• Jeg har en mastergrad!

    Master

    Jeg var så himla, himla glad da jeg kom tilbake til lesesalen i går etter å ha forsvart masteroppgaven. Måtte sukke høyt innimellom bare for å ta igjen pusten da jeg ringte for å fortelle at nå, nå er jeg ferdig. Slukte ned latterhikst da jeg satt på bussen hjemover og tenkte over at det gikk så umåtelig mye bedre enn jeg hadde trodd det skulle gå.

    Om kvelden feira jeg med en sugerørdrink sammen med jentene i klassen før vi dro på instituttet sin sommerfest med resten av gjengen og fikk snasne diplomer. I dag våkna jeg til sol – og til starten av sommerferien og resten av livet. Det er vel ikke bare bare det heller. Men akkurat nå tror jeg det skal gå fint, jeg!


  • Jeg fikk spørsmål i kommentarfeltet om jeg kunne skrive litt om hverdagen min som masterstudent, om hvordan jeg strukturerer dagene og om hvordan jeg jobber – og det kan jeg jo!

    Det er jo litt skummelt å bli overlatt til seg selv med en tilsynelatende uoverkommelig oppgave å skrive. Hvor starter man liksom, når man har fem måneder man står helt fritt til å disponere selv? Ikke bare bare å holde seg selv i nakkeskinnet og skape seg noen gode rutiner. Men det er nesten det man må gjøre hvis man har planer om å levere en bra oppgave innen fristen – bare komme i gang, ta noen skritt på veien hver dag.

    Kristine Graneng

    Om å komme i gang og om arbeidsdagen min

    De beste dagene er de når jeg har tid til gode til å stresse ned før jeg drar opp på lesesalen. Aller helst med en kopp kaffe og noen artikler i Dag og Tid eller noen sider i ei bok jeg leser. Derfor ringer som regel vekkerklokka mi en gang mellom seks og sju, så jeg kan starte arbeidsdagen mellom åtte og ni, alt etter når jeg får somla meg ut døra. Jeg jobber aller best på formiddagen, så da er det greit å komme seg opp på lesesalen i rett tid. Dessuten føles det i hvert fall som om man har ekstra god tid til pauser når man er tidlig oppe. Må ha ti-pausen min, finne meg noe å knaske på, henge ute i gangen ved vannkokeren mens jeg venter på å få fylt tekoppen. Også en skikkelig god lunsjpause. Så viktig når hjernen jobber på høygir hele dagen.

    Hvor lange dagene blir varierer mye for min del. Aller helst skulle jeg ønske jeg kunne sitte på lesesalen til fire hver dag, men jeg har en kropp som går i protestmodus når det blir for mye. Da er det bare å høre etter (prøver i det minste å lære meg å gjøre det). Så stort sett jobber jeg til to, kanskje litt lenger, også tar jeg heller igjen noen timer her og der når det passer, enten i helgene eller om kvelden. Jeg tenker det kanskje blir enklere å ha lengre dager etter hvert også, når den mest intensive perioden med lesing er over?

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Om å planlegge (og om å gjennomføre)

    De fleste dagene er jeg jo nødt til å fylle selv, selv om det heldigvis er noen dager i blant med veiledningsmøter, kurs og spennende foredrag på universitetet. Stort sett starter jeg uka med å lage en slags plan for hva jeg vil gjøre. Denne uka, for eksempel, så står det at jeg skal gjøre ferdig utkastet mitt til litteraturgjennomgangen, starte med datainnsamling og begynne å lese på tekster til teorikapittelet. Plana mi fyller jeg ut hver dag med mindre oppgaver, som å lese noen artikler eller sende noen e-poster eller plage folkene på biblioteket med spørsmål om hvor jeg får tak i ting. I tillegg har jeg noen større mål, slik som når jeg skal levere de neste utkastene til veilederen min og en dato for når førsteutkastet på hele oppgaven skal inn.

    Hittil har jeg stort sett lest en hel masse og skrevet veldig lite. Det er skikkelig vanskelig å holde oversikten når man skal pløye gjennom så mye. Mange tekster som er relevante og nesten like mange tekster som det føles ut som jeg kaster bort tida si ved å lese. For å holde styr på alt har jeg laget meg et skjema inspirert av Jennifer (min beste studieinspirasjonsblogg!) slik at jeg veit hva som finnes i hvilken tekst, også skriver jeg ut de viktigste artiklene så jeg kan boltre meg med markeringstusj og skriblerier i margen for å merke av det som er mest for relevant for oppgaven. Det gjør livet mitt så mye enklere.

    Det er for så vidt kanskje betegnende for hele måten jeg jobber på. Jeg er et skikkelig vimsehode, tankene bare flyr rundt i et stort virrvarr, og ofte er det bra, men til tider blir det så mange av dem at det er vanskelig å holde styr. Så jeg er helt avhengig av ha en del struktur og retning for ikke å la det ta helt overhånd. For eksempel har jobba masse med skissa mi for å vite hvor jeg er på vei. Jeg lager disposisjoner for hver del av oppgaven, og de forandrer seg hele tiden, men da veit jeg i hvert fall hva jeg har å jobbe mot. Det er kanskje noe av det viktigste jeg har lært hittil òg, at det hele er en skikkelig stor prosess og at prosjektet forandrer seg hele tiden, jo lenger man kommer inn i det. Og det er det jeg synes gjør det så gøy å holde på med! Stadig noe nytt å oppdage, stadig noe nytt å lære!

     

    Les mer: Hvordan overleve eksamen


  • Nå om dagen sitter jeg time på time med nesa ned i pensumbøkene. Det er jo stort sett det jeg har gjort dette semesteret, skrevet oppgave etter oppgave, forsøkt å henge med i pensum, men nå har virkelig eksamenstida senka seg. Helt ærlig synes jeg det er litt gøy (er det lov til å si det?). Konkurranseinstinktet mitt våkner for alvor til liv når eksamen nærmer seg, også er det så fint å lære. Oppdage noe nytt, merke at det er noe som har festa seg de siste månedene.

    Samtidig er det dager der jeg vil grave ansiktet ned i puta, ligge i senga til langt på dag og håpe på at de skumle eksamenene som virker så fryktelig uoverkommelige ordner seg av seg selv. Etter fem år med eksamenstid to ganger i året har jeg heldigvis lært meg noen tips slik at eksamenstida blir nokså overkommelig.

    Kristine Graneng

    Hvordan jeg leser

    Leseplan

    Det første jeg gjør når jeg begynner eksamensperioden, er å lage en leseplan for å få oversikt over hvor mye jeg må lese før eksamen. Det er så godt å ha en plan for å se at ting går opp når det er flere eksamener å lese til på én gang eller når pensum synes helt uoverkommelig.

    Jeg deler pensum opp etter tema (som regel er forelesningene også delt opp etter tema, så da tar jeg utgangspunkt i dem), for så å føre opp tekstene på pensum for hver dag slik at jeg veit hva jeg skal lese. Hvis det blir altfor mye på kort tid, så plukker jeg ut det viktigste (NB! Få med deg den oppsummerende forelesninga, så veit du hva det er!) og skumleser resten.

    Det kan for eksempel se sånn ut (#denkjensla når man kan stryke ut det man har lest):

    Kristine Graneng

    Notater

    Når jeg leser en tekst for første gang, tar jeg alltid notater. Da skriver jeg ned de viktigste elementene i teksten i stikkordsform. Hvis det er en artikkel, skriver jeg først og fremst ned hva hovedargumentet er og hvordan det er underbygd. Jeg bruker også å notere i margen når det er noe jeg lurer på eller er uenig i.

    Stort sett prøver jeg å ha lest pensum før forelesningene. Det er så verdt det, synes jeg, når man kan henge med i forelesningene og spørre hvis det er noe man lurer på. Også er det så godt når eksamensperioden kommer og det meste er lest, så jeg bare kan gå tilbake til notatene mine for å se hva som sto i stedet for å pløye gjennom alt av pensum i løpet av noen uker.

