• Juni sto «Afrika» som tema på leselista mi – bøker fra Afrika eller av forfattere med afrikansk bakgrunn. Et helt kontinent. Nok å ta av med andre ord. Jeg dro på biblioteket før sommeren igjen. Lånte med meg to bøker, The heart of redness og Ghana must go. Så ble jeg lenge i junitemaet.

    Det har tatt ei stund å lese disse bøkene. Det er mer krevende å lese på engelsk, synes jeg, og det krever absolutt mer når man leser om en kontekst som er en ganske annen enn den jeg oppholder meg i til vanlig og som jeg heller er ikke særlig kjent med. Men vel verdt det!

    Her er de to bøkene jeg leste til temaet.

    Ghana must go – Taiye Selasi

    Kweku Sai dør i Ghana. Tilbake står familien han forlot i USA for mange år siden, da han ble urettmessig sparka fra jobben som kirurg ved sykehuset i Massachusetts. Det er Olu, eldstemann, tvillingene Taiwo og Kehinde, og lillesøster Sadie. Etter farens død samles de hos Fola, mora, i Ghana.

    Ghana must go handler om en familie som har gått i oppløsning. Det er en skikkelig trasig historie, men elegant skrevet. Boka finnes også i norsk oversettelse, Pakke og dra,

    The heart of redness – Zakes Mda

    The heart of redness er ei heilt anna bok. Camagu flytter tilbake til Sør-Afrika etter å ha tilbragt mange år i USA mange. Han drar til landsbyen Qolora, på østkysten. På 1800-tallet befalte den unge spåkvinna Nonqawuse at Xhosa-folket måtte slakte ned kyrne sine slik at åndene til forfedrene kunne vende tilbake og fordrive engelskmennene. Det delte folket i Troende og Ikke-troende, et skille som enda preger landsbyen.

    Heart of redness finnes ikke på norsk enda, men flere av de andre romanene hans gjør det.

    Jeg spurte etter boktips på instagram denne gangen også og fikk mange. De fleste fra Anna. De sparer jeg til senere! Selv vil jeg tipse om Homegoing av Yaa Gyasi som var en av de sterkeste og beste bøkene jeg leste i fjor.

    • Coconut – Kopano Matlwa
    • Spilt milk – Kopano Matlwa
    • Måter å dø på (Ways of dying) – Zakes Mda
    • Americanah – Chimamanda Ngozi Adichie
    • Dyprød hibiskus (Purple Hibiscus) – Chimamanda Ngozi Adichie
    • Vi burde alle være feminister (We should all be feminist) – Chimamanda Ngozi Adichie
    • Damenes detektivbyrå nr. 1 (The No. 1 Ladies’ Detective Agency) – Alexander Mccall Smith
    • Min søster er seriemorder (My sister, the Serial Killer) – Oyinkan Braithwaite
    • Mønsteret rakner (Things fall apart) – Chinua Achebe
    • Vanære (Disgrace) – J.M. Coetzee
    • Kintu – Jennifer Nansubuga Makumbi
    • Aya – Marguerit Abouet

  • Leksikon om lys og mørke er leseeksemplar fra forlaget

    Trøndelag var tema på leselista mi forrige måned. Trøndelag i bøkene er et dystert sted. Tunge kår, menneskeskjebner. Jeg tror jeg kan regne på ei hånd bøkene jeg har lest med handling fra Trøndelag tidligere, men de har alle en mørk undertone. Dét inntrykket har ikke endra seg nevneverdig den siste måneden.

    Innsirkling av Carl Frode Tiller

    David har mista hukommelsen. I en annonse i avisa blir kjente oppfordret til å skrive til ham for å hjelpe til med å vekke til live minnene. Innsirkling (1) er delt i tre deler, med brev fra Jon og Silje, begge venner fra ungdomstida, og stefaren Arvid. Framstillingene av både David og personene rundt er går på kryss og tvers av hverandre. Det er et rart bilde som tegnes. Jo mer man leser, jo mer forvirret blir man – både om hvem David og de som skriver egentlig er.

    Nå står Innsirkling 2 og 3 på lista over bøker jeg gjerne kan tenke meg å lese senere i sommer.

    Den siste viking av Johan Bojer

    Jeg har hatt lyst til å lese Den siste viking lenge. Jeg har jo vokst opp ute ved havet. Men fiskebåtene er bytta ut med laksemærer, og selv om livet i ei kystbygd enda er prega av nærheten til sjøen, er det langt ifra det samme som det var. Da er det fint at det finnes skildringer av det som har vært.

