• Året ruller på. Det merkes at semesteret begynner å nærme seg slutten på universitetet. Mitt eget store skriveprosjekt har også begynt å få fart igjen, etter en måneds pause. Samtidig prøver jeg å holde på gode rutiner og stresse ned. Om morgenen, en kopp te og noen sider i ei bok. Denne uka leste jeg ferdig Jens Stoltenberg sin biografi om årene i Nato. En fryd å lese. Om kvelden, en tur på trening eller en avtale med venner.

    En av kveldene denne uka var jeg på kino igjen. Torsdag begynte en norsk filmfestival på Babylon (med det veldig kreative navnet Nor-Way). Aslaug og jeg så La elva leve, med konsert med Ella Marie Hætta Isaksen rett etter. Jeg har sett den før (tror den ligger på Filmoteket!), men det er noe eget med å se den på lerretet. Det var en sterk opplevelse. Og konserten etterpå var magisk.

    I går gjorde jeg noe jeg har tenkt jeg skulle gjort lenge: kjøpte knapper til noen jakker jeg har strikka. Det var på tide. Ei av dem har vært knappeløs i i hvert fall fire år. Jeg fikk tips om at det finnes en butikk i Uhlandstraße, Knopf & Schnalle. Da jeg kom inn, ble jeg møtt av ei lita eldre dame. Jeg henta jakkene mine opp fra sekken og hun plukka esker med knapper ned fra hyllene. Da jeg foreslo brunmelerte knapper til den grå jakka mi, brøt hun ut «Das können Sie nicht ernst meinen!» og rista på hodet. Det kan du virkelig ikke mene. Klar beskjed. Hun hadde et poeng. Det ble helgrå knapper.

    I dag var jeg tur på trening før jeg tok opp igjen søndagsrutinen – kaffe og kake på Café Wild. Jeg satt ute. Modig, sa noen av de som gikk forbi. Jeg kommer fra Norge, svarte jeg, med glimt i øyet. Jeg leste de første kapitlene i How democracies die av Levitsky og Ziblatt. Svaret på boka si første setning, er demokratiet vårt i fare, er et entydig ja. Budskapet deres – i hvert fall det som sitter igjen etter de første kapitlene – er viktigheten av ikke å slippe autoritære krefter til og normalisere dem. Det er et budskap som burde være allment kjent, men som gang på gang viser seg å være vanskelig i praksis. Jeg er spent på hva som kommer til å skje her i Tyskland dette året.

    Nå skal jeg feste knapper og lage noe god mat, før jeg skal på jazzklubben i nabolaget og høre en hyllest til Billie Holiday. Håper dere har en god søndag!


    Kategori: , , ,
  • 13. oktober

    Oktober i Berlin begynner å kjennes som oktober. Kald vind. Jeg har henta frem lua fra innerst i skapet. Høstfargene har klatret opp i trærne i løpet av uka. Jeg ser jenter på U-Bahnen i lange skinnkåper med Intermezzo stikkende opp fra veska. Tenker på de bøkene jeg har hjemme som jeg burde lese først. Tenker at jeg trenger nye sko når det blir kaldere. En dag det er sol på ettermiddagen, stopper jeg ved kafeen som ligger langs sykkelruta, sitter ute med en kopp kaffe til de stenger. Fredag kveld er jeg på kontoret, trykker send på et stykke arbeid og slår av lyset. Drar til Kreuzberg og drikker et glass helt middels husets rødvin. Ei dame spør om jeg er fransk, jeg svarer at jeg er fra ei lita bygd i Norge, ca. 600 innbyggere. Ho forteller at ho kommer fra et lite sted i Sør-Tyskland, ca. 1400 innbyggere. Jeg hører José James hylle de gamle jazzstjernene. Han er mindre enn jeg hadde sett for meg, men stemmen er fortsatt stor.


    Kategori: ,
  • Novemberlyset

    Når ble det november? Når ble det så mørkt? Det er som om høsten springer forbi.

    Så nå tvinger jeg meg selv til å stoppe opp litt og ta vare på noen av de øyeblikkene som bare smetter forbi hvis ikke.

    – Slik som lyset over marinen en formiddag på vei til jobb. Viktig å ta inn de glimtene av sol man får nå i november.

