset, men kalven var ingen steder. Så fikk vi øye på et spor i skråning ned fra beitet, Petter forsvant rundt hjørnet på garasjen nedenfor, gjennom det høye gresset med brennesler og tistler, og like etter ropte han: «Her er den!»

    Og der var den, en liten sprek kukalv som hadde dratt på utflukt alene, bare minutter etter at den hadde kommet til verden.

    Kalving

    Kalving

    Kalving

    Kalving

    Kalving

    Kalving

    Kalving

    Kalving


  • God mandag!

    Morgenene er disige, og jeg går turer i skogen med to lag ull nå. Det er rart hvor fort sommeren kan forsvinne. I dag starta jeg så smått med livet tilbake på universitetet. Laga tidsplan for arbeidet med doktorgradssøknaden min, hadde med matpakka i kafeen, selv om man egentlig ikke kan spise medbrakt der, leste pensumliste og semesterplan. Jeg har bestemt meg for å ta et emne i spansk på nybegynnernivå i høst, bare lære litt med senka skuldre. Tror det blir gøy! Men akkurat nå ligger jeg på sofaen med en katt som hviler tvers over føttene mine, mimrer tilbake til sånt som var fint forrige uke og er bare til.
    Kviger
    Mandag var jeg i Lysøysundet og hadde bare fri. Sånt som var fint der: Kvigene hjemme på gården, som går i tog bak meg når jeg har vært og hilsa på. Å stikke innom bestemor om ettermiddagen og høre om ho ville bli med på sopptur, småprate med fiskerne vi møtte, lyden av kvister som knekker under støvlene og bekken som klukker. Komme hjem og lage kantarellpasta som jeg spiser til Harry Potter på tven.
    Frokost
    Trommiser fra kulturskolen som får hjertet til å banke. Jeg får sånn akutt lengsel etter å holde på med musikk igjen innimellom, kjenner hvor godt det gjør å være midt i det. Døyva litt på det med å kjøpe konsertbilletter forrige uke.

    Å bruke formiddagen i skogen. Hoppe fra blåbærtue til blåbærtue, gå gjennom gammel skog på jakt etter sopp. Spise blåbær med havregryn og melk til frokost dagen etter.

    Fellesskapet som oppstår når man står og venter på en buss som ikke kommer.
    Katt
    Katta som holder meg med selskap når jeg venter på bussen. Ruller seg på den støvete grusveien og gnir seg oppetter de svarte strømpebuksebeina mine. Kjærleik.

    At bussen på lørdager som bare går én gang hver vei går tidsnok til at jeg rekker å fotografere portretter, drikke kaffe med Ida, kjøpe ny kjole og sjokolade til helga og likevel ha litt tid til overs.

    Det er fremdeles dårlig med internett her i periferien, så jeg får ikke svart noe særlig på kommentarene deres. Setter uansett sånn pris på å lese dem! Håper dere får ei fin uke – vi snakkes!


  • Hei!

    Det har regna to dager i strekk. På loftet der vi bor høres det ekstra godt, regndråpene som plasker i takrenna og sildrer nedover vindusflatene. I går kjørte vi gjennom regnet, pappa og kjæresten kom og plukka meg opp på Byneset, og det sto elg og rådyr og hjort på nesten hver eneste åkerlapp. I dag er jeg hjemme i Lysøysundet, havet ligger nesten helt stille og kornet står som gull utenfor vinduene. Skal snart rusle meg en tur ut og hilse på kvigene, før jeg skal drikke te og lese sakspapirer til kommunestyremøte i morra. En sånn fin og rolig mandag.

    Uka som gikk var rimelig hektisk på gården. Det var silolegging fra morgen til sen kveld, selv om kveldene stadig blir mørkere. I tillegg kom det en og annen kalv innimellom. Lørdag var det plutselig en liten en som gikk ute på beitet, stabla seg opp på ustø føtter og leita etter melk. Og ei lita stund etter, var det enda en kalv som gikk rundt føttene på mora. En liten ekstrakalv, en tvilling.

    Her er annet fint fra uka som var.

    Gulrøtter – Kristine Graneng

    Jeg sådde vilt rundt meg med gulrotfrø i vår, i hvert fall så det slik ut etter hvert som de kom opp. Så jeg har tynna og tynna, først små røtter som kunne vært hva som helst, så noe lite som i hvert fall smakte som de skulle, og nå er de som må bort så store som dette. I høst skal jeg ha gulrot i matpakka hver dag.

    Solbær – Kristine Graneng

    Solbær – Kristine Graneng

    Mandag plukka vi solbær, jeg og svigerbestemor som bor i huset over tunet, mens vinden ruska lett i buskene og uværet passerte forbi oss. Det gjør ofte det. Noen dager er det som om vi bor på en flekk med solskinn. Solbæra skal bli saft til vinteren, det skal visst holde forkjølelsen borte. Jeg veit ikke hva annet man kan bruke solbær til, bortsett fra gelé, men det er jeg ikke så fan av. Tips?

