Onsdag kveld kom Noy fra München, der vi traff hverandre i fjor. Torsdagen regna bort mens vi jobba på universitetet — men fredag morgen, da våkna vi i ekstase over små glipper av blå himmel og solstråler. Og når sola titta frem, da kunne vi liksom ikke annet enn å dra ut på tur med termosen i sekken.
Oppholdsværet varte ikke lenge. Bygene kom vellende innover Trondheim, krøp seg innpå Munkholmen og snart hang vanndråpene i lufta.
Ladestien er likevel kanskje aller finest når det er litt vilt. Når bølgene slår mot berget i Korsvika, når vinden rusker i jakka.
«Er dette havet?» spurte Noy, men det var bare tåkehavet.
Så dro vi med oss de våte kroppene våre hjem og drakk kakao og spiste Kvikk Lunsj i stua, for kaldt februarregn kan være i tøffeste laget for både jenter fra Thailand og jenter fra trøndelagskysten.
