Mens jeg var hjemme på søndag, dro Petter nordover til Høylandet for å hente hjem et nytt tilskudd til gjengen på gården. Og da han kom og plukka meg opp inne i byen, titta det søteste jeg har sett ut bilvinduet. Rajsa. Ho lå rolig i fanget mitt hele veien tilbake, smøg snuten inn i armkroken min, mens jeg smelta helt.
Vi har ikke hatt hund på gården siden Raja nå, men har snakka om å skaffe oss en ny helghund nesten siden da. Og så ble det plutselig. Nå er vi i full gang med å lære det ene og det andre, både vi og hunden.
Hittil viser ho seg å være en bra solbærhund.
Så snill og fin! I hvert fall så lenge Arkibald holder seg unna. Om det går helt skeis med oppdragelsen, veit vi hvem vi skal skylde på.
Legg igjen en kommentar