Høstgleder

Sauesanking

Høst

Kantarell

Nå blir det høst igjen! Kalde morgener med dis over skogen og over åkrene, tente stearinlys på kjøkkenbordet og fyr i peisen. Høsten er alltid så spennende, synes jeg. Alltid noe nytt å se fram til! I år har jeg spart litt på sommerfuglene som følger med semesterstart til september, for da starter jeg i ny jobb, men nå begynner jeg virkelig å bli klar for den nye sesongen. Jeg funderer på hva jeg vil bruke tida mi på, hvilke nye rutiner som skal få plass i hverdagene og skribler inn ting i kalenderen. I morgen allerede skal jeg prøve noe nytt – da skal jeg på korøvelse. Har ikke sunget i kor siden videregående, men i høst tenkte jeg at jeg skulle se om det fungerer. Det er et puslespill å skulle få dagene til å gå opp med lang reisevei til og fra jobb og lite overskudd på ettermiddagene, men kanskje finnes det også plass til noteark og oppvarmingsøvelser. Jeg håper det.

Jeg må holde meg i ørene noen ganger for ikke å boble over av planer og prosjekter. Det er fort å gå på en smell, føle seg utilstrekkelig og mislykka når det ikke går som planlagt, selv om alle planene i utgangspunktet bare var gøy. Jeg sliter enda med det, selv om jeg øver meg hele tida. Så dette er en notis til meg selv: Kanskje kan det være vel så bra å bare henge på sofaen med strikketøyet og et halvt øye på en tv-serie som å gjennomføre de store planene jeg la for flere uker siden. Kanskje er det egentlig nok å bare glede seg til ting og glede seg over noe helt annet, noe mer kravløst og mindre krevende.

Men det er altså viktig å ha noe å glede seg til også, og dette er slikt jeg gleder meg til denne høsten:

– I september skal det være flere loppemarkeder her ute på bygda, og jeg skal på skattejakt! Jeg prøver å la være å kjøpe alt vi trenger nytt – det meste går det an å finne enda finere og billigere brukt, vil jeg tro. Jeg har skrevet meg ei lita liste over sånt jeg skal leite etter: serveringsboller til middagsbesøk, nattbord og fine kopper som er akkurat store nok til en liten kaffe med melk, blant annet. Jeg skal vise dere om jeg finner noen skatter.

– Snart er det tid for å hente sauene ned fra skogen igjen. I fjor høst var sauesankinga definitivt ett av høydepunktene – ingen tvil om at det skal gjentas i år! Så fint det blir å gå rundt i skogen en hel dag og lytte etter sauebjeller og ha gode pauser med trivelige folk.

– I fjor gikk jeg glipp av hele elgjakta fordi jeg satt inne og skreiv doktorgradssøknad. Det skal ikke skje i år. Det beste er å gå med hund. Det blir rart å gå på jakt uten Raja nå, den gamle elghunden på gården, men vi får heldigvis låne oss en hund som kan snuse opp elgen for oss. Å gå rundt i marka her i hælene på Petter er dessuten den beste måten å bli kjent med bygda på, selv om jeg nok aldri kommer til å lære meg hva alle stedene heter og hvor de egentlig er. Kanskje jeg skal ordne meg med et eget kart i år, så jeg kan skrive opp alle de artige navnene jeg ikke får til å uttale.

– Innhøstinga har jo vært i gang lenge, men nå har de virkelige godsakene også dukket opp i skogen. Jeg vil fylle fryseren med kantareller og blåbær i år også, i tillegg til alt det gode som finnes i hagen. Ekstra fint å ta fram noe jeg har plukka selv når vi skal ha elgsteik til søndagsmiddag i de mørkeste vintermånedene.

– Høsten er den beste kultursesongen, synes jeg. Å komme inn fra høststormene, finne seg plass i et trangt lokale med en kopp kakao eller et glass rødvin når det er noe spennende som skjer på scenen – det er kos! I høst gleder jeg meg til en masse gode arrangementer på Litteraturhuset her i Trondheim, til foredrag på Fremmedspråksuka, samtaler med forfattere på sakprosafestivalen, konserter på Dokkhuset, og til høstprogrammet på Trøndelag Teater. Det er så viktig å ha slikt å glede seg til når kveldene blir mørke.

– Det er ikke så lett å få til en ferietur sammen om sommeren, men om høsten, når alt av slått og kalving er over, da går det an. Jeg og Petter skal en tur til Bosnia i oktober, til en liten by i nord, ikke så langt unna grensa til Kroatia. Balkan har alltid føltes så langt unna, men det er jo likevel så nært oss, så det blir bra å endelig få reise dit, både for å møte folk der og for å bli bedre kjent med historien deres.

– Også skal jeg lære spansk i høst, endelig! Det finnes vel ikke noe bedre tidspunkt for å begynne å lære seg spansk enn når det er tid for ullsokker og store gensere. Jeg og noen venner har avtalt en kveld for spanske gloser og grammatikk – ¡Muy bueno!


Kategorier:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.