Kristine Graneng

  • Fire album for høstmørket

    Den siste måneden har det vært fast rituale noen kvelder i uka å lage en kopp te, krype opp i sofaen, sette på et album over den vesle høytaleren vi har stående i bokhylla og høre det fra start til slutt. Det er noe spesielt med å høre på musikk når det er mørkt ute. Lyden fyller omgivelsene på en annen måte, blir liksom større.

    Jeg har forsøkt å finne noen nye album å føye til høstrepertoaret mitt, som stort sett ellers består av gammel Coldplay, Norah Jones og Ella Fitzgerald som synger om kulda i New York. Vil helst at det skal være lavstemt og stort på samme tid, om det gir mening?

    Her er noen av skattene jeg har funnet i det siste.

    No Beginning No End 2 – José James
    Spotify

    José James har en helt fantastisk stemme. Jeg har hørt en del på noen av tolkningene hans av gamle jazzlåter tidligere – blant annet denne versjonen av Save your love for me – men ikke så mye utover det. Dette albumet er hakket mer lettstemt og lekent enn det jeg hadde hørt tidligere, men samtidig veldig avslappende. Må bare passe på at jeg ikke hører det rett før jeg skal legge meg, for da får jeg skikkelig lyst til å danse.

    Dogviolet – Laurel
    Spotify

    Laurel varma opp for KT Tunstall da jeg var på konsert i Manchester for et par år siden, og siden har flere av låtene hennes vært fast følge gjennom høsten og vinteren. Dette er sånt jeg vil høre på når jeg sitter på en buss hjem fra sentrum en hverdagskveld og regnet på ruta skinner i lyset fra billyktene.

    About You – Albin Lee Meldau
    Spotify

    Jeg fikk se dette klippet fra svenske Hver gang vi møtes tidligere i høst. Det er noe av det mest intense jeg har sett. Måtte søke opp Albin Lee Meldau etterpå, og siden har dette albumet gått på repeat.

    (Ada har dessuten tipsa meg om at han også har julesanger, så nå gleder jeg meg til desember.)

    New ways – Leif Vollebekk
    Spotify

    Dette er perfekt slå av for dagen-musikk. Stemningsfullt og mykt og litt monotont, men på en bra måte.

  • Lodalen i sol og regn

    I likhet med de fleste andre av våre landsmenn var også jeg i Loen i fjor sommer. Det var et sjokk først, å komme til sentrum i Loen etter ei ukes tid ved en lite befolket avstikker av Sognefjorden. I Loen var det ikke én parkeringsplass å oppdrive. Køen til skyliften syntes milelang. Men heldigvis skulle jeg videre inn, helt innerst i Lovatnet, for så å ta båten over, vekk fra trengselen.

    Det var sol da jeg kom, sol da jeg dro.

    Men dagen der imellom bød på regn, regn, regn. Krim foran peisen og hvile etter etappen dagen før.

    Skjønt også en dal som visselig er minst like magisk i regnvær som i solskinn. Finnes det et sted hvor grønt er grønnere enn Lodalen?

    ,

  • Astruptunet

    Det er vel ingen hemmelighet at jeg tiltrekkes av nasjonalromantikk og vakker natur. Så da jeg kom på at Astruptunet lå lagelig til på ruta mi i fjor, var det et selvskrevent stopp. Astruptunet, eller Sandalstrand som det opprinnelig het, var hjemmet til Nikolai Astrup (maleren, ikke ministeren). Der bodde han med kone og barn på begynnelsen av 1900-tallet, etter å ha lært seg malekunsten både i hovedstaden og utenlands. Det er ikke vanskelig å fatte at vestlandslandskapet og naturen her inviterer til å male. Og tunet ligger så utrolig flott til – i skråningen ned mot vannet, med en fantastisk fin hage, som også var en stor lidenskap for han.

    Her kan dere lese mer om Astrup og hjemmet hans.

    Jeg hadde ikke tid til en omvisning i byggene på stoppet mitt – men tid til en titt innom galleriet og til ei vaffelplate med utsikt til, det hadde jeg.

    ,

  • Fjell, sau og pelargonia

    Når jeg tenker tilbake på fjorårets ferietur, så er det med sølvskimmer og gullkant. Jeg tror ikke det er minnene som lurer meg heller. Jo visst var ikke været helt på min side. Det var overskyet og regn stort sett hver dag. Men alt annet var så fint – å møte venner igjen langs veien, etter en ganske ensom vår. Å kunne stoppe akkurat der jeg ville, når jeg ville. Friheten i velge ruta underveis. Ta avstikkere. Snarveier når det trengtes.

    Jeg delte en del av turen i fjor (alle innleggene ligger her), men nå følte jeg veldig for å dra fram flere av de bildene som bare har blitt liggende. Det går an å begynne å lengte etter sommerens ferie nå.

    Disse bildene ble tatt på vei fra Vetlefjorden til Jølster. Over Gaularfjellet, en stopp ved Likholefossen. Så over Rørvikfjellet, der jeg var over meg av begeistring for å finne tre av mine favoritter samlet på et sted – fjell, sau og lyserosa pelargoniaer i ei rødmalt stue.

    ,

  • Tantes Hage

    Disclaimer: Jeg driver ikke Tantes Hage – er bare ei som synes det er trivelig å ta en kopp kaffe der!

    Våren kommer nærmere – gult skinn over seljetrærne og sol som varmer vinterhvit hud. Og da frister det å ta tøysko på og rusle nedover mot byen. Det er takknemlig å bo i en by der det går an nå. Jeg tenker det gjelder å benytte seg av det når man kan – innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Så her kommer et tips til hva man kan gjøre en søndag i Trondheim når nypussede bygater og ei glitrende elv lokker.

    I fjor sommer åpna nemlig Tantes Hage, byens mest sjarmerende kafé, uten tvil! (Og det i en by med mange sjarmerende kafeer.) Jeg og Kari var innom en varm augustdag. Da bugna hagen av blomkarse og gresskar og alskens, og rundt sitteplassene var den fineste samlingen av pelargoniaer jeg har sett. Vi spiste is og hilste på hagens puddel. Og på hagens minigris og høns.

    Det er åpent i Tantes Hage på søndager. Fullt så blomstrende er den vel ikke helt enda, men det blir det helt sikkert om ikke lenge – og inntil da kan det også friste å drikke kaffe med blikket ned mot Nidelva.

    Det er en liten avdeling med gamle bruktting i hagen – så fint utvalg! Jeg fant et par småfat i stråmønster som ble med meg hjem, men når jeg ser dette bildet angrer jeg så smått på at jeg ikke også kjøpte denne mugga.