    Jeg elsker følelsen av tusjpenn som sklir over svart papir (nykjøpte, spisse Staedtler triplus fineliner <3), så jeg tar aller helst notater for hånd, både når jeg leser og på forelesninger. Noen ganger lager jeg små illustrasjoner og streker under med fine farger for å huske bedre. Minus er at det ikke går an å søke i notatene etterpå, men når det ikke er snakk om notater for mer enn ett semester, bruker det å gå helt fint.

    Tankekart

    Mitt kanskje smarteste eksamenstips (sånn bortsett fra å i det hele tatt lese til eksamen): Etter å ha lest tekstene til et tema, lag tankekart! I mine har jeg med det aller viktigste – det jeg tror det er en sjanse for at jeg får bruk for på eksamensdagen. Det er så mye enklere å få oversikt og å huske når man sorterer ting. Jeg kategoriserer (med nummer!), trekker linjer for å illustrere sammenhenger, markerer ulike konsekvenser og tegner opp fordeler og ulemper til forskjellige punkter. Bruk i hvert fall et ark i A4-størrelse eller enda større, hvis du skriver stort. Og hvis du har en passende partner in crime eller to som tar samme emne som deg, lag et digert tankekart over hele kjøkkenbordet og inviter på besøk for å fylle ut alle kriker og kroker. Det redda ex.phil-eksamenen min. (Står fremdeles i takknemlighetsgjeld til Ida for den D-en.)

    Når jeg har laga tankekart, bruker jeg å se på gamle eksamensspørsmål eller problemstillinger fra forelesningene og svare på dem ved å se på tankekartene – ganske greit, i stedet for å måtte bla seg gjennom mange sider med notater!

    Snakk det ut

    Når jeg først har fått noe inn i hodet, hjelper det meg skikkelig å snakke det ut. Jeg plager mamma/pappa/kjæresten/venner med britiske statsministere, eurokrise og politiske begreper til de sikkert blir ganske lei av meg, men det fine er at da er man nødt til å forklare det på en måte som andre også kan forstå. Da er det så mye enklere å huske og forklare det på eksamen også.

    Hvis du er så heldig å kjenne en gjeng i klassen, er det dessuten kjempekjekt å arrangere kollokvie for å diskutere pensum, eventuelt gjøre noe litt mer kreativt. Eksamenstida mi våren 2015 er fremdeles den beste jeg har hatt fordi vi var en så fin gjeng i tyskklassen som hadde kollokvier der vi spilte Activity (som Alias, bare med mime- og tegne-runder i tillegg til å forklare ordene muntlig) med begreper og tyske ord. Det er nesten så gøy at du glemmer at du øver til eksamen – prøv det!

    Kristine Graneng

    Hvordan finne konsentrasjonen

    Noen ganger skjer det noe magisk når det nærmer seg desember eller mai. Plutselig finner man leseroen – flowen, den man har leita etter hele semesteret. Men noen ganger dukker den ikke opp i det hele tatt. Det hjelper liksom lite om man har aldri så gode lesestrategier hvis man ikke får lest noe. Konsentrasjonen har det med å fordufte når man trenger det som mest – da må man iverksette tiltak.

    Rutiner

    Jeg fungerer aller best med faste rutiner. De mest produktive lesetimene for meg er fra åtte om morgenen og til lunsj. I ti-tida tar jeg en pause for å fylle tekoppen og oppdatere meg på hva som skjer i verden, før det blir lunsj litt senere. Det aller beste med å ha gode rutiner og å komme i gang til rett tid er dessuten at det er så mye enklere å ta seg ordentlig fri da når man er ferdig for dagen, enten når man har arbeida så mange timer som man hadde tenkt eller er ferdig med det som sto på plana.

