Hjemlengsel og epleskiver

Fuglene kvitrer utenfor kontorvinduet mens jeg får meldinger om snøstorm hjemmefra. Hvit støy og lengsel etter vår. Likevel er det en annen lengsel som kommer smygende på meg her. Midt i blant varme solstråler og vårblomster kjenner jeg at jeg savner alt hjemme på en sånn måte som stikker litt. Kanskje er det nettopp når kontrastene blir så store at hjemlengselen ligger mest på lur. Fordi det er litt som om jeg lever i en egen verden her mens alt der hjemme foregår i en annen.

Uansett er det ikke så lenge jeg skal hjem noen uker. Og inntil da skal jeg nyte den engelske vårverdenen så godt jeg kan. Dette er slikt som fikk hjemlengselen på avstand i forrige uke:

– Epleskiver med mandelsmør.

– Det gamle biblioteket på jobb som er akkurat slik jeg forestiller meg at engelske bibliotek skal se ut. Med brune bokhyller langs veggene, et gammelt bestefarsur og vinduer fra tak til gulv med utsikt ned på den lille parken.

– Å legge planer for de neste månedene. Sende e-poster til spennende folk jeg kan tenke meg å prate med og vente spent på svar. Søke opp steder som jeg kan drømme meg bort i – grønne åser og små steinhus – og sjekke om det går et tog dit.

– Lunsj under kirsebærtreet.

– Å gå ut fra togstasjonen i Manchester om formiddagen lørdag med «Suddenly I See» i øreklokkene. Og å avslutte kvelden med den samme sangen, bare i et fullt konsertlokale med buet tak og ei av de kuleste damene i verden på scenen.


Kategorier: