Kristine Graneng

Mandag for ei uke sida var jeg hos frisøren. Kanskje var det der det gikk galt, kanskje skulle jeg ikke ha gjort det. Det er mulig jeg er som Samson, at styrken min lå i håret, i hvert fall immunforsvaret, for ei uke etter at jeg la igjen halve håret mitt på et nyvaska frisørgulv, ligger jeg fremdeles i senga mi med influensa og synes litt synd på meg selv. På lørdag ble jeg dessuten 24, men følte meg mer som en 4-åring i trassalderen der jeg lå under dyna med rennende nese og var bitter hver gang noen skrev «håper du får en fin dag!» på facebook. (Jeg setter veldig pris på det i ettertid da, det skal være sagt!)

Det er ganske kjedelig å være syk, særlig når man i utgangspunktet har så store forventninger og planer, men noen ganger må man bare puste ut og tenke på det som er bra i stedet for på hva man skulle gjort og hvor man skulle vært. Så her er sånt jeg blir glad av, selv når jeg verken kommer meg hit eller dit med det aller første:

– kan drikke så mange kopper te jeg klarer
– god tid til å lære meg alle sangtekstene til Daniel Kvammen før konserten på fredag
– å tenke ut hvordan jeg skal ta igjen all bursdagsfeiringa. Med renter. (forslag mottas med takk!)
– lese noen sider videre i Magnet
– yatzy med enerne! og yatzy med sekserne etterpå, som kan settes over bonusstreken! (her går det an å spille med seg selv når man er syk)
– når Niklas Dyrhaug nesten vinner femmila i Holmenkollen
– har fått hybel i München!! slipper å bo på gata!!!
– pønske ut hva jeg skal finne på i München – og at det nesten er vår der når jeg kommer!!
– late som jeg er på kino i senga, med Netflix, M og popkorn
– feire at jeg orket å lage (og spise) middag med et glass cola til dessert
– lese Harry Potter hele dagen