    Arbeidsplassen

    Det er skikkelig viktig å ha en god og trivelig plass å arbeide på der man ikke blir distrahert av så mye. For meg er det viktig å ha det meste i nærheten når jeg trenger det – varmt vann, te og kaffe, noe å spise på, bøkene, skrivesaker. Jeg synes også det er kjekt å jobbe et sted hvor det også er andre som jobber og der det er lett å gå bort og ta seg pause. Også må jeg gjøre plassen min til mobilfri sone – jeg setter telefonen i flymodus, samme hvor jeg er, ellers er det ganske sikkert at jeg havner på avveie hvis jeg finner på å skulle sjekke klokka.

    Helt fra jeg begynte å studere har jeg stort sett tilbragt mesteparten av eksamenstida ved skrivebordet på rommet mitt, aller mest fordi jeg har vært avhengig av å kunne slappe av ordentlig når jeg har tatt pauser og også fordi det er litt stress å dra meg seg alt av bøker og andre ting opp på biblioteket hver dag, men nå er jeg så heldig at jeg har fått lesesalplass som jeg har flytta inn på, der jeg har alt jeg trenger og det i tillegg er andre folk som knatrer på tastaturer og blar i bøker, sånn at jeg føler meg passe teit hvis jeg gjør andre ting enn det jeg egentlig skal gjøre. Men om kveldene, da tenner jeg fremdeles telys på rommet mitt, lager en stor kopp te og leser ved skrivebordet mitt. Eksamenslesing skal være litt koselig altså, særlig i de mørkeste månedene.

    Leselyder

    Jeg liker det aller best når det er litt lyder rundt meg. Da løper liksom ikke tankene like fort av sted som når det er helt stille og jeg på en måte må fylle den stillheten med noe. Det beste er å ha lyder av folk rundt meg, men når jeg trenger noe ekstra bruker jeg enten å høre på musikk (jazz, klassisk eller soundtrack fra filmer) eller lydeffekter. Det aller beste er å late som om du sitter på biblioteket på Galtvort.

    Nødløsninger (apper)

    De dagene jeg overhodet ikke klarer å konsentrere meg, har jeg to supertriks jeg tyr til. Det første er appen Block & Flow, som deler arbeidet ditt opp i 25 minutters-bolker. Etter å ha jobba en bolk, så får du en liten pause, også er det på’n igjen. Det fungerer skikkelig godt når det er vanskelig å komme i gang. Det andre tipset er SelfControl, som er et dataprogram som blokkerer sider du ikke trenger gå inn på. Aner ikke hvor mange ganger jeg har sjekka ordboka og endt opp på facebook.

    Ikke les!

    Ikke hele tiden i hvert fall! De fleste av oss veit vel hvor viktig det er at kroppen skal ha det bra for at hjernen skal fungere: spis ordentlig mat, drikk masse vann og rør på kroppen. Men det som er like viktig, er å stresse ned i blant. Av og til kan det kjennes som om man svømmer i eksamensstoff. Da er det så viktig å finne på noe annet – å bare la være å lese ei lita stund.

    Gjør ting som ikke er å lese
    Det jeg synes er aller kjedeligst med eksamenstida er ikke de mange timene over bøkene, men hvor avkobla og utilgjengelige alle blir. For meg er det superviktig å gjøre noe annet, også når eksamen nærmer seg – det er jo uansett begrensa hvor mye man kan putte inn i hodet og samtidig forvente at det kommer ut når man trenger det. Hjernen trenger litt tid til å prosessere det som kommer inn. Derfor prøver jeg å fylle kveldene med ting – med filmkvelder og teaterbesøk, strikkeprosjekt og turer. Sånt som man blir glad av! Den aller beste avkoblinga mi er pilates – det er så godt å måtte konsentrere seg så hardt om sin egen kropp at alle andre tanker forsvinner.

    Den hellige dagen før eksamen
    Med mindre det er skikkelig krise, så er dagen før eksamen hellig for meg. Da gjør jeg ingenting som har med eksamen å gjøre. Jeg ser tv-serier, leser ei fin bok, går en lang tur, lager god mat eller drar på trening. Hjernen trenger ordentlig tid til å koble av hvis den skal være klar for eksamen, tror jeg, og jo mindre stressa man er, desto enklere blir det å være våken og opplagt og klar til dyst dagen etter.

