Det er julaftens morgen. Raja ligger og snorker under kjøkkenbordet, Gråpus stryker seg inntil pysjamasbeina mine mens jeg står og fyller kaffekoppen. Og ute ligger det et tynt, tynt lag snø.
Fredag var årets siste arbeidsdag, og siden jeg sendte den siste e-posten fredag ettermiddag har jeg prøvd å gjøre det beste ut av førjulsstresset. Vi har hatt besøk av venner og av smånisser, spist lussekatter og spilt brettspill innimellom slagene. I går bakte jeg pepperkaker av en deig som syntes å aldri ta slutt. En hel haug med snøfnugg og sauer og traktorer. De har vi lagt i verdens koseligste kakebokser som vi fant i kjelleren. Petter kjørte bort til naboen med juletreskogen i går ettermiddag, og han kom tilbake med tre flotte graner på lasteplanet. Nå står ett av dem i stua, fremdeles upynta bortsett fra badenissen min som allerede har fått plass. Og i går spiste vi lutefiskmiddag, slik jeg bestandig har gjort lillejulaften hjemme, før vi så Grevinnen og Hovmesteren og tusla bort til naboene for å være julenisser selv.
Det er min første julaften hjemmefra. Familien er spredt utover halve landet og føles så langt unna, selv om det bare er noen dager til jeg skal se dem igjen. Det er vel en tid for det òg – å kaste om på juletradisjonene og lage noen nye. Men, noen tradisjoner tviholder jeg på. Slik som risengrynsgrøten med mandel og marsipangris midt på dagen julaften. Så om bare noen timer, når dagen er på sitt lyseste, kommer familien til Petter inn døra for å feire jul med oss. Jeg gleder meg!
Men før det skal jeg vaske gulvet og pynte tre. Håper dere alle får en vidunderlig dag! Vi snakkes en gang etter at julefreden har senket seg.
Riktig god jul! ?
