Klokka er sju. Ute er det helt stille: ingen lyder, ingen bevegelser. Det er mørkt. Bare gatelysene lyser. Månen er gjemt bak skyene.
Akkurat nå er dette favorittiden min på dagen. Når alt er rolig og avventende, og jeg har en time til å drømme meg bort i en annen verden. Til å lese et kapittel eller to, mens jeg drikker morgenens første kopp med kaffe.
Før dagen virkelig tar fatt.