Mens det synker inn

Ordene har forsvunnet litt for meg igjen, men det er kanskje fordi jeg nettopp sendte 5000 av dem av gårde i en e-post. Endelig er den siste eksamenen fra München overstått. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde tenkt, men nå er jeg ferdig. Ferdig, ferdig, ferdig. Prøver å la det synke inn.

Og mens det synker inn, så ser jeg litt på dette

Kristine Graneng

på lørdagsmorgenen som var så fin at jeg måtte stå opp for å ta en titt på den, for så å ta på meg ullundertøyet og liste meg ned i senga igjen med ei bok

Kristine Graneng

og så ble tidlig morgen til høstdag.

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Trærne i juletreskogen til naboen hadde fått røde merkelapper. Folk kommer og skriver navnet sitt på, og da veit de at det er et tre som står og venter på dem når julaften nærmer seg. Fint!

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Og turen endte nede ved huset i fjæra, i solsteiken og med en rykende kopp kakao som fikk en oktoberdag til å føles som påskeferie der vi satt og så fisken hoppe nede i fjorden. Da blir liksom eksamen milevis unna i hodet. Nå er den milevis unna på ordentlig også.


Kategorier: ,

5 kommentarer til “Mens det synker inn”

  1. Gratulerer så mye :D Himla bra jobba!

    Og du, jeg klarer ikke slutte å forelske meg i hjemstedet ditt. Utrolig vakkert. Du er heldig! Utsikten min fra leiligheten i Stockholm er en motorvei, haha.

    • Takk! :D
      Nå om dagen er utsikten min murvegg, presenning og arbeidsfolk – om det er noen trøst. Men prøver å suge til meg så mye fin utsikt som mulig når jeg har sjansen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.