Kristine Graneng

  • Aurlandsdalen

    Jeg har sett bilder på instagram og fått fortalt hvor vakkert det skulle være der. Så da jeg og mamma kom i prat om sommerens ferieplaner tidlig på året, så var forslaget mitt åpenbart: Aurlandsdalen. Den første helga i juli var vi på plass på Østerbø, der turen starter, en liten gjeng med turskoene klare.

    Det er nok den fineste turen jeg har gått. Nesten to mil med mye opp og ned. Med utrolig frodig natur, den grønne elva som bukter seg nederst i dalen. Steinurer, stien som slynger seg langs bergveggen, brusende fosser. Jeg var ikke helt forberedt på hvor vilt det skulle være. Og da vi så gårdene som lå langt oppi fjellsida, slo ikke tanken meg om at vi skulle dit opp i det hele tatt. Men stien går langs tre gårder – Nesbø, Sinjarheim og Almen. Den ene villere plassert enn den andre.

    Nok ord. Se selv:

    ,

  • Brekkefossen, Flåm

    Fjellsommerferien, dag 2. Jeg våkna i Lærdal, tok en tur innom både bakeriet og bilverkstedet før jeg var klar for nye eventyr (begge deler får fem stjerner fra meg!). Jeg hadde en hel dag å fylle, før jeg skulle møte familien og ta turen videre i retning Østerbø og Aurlandsdalen. Først tok jeg en avstikker til Undredal med geiter, kanelbolle på brygga ved nærbutikken og hyggelig selskap (slik så det ut), så lunsj på Marianne Bakeri & Kafé i Aurland. Deretter var jeg litt rådvill om hva jeg skulle gjøre, men google kunne fortelle meg at det var en ganske fin foss i nærheten – no brainer.

    Brekkefossen ligger i Flåm. Jeg kjørte innover til en parkeringsplass like ved der stien var skilta oppover. Det er bare én kilometer å gå, men med skikkelig stigning.

    Oppe på platået er det fantastisk utsikt, som dere kan se. Så grønt, så mye vann som kaster seg ned mellom trær og stein, og så mye fjord og fjell rundt. Mye utsikt og mye foss for relativt liten innsats altså!

    ,

  • Fjellsommerferie

    Sommerferien i år har hatt fjelltema. Fjell, regn og kulde. Men la oss for et øyeblikk glemme de siste to, for da jeg først kjørte sørover i slutten av juni, var det shortsføre.

    Jeg stoppa på bakeriet i Oppdal, kjøpte en focaccia som jeg spiste med skinke og utsikt mot Snøhetta. Fjellet lå for en gangs skyld nakent mot den blå himmelen.

    Fjell, fjell, fjell.

    Det beste med å kjøre alene på ferie er å kunne stoppe når som helst. Her kalte utsikten på meg, så jeg fant ei lomme langs veien, fulgte stien bort og ned til vannet. Orka ikke finne frem badetøyet, men vassa så langt ut det gikk i iskaldt vann. Mye bedre enn statoilkaffe.

    Tror ikke det er ofte det er over 20 grader over Valdresflye.

    Så da må man passe på å stoppe ofte.

    Et par timer med kjøring og podkast senere (blant annet Popkorn og politikk sin Watergate-spesial – anbefales!) var jeg i Borgund for en stavkirkestopp. Alt var allerede stengt, men sola skinte fremdeles så fint på dragehodene på kirka, som altså har stått der i omtrent 800 år i en eller annen form.

    Men helt bort til husene under fjellveggen rakk ikke sola.

    Jeg skulle overnatte i Lærdal og kom frem sånn i sju-tida. Jeg ble positivt overraska da jeg kom ned og så at sola fremdeles var oppe der, innerst i fjorden, mellom fjellene. Lærdal ligger tydeligvis akkurat slik til at sola sent i juni varmer til langt på kveld. Jeg fant et sted å drikke et glass vin og lese bok.

    Og gikk rundt i de stille gatene. Det lukta fantastisk av duftsjasmin.

    Første dag i fjellsommerferien, altså. Mer fjell kommer lastet om ikke lenge!

    ,

  • Vetlefjorden

    Det store målet for ferieturen min i sommer var Vetlefjorden.

    En liten fjordarm av Sognefjorden. Der bor onkel, tante og fire søskenbarn. Der er fjellene høye og vannet grønt. Jeg ble ei ukes tid. Sov i campingvogna om natta, våkna til lyden av elva som brusa eller til regnet som knatra på taket. Spilte spill og gikk turer. Leste altfor skummel krim. En dag var vi i Balestrand, en annen dag tok jeg med meg to av søskenbarna mine på tur til besta i Luster.

    Så ble det sogneferie i år òg – heldigvis!

  • Balestrand

    Balestrand

    Vi dro til Balestrand da jeg var i Sogn. Jeg og besta, også plukka vi opp lillesøster Oda Margrete på veien. Kjørte utover de svingete veiene langs fjorden, sa navnene på bygdene vi kjørte gjennom høyt. Slinde. Hermansverk. Leikanger. Så tok vi ferga over fjorden, sto helt framme og så over bommen, før vi kjørte inn til Balestrand.

    Besta jobba i bygda da ho var ung, oppe på kjøkkenet på Kreklingen, realskolen. Det var i Balestrand ho og goffa møttes. Han var gårdsbestyrer på Kvikne. Sto i fjøsdøra og vinka til besta da ho gikk oppover bakkene om morgenene.

    Ciderhuset, Balestrand

    Vi spiste lunsj på Ciderhuset da vi kom, omgitt av frukttrær og fjord. Så fint det er med steder man ser at noen har brukt årevis på å bygge opp. Der eierne står ute på gårdsplassen og ønsker velkommen og fyller på med cider og jus og vin nede i butikken. De serverte ikke middag før senere på ettermiddagen, men til lunsj hadde de mezze som var virkelig god.

    Ciderhuset, Balestrand

    Balestrand

    Så tok vi turen opp bakkene for å se hvor besta hadde jobba. Det meste har vel forandra seg siden den gang ho var der. Men fjorden og fjellene er nok de samme.

    Den engelske kyrkja, Balestrand

    Jeg og Oda Margrete gikk innom Den engelske kyrkja som ligger i en bakke nede i sentrum. St. Olafs kyrkje heter den egentlig, men den ble bygget på slutten av 1800-tallet til minne om ei engelsk prestedatter og tilhører Church of England. Så fint treverk der inne og magiske glassmalerier.

    Den engelske kyrkja, Balestrand

    Kviknes Hotell, Balestrand

    Vi drakk kaffe ute på verandaen på Kviknes Hotell. Inne er det som et kunstgalleri. Naturmotiver på veggene, møbler med treutskjæringer.

    Kviknes Hotell, Balestrand

    Og ute er det jo også som et kunstverk.

    Kviknes Hotell, Balestrand

    Kviknes Hotell, Balestrand

    Balestrand

    Et skikkelig turistmekka, men med god grunn. Om dere tar turen, så har Ingvild en så fin Balestrand-guide på sin blogg. Vi må nok tilbake en annen sommer også.