    Kanelsnurr – Kristine Graneng

    Nybakte kanelsnurrer, sitte i gyngestolen, strikke, drikke te og høre på høstmusikken. Jeg lasta ned spillelista mi en dag, og det er så mye god musikk jeg hadde glemt siden forrige høst. Hører på pianomusikk, seig blues og melankolsk britpop når det regner og blåser. Det siste tilskuddet er den nye singelen til Jonas Alaska. Gleder meg sånn til nytt album i oktober.

    Strikk – Kristine Graneng

    Bøker på biblioteket som står og venter på meg i hentehylla. Sånn luksus å sitte hjemme og trykke på reserver, også er de klare til jeg kommer. Nå har jeg en fin bunke bøker jeg skal lese i høst.

     

    God mandag og god uke!


  • Sånne små saker som gjorde meg glad uka som var:

    Tomater

    Tomater

    Tomatene som endelig ble modne. Det er ingenting som smaker som tomater som har fått henge helt til de er røde som klovneneser. Den første delte vi høytidelig og spiste hver vår del av. To fikk være med meg som niste på biblioteket en dag, mens resten ble søndagsfrokost. Avlinga ble ikke så stor, men synes det er fantastisk nok at de bittesmå frøene vi sådde rundt påske og som har bare har stått på kjøkkenbordet siden da kunne bli en neve tomater. Om vi har flaks, rekker det å komme noen tomater til før sesongen er over. Det blomstrer enda.

    Små arbeidsoppgavene man kan glemme seg bort i. Tynne bringebærbuskene, luke i gulrotåkeren, renske blåbær.

    Reker

    Venninnene i byen som kommer utover til landet med ferske reker en ettermiddag og bare kjører seg litt bort på veien. Å snakke om sommeren, om jobb og økonomi, og om Berlinerpoplene til det blir mørkt ute. Sistnevnte må jeg vel lese snart, bare for å se om Ragde sitt bynesliv er det samme som mitt.

    Å gå tur i lett regn i kveldinga, hoppe over søledammer og se etter frosker, plukke villbringebær som vokser langs veikanten, og slå av en prat med han som jogger forbi.

    Kantareller

    Fredagskveld. Steke kantarellene vi plukket tidligere på dagen raskt i panna med smør, spise dem på varme brødskiver og kjøre inn til byen for å se Dunkirk på kino. Jeg var livredd hele filmen, ventet bare på at bombene skulle slippes eller at noen skulle skyte, panikkspiste smarties og tviholdt i Petter. Men den var bra, altså. Virkelighetsnær, men ikke for brutal. (Også så fint å være på kino med Petter som kan forklare alt det jeg ikke skjønner etterpå.)

    Å våkne til regn mot vinduet og bli liggende ei lita stund og bare lytte.

    Byneset

    Utsikta ut kjøkkenvinduet en lørdagskveld når jeg er inne og danser til Beyoncé på stuegulvet. Like etter gikk en elg bort gjennom åkeren man ser gjennom vinduet på den andre siden av rommet. Uteliv på landet.


  • God mandag!

    Jeg har tatt bussen inn til byen, kobla meg opp på nettet på biblioteket (å, som jeg savner bredbånd hjemme!), og sitter på Sellanraa, drikker kaffe og ser ut på grå Trondheimsgater og folk som går forbi med paraplyer og åpne jakker. Jeg sjekker innboksen hvert kvarter for e-poster jeg håper har godt nytt, skriver litt. Det er så fint med ei lita stund for seg selv innimellom, og det er noe spesielt med å være alene blant folk. Noen ganger er det enklere å konsentrere seg når verden rundt ikke er stille.

    Håper dere får ei strålende uke med mange fine øyeblikk! Her kommer noen av mine fra uka som var.

    Sommerfugl

    ▻ Det er hundedager. Svanene som stuper i tunet klarer ikke lenger å holde tritt med fluene. De summer oppunder taket i alle rom. Men i blant hender det seg at en og annen sommerfugl smetter inn vinduet også, flyr gjennom loftet vi bor på og lander i en vinduskarm, brer ut vingene og titter lengtende ut.

    ▻ Å spille kort ved kjøkkenbordet. Olsen, idiot, fem-kamp og krig.

    Trondheimsfjorden

    Raja og fjorden

    ▻ Jeg og Raja var badevakt en formiddag. Raja la seg på ryggen i sanda og tangen, rullet rundt og snuste omkring i sjøgresset. Jeg trakk hetta over hodet da regnskyllet satte inn, var streng og sa ikke lenger ut enn at dere kan stå. Jentene plaska ute i vannet og påsto hardnakka at det var varmt helt til de kom opp med blå lepper og hutra i håndklærne.

    Blåbær og pannekaker

    ▻ Å kjøre opp til marka med Ida og hvert vårt soddspann for å plukke blåbær selv om det enda er litt tidlig. Ida, som redder meg fra monsterinsekter og lager pannekakerøre når vi kommer hjem.

    ▻ Og å lage pannekaker til middag en annen dag, med melk fra fjøset som er tykk med fløte, store hvite egg fra bygda og et stort glass selvplukka, nyrørte blåbær.