Kristine Graneng

I likhet med de fleste andre av våre landsmenn var også jeg i Loen i fjor sommer. Det var et sjokk først, å komme til sentrum i Loen etter ei ukes tid ved en lite befolket avstikker av Sognefjorden. I Loen var det ikke én parkeringsplass å oppdrive. Køen til skyliften syntes milelang. Men heldigvis skulle jeg videre inn, helt innerst i Lovatnet, for så å ta båten over, vekk fra trengselen.

Det var sol da jeg kom, sol da jeg dro.

Men dagen der imellom bød på regn, regn, regn. Krim foran peisen og hvile etter etappen dagen før.

Skjønt også en dal som visselig er minst like magisk i regnvær som i solskinn. Finnes det et sted hvor grønt er grønnere enn Lodalen?

Det er vel ingen hemmelighet at jeg tiltrekkes av nasjonalromantikk og vakker natur. Så da jeg kom på at Astruptunet lå lagelig til på ruta mi i fjor, var det et selvskrevent stopp. Astruptunet, eller Sandalstrand som det opprinnelig het, var hjemmet til Nikolai Astrup (maleren, ikke ministeren). Der bodde han med kone og barn på begynnelsen av 1900-tallet, etter å ha lært seg malekunsten både i hovedstaden og utenlands. Det er ikke vanskelig å fatte at vestlandslandskapet og naturen her inviterer til å male. Og tunet ligger så utrolig flott til – i skråningen ned mot vannet, med en fantastisk fin hage, som også var en stor lidenskap for han.

Her kan dere lese mer om Astrup og hjemmet hans.

Jeg hadde ikke tid til en omvisning i byggene på stoppet mitt – men tid til en titt innom galleriet og til ei vaffelplate med utsikt til, det hadde jeg.

Når jeg tenker tilbake på fjorårets ferietur, så er det med sølvskimmer og gullkant. Jeg tror ikke det er minnene som lurer meg heller. Jo visst var ikke været helt på min side. Det var overskyet og regn stort sett hver dag. Men alt annet var så fint – å møte venner igjen langs veien, etter en ganske ensom vår. Å kunne stoppe akkurat der jeg ville, når jeg ville. Friheten i velge ruta underveis. Ta avstikkere. Snarveier når det trengtes.

Jeg delte en del av turen i fjor (alle innleggene ligger her), men nå følte jeg veldig for å dra fram flere av de bildene som bare har blitt liggende. Det går an å begynne å lengte etter sommerens ferie nå.

Disse bildene ble tatt på vei fra Vetlefjorden til Jølster. Over Gaularfjellet, en stopp ved Likholefossen. Så over Rørvikfjellet, der jeg var over meg av begeistring for å finne tre av mine favoritter samlet på et sted – fjell, sau og lyserosa pelargoniaer i ei rødmalt stue.