    Den siste viking starter i Stadsbygda på slutten av 1800-tallet, ei bygd ikke veldig langt fra hjemgården min. Kristaver Myran har kjøpt en båt som har kantra flere ganger. I den skal han seile med mannskapet nordover på lofotfiske – eldstesønnen hans for første gang – mens kvinnene har ansvaret hjemme. Ikke bare er den interessant som ei tidsskildring, men den har godt driv og er riktig spennende til tider!

    Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

    Leseeksemplar fra Aschehoug

    Velkommen etter, er det vel på sin plass å si? Det er mange jeg har snakket med som har lest Leksikon om lys og mørke. Det er med rette, for det er ei fantastisk bok. Stranger skriver om Henry Rinnan, den beryktede lederen for Rinnan-banden i Trondheim, og om den jødiske Kommisar-familien, Strangers egen svigerfamilie, som bodde i bandens hovedkvarter like etter krigen. Det er ei sterk historie, godt fortalt.

    Da jeg skulle bestille bøker på biblioteket (et lite hurra for at det går an igjen!), spurte jeg på instagram om det var noen som hadde tips til meg. Det fikk jeg! Tenker at det kanskje er andre som også er interessert i å gjøre et dykk i trøndersk litteratur, så her kommer lista over tipsene jeg fikk. I tillegg har jeg lagt til noen jeg har notert meg selv. Del gjerne i kommentarene om dere har noen bøker fra Trøndelag å anbefale, så føyer jeg dem til lista.

    • Berlinerpoplene av Anne B. Ragde
    • Medmenneske av Olav Duun
    • Jesper Nattmann av Kristian Kristensen
    • Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug
    • Der det finst fuglar av Maren Uthaug
    • Bør Børson av Johan Falkberget
    • Heim av Johan Mjønes
    • Allis sønn av Magnhild Haalke
    • Landstrykere av Knut Hamsun
    • Nådens omkrets av Jørgen Brekke


  • Om en liten måned skulle jeg egentlig ha reist tilbake til England og til Liverpool for noen uker. Det sier seg selv at det ikke blir noe av – men heldigvis finnes det andre måter å reise på. De siste månedene har jeg lest meg gjennom noen av bøkene jeg tok meg med tilbake i fjor. Fire bøker ble det til temaet England på leselista mi.

    A short history of England

    All together now? One man’s search of his father and a lost England – Mike Carter

    Det er mai 2016, og i underkant av to måneder til britene skal stemme over om de fortsatt skal være medlem i EU. Trettifem år tidligere, i 1981, gikk People’s March for Jobs fra Liverpool til London som en protest mot Thatcher og den stigende arbeidsledigheten i Storbritannia. Faren til Mike Carter, Pete, sto bak marsjen. Trettifem år senere går han selv opp den samme ruta for både å bli bedre kjent med sin egen far og med landet.

    Det er noe forlokkende i det å ta beina fatt uten helt å vite hvilke opplevelser turen kommer til å by på. Og det er også virkelig fint å kunne følge med når noen andre legger ut på vandring og skriver om det. I All together now? legger møtene Mike Carter har med tilfeldige mennesker og med folk tilknyttet marsjen i 1981 virkelig gode rammer for diskusjoner om utfordringene England står overfor i dag. Om industriarbeidsplasser som har forsvunnet, et utdanningssystem som ikke fungerer, og om hvordan den engelske overklassen er de som får lov til å fortelle historien om England utad.

    Engasjerende og viktig om det engelske samfunnet.

     

    Bird Cottage – Eva Meijer

    Dette er ei sånn søt bok som det virkelig går an å kose seg med. Den er basert på livet til Len Howard, en fiolinist fra London som halvveis i livet bestemte seg for å gi opp musikkkarrieren og flytte ut på landet for å studere fugler. I det lille huset i Sussex, Bird Cottage, prøver hun å legge til rette for at fuglene skal være minst mulig forstyrret slik at hun kan studere dem i sitt naturlige habitat. Boka veksler mellom fortellingen om Howard sitt liv og fortellinger om livet til blåmeiser og rødstruper og spurver. Det var akkurat det jeg trengte å lese når verden gikk i unntakstilstand.

    A short history of England

    A short history of England – Simon Jenkins

    Englands historie fra romernes inntog til moderne tid på i underkant av 300 sider. Det hadde nok vært mer presist å si at A short history of England er en kort historie om engelske monarker og statsministre, for det er stort sett det den er. I den forstand er det ei veldig informativ bok, men kanskje ikke den type bok som gjør at informasjonen fester seg og heller ikke så interessant om man allerede har en del kunnskap om engelsk historie. Jeg skulle gjerne sett at den bød på mer kontekst og lange linjer, mer plass til kultur og tradisjoner som kan forklare England som det er i dag. Men som en rask gjennomgang av engelske statsledere, er det ei helt ok bok.