    – Å oppdage at Jonas Alaska sitt nye album, Girl, lå i Spotify fredag morgen. Perfekt start på helga. Fra å være litt skeptisk til den nye retninga hans, har jeg blitt relativt overbevist. Vil danse til dette i vinter.

    – En kald morgen da hadde noen lagt igjen en hilsen i busskuret.

    – Sola som akkurat dukker frem under skyene før den går ned. Et sånt øyeblikk som ikke lar seg fange så godt fra et bussvindu, men som er verdt å spare på likevel. Fulgt av en tanke om at det hadde vært fint med en ettermiddag i marka, med solnedgang og kakao på termos.

    – Inneversjonen av novemberlys – gresskargnocchi med en solid klatt smør. Med tente stearinlys mot mørke vinduer og siste rest av eple- og aroniasafta jeg kjøpte i Askim i sommer med høstens søndagsmiddager i tankene.


    Kategori: ,
  • Ventende i vinduet

    Det glitrer ute i novembermørket. Snøen har forsvunnet igjen, men minusgradene lager frostroser på vinduene, pakker bakken inn i et lag av rim og har laget fløyel av fjorden hele dagen. Jeg kjørte hjem fra byen for ei lita time siden. Da jeg åpna bildøra kom Arkibald og ville være med inn, sprang mellom beina mine oppover mot inngangsdøra. Oppe i kjøkkenvinduet sto Rajsa som vanlig og fulgte med. Ho står alltid der når jeg kommer kjørende inn på tunet. Det er så koselig å komme hjem til – selv om det som venter inne er ei vedkorg tømt utover kjøkkengulvet og en eggekartong revet i hundre biter. Slikt noe kan man jo tilgi.

    Arkibald

    Det har vært ei rolig helg her på gården. Etter en liten kjøretur for å ta bilder i går formiddag, har jeg mest vært inne. Drukket kakao og strikka på julegaver. Hatt et halvt øye på sesongens første hopprenn. Gjort unna noe av det som det ikke ble tid til i ukedagene.

    Men i kveld var jeg altså en sving innom byen.

    Vi skulle på kino med lillesøster som ble 20 i går. Før det dro jeg med meg pappa på Uendelige landskap, utstillinga med bilder av Harald Sohlberg som åpnet i kunstmuseet i går. Så fortryllende fargene er i bildene hans! Og så stort Vinternatt i Rondane er i virkeligheten! Det hadde jeg slett ikke trodd. Utstillinga skal holde hus på Trondheim Kunstmuseums galleri på Gråmølna frem til begynnelsen av februar. Kaffe og pepperkaker var dessuten inkludert i billetten.

    Vinterdag ved Rondane. Fra da vi besøkte Sohlbergplassen i oktober.

    Ei veldig fin avrunding på ei ganske vanlig uke. Ønsker dere ei fin kommende uke!


    Kategori:
  • Uka som var

    Sauer

    – De morgenene det er så vakkert at jeg må stoppe på vei til jobb. Når sola så vidt bryter gjennom skydekket over Vassfjellet, snøen ligger som et kniplingsduk over bygda og det står noen rådyr og beiter borti åkerkanten.

    – Julesangene vi har begynt å synge i koret. Jeg gikk en hel dag forrige uke og sang på Romjulsdrøm. En sku ha vørri fire år i romjuln. Da julelysa brente dagen lang. Det er kanskje den koseligste julesangen jeg kan.

    Sauer

    – En formiddagstur for å hilse på naboene som kom flyttende til sletta i løpet av sommeren. De er de mest sjarmerende naboene man kan tenke seg.

    – Lørdag i byen med mamma. Gå i bruktbutikker og se på julepynt, spise god lunsj på Bakklandet og tusle rundt i gatene og legge merke til hus man aldri har lagt merke til før.

    Sauer

    – Agnes Ravatn på biblioteket en fredagskveld. I egen morsomme person. Og jeg som er så glad for at jeg helt fint klarer å dra på slikt alene (selv om det jo er enda koseligere med selskap), for tenk så mye man går glipp av hvis man alltid er avhengig av å være to.

     


    Kategori: