Kristine Graneng

Denne uka føles det som om jeg har levd mer i andres liv enn mitt eget. Min verden har liksom vært i stillstand i febertåka, vært begrensa til å ligge på sofaen på stua og være sammenkrølla i senga. Forkjølelsen måtte jo komme til meg òg en gang i høst, og når den først skulle komme, så har timinga vært upåklagelig. Men nå kjenner jeg virkelig at jeg savner lesesalplassen min.

Heldigvis (og uheldigvis) skjer det ting i verden utenfor òg, til og med når jeg ikke er helt med. Her er noen av ukas tankevekkere.

Håper dere får ei fin helg!

Att drömma om ett torp

Elsa Billgren drømmer om hus på landet (hvem gjør vel ikke det?), og i den anledning har hun fått en kommentar fra en leser om hvordan rike bymennesker kjøper eiendom på bygda, driver prisene i været og lar husene stå tomme halve året. Elsa har svart på kommentaren, men det aller mest spennende synes jeg er diskusjonene i kommentarfeltet. Skjærer litt i hjertet å lese om alle de som har måttet flytte langt unna hjemplassen sin, om hvor vanskelig det kan være å komme inn på boligmarkedet, selv langt ute på bygda, selv om det i grunn ikke har så mye med drømmen om sommerhus på landet å gjøre.
(Også gjør det meg sånn passe glad over at det ikke er helt svenske tilstander i Norge.)

«hvad med at støtte ham IRL?»

Jeg har luska rundt i kommentarfeltet på Skam-siden òg, for det er sånt man kan gjøre når man er syk. Det er så fint hvordan folk engasjerer seg i livene til fiktive personer, både på norsk og dansk og svensk og engelsk. De er sinna på Vilde når hun skriver meldinger uten å tenke seg om, heier på Isak og Even. Så herlig.

Og hvis du ikke veit hvorfor du bør se Skam enda, sier Hanapee det så bra her.