Kristine Graneng

Søndagen da jeg var hjemme skulle fotoklubben til pappa, Fosen Kameraklubb, på tur, og jeg sier jo stort sett aldri nei til en bra søndagstur, særlig når det er helt greit å ta bilder underveis. Målet var Stokkøya i Åfjord kommune, der jeg, til tross for at det bare er en liten båttur unna (men riktignok et godt stykke lenger med bil), aldri før hadde vært. Da var det på tide.

Kameraklubben i aksjon, i hvert fall de som hadde tid til å være med. Første stopp var et sted der fjellet åpnet seg mot havet og veien snirklet seg langs bergveggen.

Også stoppet vi på et utsiktspunkt. Havet, altså.

Også et tredje stopp, ved Stokksund kirke. Dette er ikke kirka da, bare et uthus av noe slag, men det var fint det òg.

I Stokksund (og sannsynligvis resten av landet òg) var det pinse- og konfirmasjonssøndag. Det er så fint når det liksom er fest i hele bygda.

Så var vi plutselig kommet forbi Stokkøya og helt til Linesøya, som er øya utafor. Her hadde vi en overraskende udokumentert rast med matpakke og veldig god sjokoladekake.

Før vi fortsatte helt til spissen av øya for å gå et stykke videre.

Til Øyholmen.

Jeg hørte lyden av sauebjeller og tenkte at de ville jeg hilse på (#kristine24år), så da klatret jeg opp på en topp mens resten gikk videre.

Sauene var ikke like interesserte i å hilse på meg.

Heldigvis var utsikten virkelig verdt det. Det er magisk når lyset treffer havet sånn.

På Øyholmen var det en tysk radarstasjon under andre verdenskrig, og man finner rester overalt – bunkere, betongvegger, rustne miner. Men her var jeg så sliten etter å ha sprunget etter sauer at jeg la meg ned på et betongtak med sola i ansiktet i stedet for å ta bilder.

Et siste bilde av havet måtte jeg ta da, før vi skulle dra tilbake til Stokkøya igjen. Så stort og så voldsomt, men samtidig så vakkert.

Fortsettelse følger.

Translation:
As I was home, my dad’s camera club went on a day trip to Stokkøya, an island close to home. I came with them, of course. Our first proper stop, apart from all the «oh, that would make a great shot!»-stops, was at Linesøya, an island situated outside of Stokkøya. There we went hiking and I went to say hello to some sheep, but they weren’t really interested.