Kristine Graneng

  • En moderne familie

    Boka er sponsa av Aschehoug

    Jeg tenkte jo jeg skulle skrive litt mer om bøker jeg leste i sommer, men så kom denne, første bok ut bokhøsten 2017, og da må de andre vente. Ei lita stund i hvert fall. Når Helga Flatland har skrevet ny bok, da slipper jeg alt. Og denne gangen var det virkelig verdt det.

    En moderne familie

    En moderne familie – Helga Flatland

    En moderne familie starter i Italia. Foreldrene, Sverre og Torill, har invitert med resten av familien for å feire Sverres 70-årsdag da de annonserer at de skal skilles. De har vokst fra hverandre, føler seg ferdige med familieprosjektet og er klare for en ny fase i livet. Tilbake står de tre søsknene Liv, Ellen og Håkon som vi følger gjennom boka.

    Det er to ting jeg liker spesielt godt med Helga Flatland. Noe av det som gjør Bli hvis du kan-triologien så bra, er måten hun forteller ulike opplevelser av de samme hendelsene, hvordan hun veksler mellom fortellinger i jeg-form som dreier seg rundt de samme situasjonene. Det tar hun også igjen i En moderne familie. Søsknenes perspektiv på foreldrenes skilsmisse og forholdet mellom de tre blir formidla på en måte som stiller spørsmål ved de forskjellige oppfatningen og perspektivene – helt uten at det føles gjentakende eller kjedelig.

    Og det henger sammen med det andre jeg liker så godt: måten Flatland tar tak i problemstillinger i samfunnet. I En moderne familie blir spørsmål rundt både familie- og kjærlighetsforhold lufta, uten at det føles påtrengende på noen måte, slik det fort kan bli. Et av mine favorittutdrag er dette, om Liv og Ellen sine syn på hva som er kjærlighet:

    En moderne familie

    Om En moderne familie setter standarden for bokhøsten, så lover det bra!

    Hva leser dere nå?

  • Boktips

    Sommeren bruker jo alltid å være den tiden på året da jeg pløyer meg gjennom bøker – og jo visst har jeg da lest en del i år òg, selv om det er på langt nær så mange skjønnlitterære bøker som det vanligvis er. Her kommer omtaler av noen av de beste! (Hva annet jeg har lest, kan dere se på goodreads – legg meg gjerne til hvis dere har bruker)

    Kristine Graneng

    Det finnes ingen helhet & Alle vil hjem, ingen vil tilbake – Helga Flatland

    Det er så mange som har spurt meg om Bli hvis du kan–triologien til Helga Flatland er verdt å lese, og når noen spør, svar jeg bare «Ja! Absolutt!». For er det en bokserie jeg virkelig anbefaler. Så ufattelig trist og gjenkjennelig, men samtidig tilstrekkelig hjertevarm til at man kommer seg gjennom.

    Den første boka har jeg skrevet om allerede etter at jeg leste den i vinter, og da jeg var hjemme i mai, kunne jeg ikke vente lenger, så jeg kjøpte med meg hele triologien for en hundrelapp på Ark (<3). De to siste bøkene handler enda mer om de som ble igjen i den lille bygda etter de tre guttene som dør i Afghanistan, og jeg veit ikke heilt hva jeg kan skrive uten å fortelle for mye, annet enn at man virkelig blir kjent med personene på godt og vondt. Dere må nesten lese dem selv.

    Parfymen – Patrick Süskind

    Parfymen er nesten en eneste lang beskrivelse av lukter, for hovedpersonen Jean-Baptiste Grenouille har en helt utrolig luktesans. Han blir født i slaktehaugen på fiskemarkedet, arbeider hos en garver og lærer seg å kjenne igjen alle luktene i Paris – helt til han en dag kommer over en lukt han aldri har kjent maken til og som setter alle andre lukter i skyggen.

    Parfymen (eller Das Parfum, som den heter på originalspråket) kjøpte jeg med meg hjem fra Kiel i fjor vinter, men det tok meg en liten evighet å komme ordentlig i gang fordi den er nokså tung å lese på tysk. For noen dager siden ble jeg riktignok omsider ferdig, og det er virkelig ei bok det var verdt å slite seg igjennom – den har et helt utrolig persongalleri og ei historie som er veldig fascinerende og samtidig så grotesk. Også liker jeg så godt fortellerstemmen i boka. Les! (Eller se filmen, som også er veldig bra.)

    Die Frau auf der Treppe – Bernhard Schlink

    Die Frau auf der Treppe («Kvinnen i trappa», ikke oversatt så vidt jeg veit) handler om en ung advokat som blir blandet inn i en tvist om et maleri som forestiller nettopp ei dame i ei trapp og, viser det seg, samtidig en tvist der denne dama er innblanda. Så forsvinner både dama og maleriet, og det er ikke før mange, mange år senere at de dukker opp igjen, begge to.

    Bernhard Schlink har skrevet ei av favorittbøkene mine, nemlig Høytleseren (omtale her), så da tenkte jeg det kunne være verdt å prøve seg på enda ei av bøkene hans. Denne boka er ikke veldreid som Høytleseren, men er mer ei sånn gamle mennesker ser tilbake på livet-bok med noen interessante funderinger over hva som er et bra liv. Ei ganske fin bok.

    Hva leser dere nå? Har dere noen lesemål for sommeren?

  • Bli hvis du kan. Reis hvis du må.

    I helga leste jeg ei bok som gjorde inntrykk.

    Bli hvis du kan

    Bli hvis du kan. Reis hvis du må – Helga Flatland

    Bli hvis du kan. Reis hvis du må. av Helga Flatland handler om fire gutter som alle kommer fra ei lita norsk bygd og som sammen drar for å tjenestegjøre i Afghanistan. Også handler det om hva som skjer når tre av dem aldri kommer tilbake.

    Det er mye det går an å lese inn i denne boka, fordi den tar for seg så mange ulike menneskeskjebner. Den kan handle om små bygdesamfunn, om å ikke helt finne ut hvor man passer inn. Den kan handle om at tiden endrer seg. Om relasjoner. For min del var den i stor grad todelt: Det var historiene som fortalte om hvordan de valgene man tar kan ha så stor betydning for hvem man er, også var det det jeg så som den aller største historien, hvordan ei lita bygd takler sorg. Jeg synes Flatland viser det så godt: hvordan folk står sammen, hvordan det påvirker forholdet mellom folk, hvordan alle takler det på hver sin måte. Aller tøffest synes jeg det var å lese om Sigurd. Det gjorde skikkelig, ordentlig, virkelig vondt i magen.

    Boka er skrevet fra flere ulike synsvinkler (og veksler mellom nynorsk og bokmål i tråd med det <3), og den første delen er fra Tarjei, en av guttene som drar, sitt perspektiv. Han vokser opp på en gård med en far som er tydelig på at han ønsker at Tarjei en gang skal ta over. Tarjei rives mellom ønsket om å gå sin egen vei og å møte forventningene til familien. Det er det ikke så vanskelig å kjenne seg igjen i, uansett hvilken bakgrunn man kommer fra, men spesielt når man selv kommer fra en gård som har vært i familien i flere generasjoner.

    Mange av kommentarene på omslaget handler om at Helga Flatland er utrolig dyktig som historieforteller. Det må jeg si meg helt enig i. Det er først og fremst det som gjør det til en så sterk bok for meg – historiene, og hvordan de virkelig treffer virkeligheten.

    Se også dette innlegget om resten av Bli hvis du kan-triologien.