    Noen ord til slutt

    Noen ganger gnager stresset og alt synes umulig samme hvor flink man har vært resten av semesteret. Da er det viktig å huske på at det er bare en eksamen. Om det ikke går så bra som man har tenkt, løser det seg alltids på et vis. Og hvis man bare puster ekstra godt med magen, lufter frustrasjonen med noen, får en god klem, så forsvinner som regel det verste stresset.

    Lykke til på eksamen, de av dere som det gjelder! Og skriv gjerne i kommentarfeltet om dere også har noen gode eksamenstips på lur, har noe smart dere gjør når for å koble av eller trenger å lufte litt frustrasjon!


  • Jeg har alltid tenkt på å studere utenlands. Da jeg var ferdig på videregående, var plana å studere ett år engelsk på NTNU før jeg skulle videre – helst til Storbritannia for å studere kreativ skriving eller journalistikk. Slik gikk det jo ikke. Livet tusler jo og går og plutselig har det ikke bare tatt noen små skritt, men det har gått hele fire år, og man sitter der med en bachelorgrad, og det du drømte om da du var 18 år er fremdeles bare en fjern drøm.

    På tide å gjøre noe med det, med andre ord.

    Litt bakgrunnsinfo:
    Jeg går master i Europastudier på NTNU, og det andre semesteret er lagt opp til at man helst skal komme seg ut – enten på utveksling eller på et praktikantopphold. Så jeg tok tak i utvekslingsdrømmen og dro til München, Tyskland, for å studere statsvitenskap på LMU.

    Jeg er så utrolig glad for at jeg dro, så nå kommer noen tanker og tips fra ei som til slutt kom seg ut, i håp om at andre som tviler litt også bare gjør det – reiser ut og opplever verden!

    Kristine Graneng – utveksling

    Hvorfor dra på utveksling?

    Det finnes så mange gode grunner til å dra på utveksling. De jeg synes er viktigst sånn i ettertid er disse:

    Opplev en annen kultur. De store tingene, som hvor mye vanskeligere det er å kommunisere når man ikke kan snakke sitt eget språk eller å finne ut at det går an å ha helt andre syn på verden enn det du selv har. Og de små tingene, som at kassene på butikken ikke har noe rullebånd på slutten, slik at man må pakke varene etterhvert som de kommer (stress!), men at de bak kassa alltid sier «ha en fin dag!» før du går; at folk kan stoppe opp på gata og snakke med vilt fremmede om hva babyene deres heter eller hvor de er på vei.

    Bli kjent med nye folk. Det er sant det de sier om at det er vanskelig å bli kjent med de innfødte. Jeg tipper dessuten at både nordmenn og tyskere ligger ganske høyt på lista over folk som er vanskelig å bli kjent med, særlig når man bare er på besøk en kort periode. Men selv om det kan være litt kjipt hvis du er den eneste utvekslingsstudenten i klassen og ikke aner hvordan du skal ta initiativ til å bli kjent med de andre, så er det rimelig enkelt å få kontakt med andre som også er på utveksling. Nå har jeg plutselig venner fra hele verden – fra Russland og Brasil, Italia og Danmark, fra Thailand og Kina og en hel del andre land.

    (Også ble jeg jo kjent med noen tyskere også, så det går jo an!)

    Få nye perspektiver på faget ditt. Det er kanskje ikke alle som synes det er like viktig, men for meg var det en av hovedgrunnene til at jeg ville ut. Ikke bare er det nyttig å få noen nye innfallsvinkler på faget – på hvilke temaer som er viktige, på hvilke teorier som blir brukt, også lignende – men det var også virkelig en tankevekker hvordan undervisninga fungerte. Jeg hadde bare seminarer, som forutsatte at man hadde lest pensum i forkant av timene, og tyskerne var veldig mye ivrigere på å diskutere og delta i seminarene enn det vi er her. Så motiverende!

    Men hvorhen, da?