    Dances with the daffodils – Matthew Connolly

    Jeg var innom en liten bokhandel i Grasmere da jeg gikk i Lake District i fjor, Sam Read, og spurte om de hadde noen bøker fra området. En av bøkene jeg fikk med meg derifra var Dances with daffodils. Boka er gul som påskeliljer, utgitt på eget forlag, og er løst basert på Dorothy Wordsworth, søstra til dikteren William Wordsworth. Boka følger en plaga mann fra Grasmere som vender tilbake til landsbyen på starten av 1800-tallet etter å ha vært borte halve livet, bare for å oppdage at familien hans er borte. Men ute i eng av påskeliljer møter han Dorothy og blir selvsagt forelska. For å være ærlig, var boka ganske platt – men til gjengjeld var det likevel fint å kunne drømme meg tilbake til stedene jeg besøkte i fjor sommer.

    Her kan dere lese om da jeg var på besøk hos Wordsworth.


  • Krim

    Jeg er ikke så bevandra i krimsjangeren. På samvittigheten min står det meste av Frøken Detektiv og Jo Nesbø, men ellers rent lite. De siste årene har jeg lest krim til påske – og knapt det. Da jeg førte krim opp som tema på leselista for april, så jeg for meg både å prøve meg på noen nye forfattere og å fortsette på Cormoran Strike-serien til Rowling. Jeg leste den første boka, Cuckoo’s Calling, i fjor. Siden har jeg lengta etter fortsettelsen. Men det blir mest bokhyllelesning for tiden og med dét et langt mer begrensa utvalg. Da holdt det at påskeuka ble dedikert til mord og mysterier i år også.

    Men to bra bøker ble det!  Dei sju dørene av Agnes Ravatn har jeg gleda meg lenge til. Litteraturprofessor Nina Wisløff går hardt ut i en debatt og erklærer at litteraturvitere ville være langt bedre etterforskere enn politiet. Like etter forsvinner leieboeren deres brått, og hun begynner å nøste opp i hva som har skjedd. Jeg har lest det meste av Ravatn tidligere, og det som fanger meg mest er den humoristiske snerten hennes. Det er den som gjør Dei sju dørene til ei skikkelig perle også.

    Et godt stykke unna Ravatn finner man Hans Olav Lahlum. Sporvekslingsmordet var den andre boka jeg leste i solveggen med te og appelsiner. Mens dialogen og karakterene hos Ravatn flyter godt, kan vel Lahlum sin skrivestil neppe betegnes som annet enn relativt stiv. Men Lahlum byr til gjengjeld på et langt mer innvikla og uforutsigbart plott. En ung skiløper blir skutt midt under et skirenn på begynnelsen av 70-tallet, og fra den drepte leder det flere spor – til den rike familien hun ikke synes å ha hatt spesielt nære bånd til, til den ukjente familien som adopterte henne bort for femten år siden, til NS-miljøer under andre verdenskrig og til et lite nettverk av venner og bekjente. Sporvekslingsmordet er et godt stykke uti serien om K2 og Patricia og det føltes ofte som om jeg manglet en del kontekst, men som krimmysterium står den seg likevel godt alene.

    Har dere noen krimfavoritter å anbefale til når bibliotekene åpner igjen?

     


  • Engelske bøker

    Bøkene jeg hadde med meg fra England er alle små suvenirer. Det er den velbrukte utgaven av White Teeth jeg kjøpte i en bruktbokhandel i Manchester der jeg fikk velge meg ei frukt som var med på kjøpet. Jeg tok en appelsin. Den lille samlingen av diktene til Wordsworth som jeg kjøpte i Grasmere etter å ha besøkt huset der han bodde. Bill Brysons Icons of England som var med meg på tur rundt i Peak District. The Silence of the Girls, som jeg kjøpte på Blackwell’s i Oxford. Nå står de i bokhylla mi og venter på å bli lest.

    I mars er lesetemaet mitt England. Jeg tenker at det får være bøker som enten er satt til England eller handler om England på en eller annen måte. Det er nok bøker å ta av, som dere ser. Høyest på lista mi nå står Haweswater av Sarah Hall, Dances with Daffodils av Matthew Connolly og Bird Cottage av Eva Meijer. De to første fikk jeg anbefalt i en koselig liten bokhandel i Lake District da jeg spurte etter bøker fra området. Slik så det ut der. Den tredje er en roman som handler om Len Howard, som flyttet fra London til et lite hus ute på landet helt sør i England og viet resten av livet sitt til å studere fugler. Høres ikke det ut som perfekt marslesning?

    Jeg tenkte det kunne passe fint med engelsk tema her på bloggen også denne måneden. Ta en liten tur til Oxford og Manchester og tilbake til Liverpool, kanskje? Det frister ikke noe særlig å reise til England nå, men i bøker og på internett kan man heldigvis reise så mye man bare vil.