Jeg går gjennom byen en kveld det er nesten tredve grader. Beina er støle etter å ha spilt fotball, på føttene har jeg blemmer og i låret har jeg en strekk, men jeg har akkurat dyppa tærne i isvannet i Eisbach og det siste kveldslyset faller over bygningene og i ansiktet mitt så jeg må skyve solbrillene ned på nesen. Det er sankthansaften og jeg er i München – langt unna bålbrenning ved sjøen og pølser på spidd, røyken som alltid flytter seg etter deg og motorbåtene som durer i det fjerne. Likevel er livet ganske fint. I handa har jeg en blomsterkvast: Hundekjeks, soleie, tusenfryd, kløver, løvetann, blåklokke og sankthansblomst. Og når jeg kommer hjem, skal jeg legge dem under puta og drømme søtt, eller kanskje fylle et eggeglass med vann og la dem få stå på kjøkkenbordet og minne om at det er sommer i morgen tidlig også. Sommer i morgen og sommer dagen etter og dagen etter der igjen. Sommer så langt øyet kan se.
Håper dere har en fin sankthans!
Translation:
Midsummer!