    Det var i hovedsak tre grunner til at jeg valgte å dra til München. For det første ville jeg til Tyskland, både fordi det er det landet som kanskje i aller høyest grad definerer EU og fordi jeg ville lære språket bedre. For det andre har jeg alltid hatt lyst til å besøke Alpene og området rundt. Den tredje grunnen var nok at jeg hadde ei venninne som var der, noe som gjorde at det føltes så utrolig mye tryggere å dra.

    Uansett tror jeg det er viktig å være bevisst på hvor man vil hen og at det er i tråd med hvorfor man ønsker å dra. Jeg ville for eksempel aldri dratt på utveksling til Norge for å feste et halvår (med mindre jeg var langt over gjennomsnittlig rik). Hør med rådgiverne på universitetet og med folk du kjenner som har vært på utveksling om hva de synes, undersøk hvordan universitetet du vurderer blir plassert i forskjellige tester, sjekk hvilke fag du har muligheter til å ta, osv.

    Kristine Graneng – utveksling

    Spiiking ænåther længvidsj

    Å snakke et annet språk er noe av det skumleste jeg veit om. Jeg blir så fryktelig usikker, selv om jeg innerst inne et sted veit at jeg klarer det helt fint hvis jeg bare hopper i det og ikke gir usikkerheten så mye plass. Hadde det ikke vært for den måneden jeg var på språkkurs i Kiel for snart to år siden, veit jeg fremdeles ikke om jeg hadde turt å dra, men jeg får det bare mer og mer innprenta for hver gang jeg åpner munnen og noe annet enn norsk kommer ut: Du må bare hive deg i det – det er ikke så farlig når man først kommer i gang!

    Før studiestart hadde jeg satt meg ett mål: Jeg skulle si noe hvert eneste seminar. Så jeg rakk opp handa på hver eneste gang og stotra frem ett eller annet som jeg håpte betydde det jeg mente det skulle bety. Mulig at foreleserne og resten av studentene ble småirriterte av ho med merkelig aksent som innimellom sa helt det motsatte av det ho mente å si, men jeg var i hvert fall ikke ho som satt stille i en krok og aldri sa noe fordi ho ikke turte.

    Et annet tips, som jeg ikke ville vært foruten, er å ta et språkkurs. Jeg hadde et språk-/introduksjonskurs som ble arrangert av universitetet før semesteret starta. Det var ikke bare en fin oppvarming til studiestart, men det var også der jeg traff de fleste av vennene mine i München. Så har du tilbud om språkkurs, bruk det! (Lånekassen gir også et veldig bra stipend hvis kurset oppfyller kravene.)

    Å dra fra de hjemme

    Det vanskeligste med å dra var å dra fra de hjemme, syntes jeg. Fra familien, kjæresten min og venner. Tanken på at det skulle skje noe mens jeg var borte, å gå glipp av ting, å ende opp alene og ensom i en millionby. Men vil man ut, må man liksom bare bestemme seg for å gjøre det. Ellers blir det aldri noe av.

    Man hører liksom alltid så mange skrekkhistorier om avstandsforhold og om hvordan det alltid skjærer seg. Jeg synes det er så himla unødvendig. Man trenger jo ikke de historiene heller for å synes at det er tøft. Det er vanskelig å være langt unna folk man er glad i, uansett hvem det er, men det betyr ikke at det ikke går bra for dét. For min del gikk det i hvert fall så greit som jeg tror det kan gå. Det som hjalp meg når det var litt ekstra tungt, var å ha en plan for når vi skulle sees igjen, å kunne dele små ting fra hverdagen og å prøve å bruke tiden min alene til sånt som jeg kanskje eller ikke ville ha gjort. Likevel lå savnet noen ganger som noe stort og vondt i hele kroppen – men jeg tenker det kan være fint å kjenne på det òg innimellom. Det trenger ikke være så dumt å savne noen man er glad i.

    Spørsmål? Noe annet studierelatert dere lurer på? Har dere vært på utveksling/bodd i utlandet for en periode?