• Høsten 2023 – ei liste

    Januar 2015 var jeg i Kiel. Jeg var der med en gjeng fra tyskklassen på NTNU for å ta et tyskkurs, bodde hos verdens triveligste vertsfamilie og hadde en helt fantastisk måned. Én måned er riktignok ikke så lang tid, men man rekker å bli litt kjent med en by på den tiden, særlig når man bor hos noen som vet hva det er verdt å få med seg.

    For de fleste er nok Kiel mest kjent som endelig destinasjon for Kielferga – been there, done that. Det er ikke den største byen, heller ikke den peneste. Det meste ble bombet under krigen siden den var den tyske marinebasen. Likevel har den absolutt sin sjarm. Det er dessuten ganske greit å komme seg rundt, enten til beins eller med buss. Så her har dere altså noen nøye utvalgte tips! Det er mye det går an å se, som det fantastisk stygge slottet eller stedet der Kieltraktaten ble skrevet under, men her er noen steder jeg ville besøkt.

    Resonanz
    Mittelstraße 23

    Jeg ble helt forelska i denne kaféen. Det ryktes at folk står i kø utenfor for å spise frokost i helgene. Akkurat det fikk jeg aldri prøvd selv, men som dere kan se et glimt av på bildet over har de det sykeste frokostutvalget. De har også et helt utrolig teutvalg, selv om vi nøyde oss med å drikke skikkelig god kakao (med ekte belgisk sjokolade) da vi var der. I tillegg spiste jeg marokkansk linsesuppe der en gang, som var noe av den beste suppa jeg har smakt.

    Alt smaker dessuten noen hakk bedre når det ser slik ut! Er ikke dette verdens kuleste do, så veit ikke jeg. (Den er inne i skapene.)

    Hansa48
    Hansastraße 48

    Jeg veit ikke hva jeg skal kalle Hansa48, men det er et slags indie-kulturhus? Det er i hvert fall en del som skjer der av forestillinger og lignende. Jeg og ei fra klassen var der og så Casablanca i en liten kinosal. Gammel klassiker med tysk dubbing = klasse! Verdt å sjekke ut i hvert fall hvis du liker steder som er litt utenfor det ordinære.

    Nord-Ostsee-Kanal
    Kiel er ganske kjent for slusene i munningen av Kielkanalen, som er verdens mest trafikkerte kanal (!). Jeg var der med vertsfamilien min og så på skip som passerte, men det aller triveligste var å ta ferga (går ei lita personferge der) over til den andre siden av kanalen og gå langs promenaden. Der er det utrolig mange fine små mursteinshus, en kafé (Schiffer Kafé) som har kakao med vilt mye krem (muligheter for vaffel med like mye krem òg!) og et stilig fyrtårn. Det var bra nok i massevis for meg i januar, men jeg vil tro det er skikkelig fint der om sommeren!

    Holtenauer Straße & Schlemmermarkt Freund
    Kiel er nok ikke det største shoppingeldoradoet. Kjøpesenteret Sofienhof er riktignok temmelig stort, så er du virkelig ute etter å handle, er kanskje det det beste stedet å gå (det ligger blant annet en diger Hügen-Dubel-bokhandel der som jeg i hvert fall liker!). Er du mer interessert i å gå i ei koselig handlegata, anbefaler jeg å ta turen til Holtenauer Straße, der det er mye forskjellig, blant annet en stor uavhengig matbutikk med mye gøy, Schlemmermarkt Freund.

    Parker
    Noe av det fineste jeg vet om når jeg besøker nye byer er å finne parker. I Kiel er det flusst av små parker – det ligger to rundt to små innsjøer i sentrum, som er helt greie, men lenger opp (like ved Rezonans) ligger Schrevenpark med en liten innsjø i midten og mange kule fugler. Perfekt joggepark også, for den har en slags skogssti som går langs ytterkanten.

    Olympiazentrum Schilksee
    Akkurat dette er nok kanskje for spesielt interesserte, men nord for selve byen, i bydelen Schilksee, ligger anlegget som ble laget da OL i seiling ble holdt i Kiel i -72. Kiel er veldig stor på seiling (blant annet med regattaen i Kieluka/Kieler Woche), så det kan jo være spennende å se. Hvis ikke, kan det være kjekt å ta turen, om enn bare for å se hvordan området utenfor bykjernen er (helt annerledes!). Det er i hvert fall greit å komme seg dit med buss, og dessuten en ganske bra restaurant der!


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,
  • Skógafoss

    Vi befinner oss fremdeles i den islandske roadtripens første dag, fremdeles på sørkysten. Vi kjører på langstrakte veier, har endelig klart å finne ut av hvordan menysystemet i bilen fungerer. Er varme i kroppen etter badet, legger inn neste stopp i google maps.

    Da ser vi en foss i en fjerne. Kan vi stoppe, spør jeg? Klart! sier Anna.

    Skógafoss. Enda en disse fossene som omringes av turister – men hallo! Jeg vil være en av dem.

    Og så, videre mot neste destinasjon.


    ,