Kristine Graneng

  • Når mørket kommer sigende

    Den tiden når mørket kommer sigende og jeg så vidt kan skimte trærne utenfor som beveger seg mot det mørkeblå. Når lysene på den andre siden av byen begynner å funkle og horisonten av toppene i Bymarka fremdeles tegner seg mot nattehimmelen.

    Når jeg ser regnet som faller i billyktene og hører dråpene mot paraplyen og jeg kryper ned i skjerfet mitt fordi det er akkurat litt for kaldt, og jeg er på vei for å høre Johan Harstad prate om hvordan han leter etter et sted å føle seg hjemme og Lars Saabye Christensen fortelle om hvordan han skaper fortellinger mellom tingene.

    Når folk utenfor vinduene bare er skygger, og det fremdeles ryker av kakaokoppen. Når tiden venter litt og dagen i morgen enda bare er en dato i kalenderen.

    Det er den tiden på døgnet jeg liker aller best nå.

  • Nasjonalgalleriet

    En dag etter jobb forrige uke slo jeg opp paraplyen min så fort jeg kom meg ut døra og hastet bort til Nasjonalgalleriet for å treffe Petter som heldigvis for meg ville være med å utforske noen av nasjonalskattene våre. Også noe av det som har kommet litt lenger fra da. Perfekt aktivitet en regnfull ettermiddag.

    Hovedutstillinga er delt opp i perioder, og alle periodene har forskjellige farger på rommene. Blir så fin stemning av dét! Dette malte Jan van der Heyden i 1675.

    (Vi bomma riktignok grovt på rekkefølgen på rommene. Tips: Start der det store skiltet med «start» er!)

    Men dette var absolutt favorittrommet. Nasjonalromantikk <3<3 Jeg er ikke helt typen til å stå og se lenge på et kunstverk og tenke dype tanker, men blir så utrolig fascinert av fint lys, små detaljer og vakre landskap. Går an å drømme seg bort i bildene til J. C. Dahl!

    Petter mente utifra dette bildet at de måtte ha et nokså annet syn på dyrevelferd før i tida.

    Også fant jeg dette som bøtet litt på isbresavnet mitt i sommer.

    Klassiker.

    Vi var også nede på Hannah Ryggen-utstillinga i første etasje. Vevde tepper med politisk budskap er jo alltids en slager – anbefales! Så mye kult og så mye historie.

  • Akerselva og måker og is

    Den rosa skya har begynt å dampe bort, og jeg kjenner savnet i magen. Savner hjemme. Savner å diskutere verdenspolitikk med bestefar før jeg skal legge meg. Savner mamma si grønnsakssuppe. Savner å kunne springe over gårdsplassen i pappa sine tøfler. Savner han som alltid får meg til å smile. Savner sene sommerkvelder ute.

    Men heldigvis har jeg fremdeles verdens beste sommerjobb og en hel by som jeg enda ikke er ferdig med å utforske. På langt nær. I går tok jeg på meg joggeskoene og gikk oppover langs Akerselva med kameraet over skuldra. Så fint å koble av til lyden av stryk, andekvakk og synet av folk som sitter på benker og ser ut som om de ikke har noen verdens ting å tenke på, annet enn det som står i boka de leser.

    Og om dere har noen oslotips å dele med meg, så sier jeg ja, takk, veldig gjerne.

  • Rosa sky

    Jeg svever på ei sky som er like rosa som rosehagtornen i hagen til mamma. For man blir slik av ei uke i Trøndelag, med gode klemmer, solbrent nesetipp, bursdagsfeiring, hjemmelaga ingefærøl, flyndrekasting i fjæra, fine solnedganger, kortspilling og fjellturer.

    Det var kort oppsummert sommerferieuka mi i år. Den lange versjonen får dere få senere.

  • Botanisk hage

    _MG_2433b

    Det er så godt å finne steder med ro. Man blir ganske bortskjemt med det å ha steder for seg selv når man kommer fra bygda. Ganske bortskjemt med steder der man bare kan puste og tenke og ikke gjøre så mye annet. Det er liksom ikke like enkelt å finne den samme roen når man bor i by og det er mennesker overalt. Men forrige søndag fant jeg et sted som nesten er litt magisk, der tida går litt saktere, selv om det ligger nesten midt i Oslo og er fullt av turister: Botanisk hage på Tøyen.

    Det lukter så godt der, og det er hengebjørker og kule trær og små blomster jeg ikke ante eksisterte. Også er det stier overalt. Perfekt til oppdagelsesferd! Jeg er sikker på at jeg kunne vært der en hel dag, bare sett på alle de rare plantenavnene, snust på blomster, gått i plantetunellene og holdt øye med fiskene i dammen.

    Også var det så koselig at Donaji trossa pollenallergien og ble med, for det er ganske fint å være i botanisk hage med noen som blir lika gira som meg på alt som minner om eventyr.

    _MG_2449b

    _MG_2458b

    280615-2

    _MG_2461b

    _MG_2470b

    undertreet-bw

    Donaji ville så gjerne klatre i dette treet, men det var visst ikke lov. :(

    _MG_2487b

    280615-3

    _MG_2512b

    280615-4

    Dette er min favorittdel: fjellhagen.

    280615-5

    _MG_2605b

    280615-6

    _MG_2637b

    _MG_2638b

    _MG_2650b

    280615-7