Vi har kjørt gjennom Vågå på vei til Sogn sikkert hver eneste sommer siden vi flytta til Trøndelag, men så vidt jeg husker aldri stoppa. Bare kjørt gjennom rundkjøringa og videre langs Vågåvatnet, kanskje en svipptur gjennom sentrum en og annen gang. Men fredag for ei uke sida var Vågåmo bestemmelsessted, og vi hoppa ut av bilen som var så varm at t-skjorteryggene klistra seg til setene og landa i en lun sommerkveld med kortspilling og rødvin og bra selskap.
Lørdag formiddag skulle vi videre over fjellet, men først tok vi turen over til Lom og dette. Gamle steinbygg, knudrete trær og hester beitende på enga nedenfor.
Vips! så var vi på fjellet. Kjørte hele turen med vinduene og takluka, og nesten dørene, åpne, men her oppe mente Petter omsider det var levelige temperaturer. Vi stoppa dessuten på Sognefjellshytta (som jeg også alltid bare har kjørt forbi, men koselig jo!) for å drikke kaffe med tante og onkel og søskenbarna som var på vei i motsatt retning.
Hurrungane! Like før jeg tok dette bildet hadde jeg fått øye på en sau, så jeg ba pent om vi kunne stoppe.
Hei der! Fjell og sauer er det fineste som finnes, særlig i kombinasjon.
Til slutt kom vi oss ned til Fortun og bare en liten halvtime senere kunne vi parkere bilen og klemme besta.