• Grønnsakshagen

    Det begynner å bli tomt ute i kassene mine. De siste knutekålene er høsta inn for lengst, og squashen visna bort med noen kalde netter allerede i starten av september. Nå er det bare grønnkålen og purren det fremdeles går an å høste av ute i kassene. For et kjekt prosjekt det har vært å se det vokse det siste halvåret. Det er så verdt alle timene med vanning, luking og stell å kunne gå ut i hagen for å plukke inn en stor squash til middag, drysse timian fra bedet i ei suppe og fylle fryseren med bokser merket grønnkål og spinat. Ro i sjela, godt for magen.

    Vi er på ingen måte i nærheten av å være selvforsynte med grønnsaker, og blir det i hvert fall ikke med det første heller. Men det er noe spesielt med det å se det gro langsomt og forstå alt arbeidet som ligger bak grønnsakene man vanligvis kan kjøpe for en tier på butikken. Man får dessuten et annet forhold til å spise det som er i sesong når man dyrker grønnsaker selv – det synes jeg er viktig. Om vi skal klare å leve på en bærekraftig måte i årene fremover, så er vi nødt til å ha et bevisst forhold til maten vår. Hvor den kommer fra og hva som kreves for å produsere den.

    Men moralistpreken til side: Nå på tampen av høsten tenker jeg det er på tide å oppsummere hvordan det gikk med grønnsakshagen denne sesongen, det som gikk bra og det som gikk dårlig, og aller morsomt – gjøre meg noen tanker om hva som skal skje i hagen neste år.

     

    Vår i grønnsakshagen

    Vår i grønnsakshagen

    Forkultivering: Kålplantene som gikk dukken i trøndervinden

    Vekstsesongen ute er jo ikke så lang her i Trøndelag, så jeg starta tidlig i april med å så inne. Knutekål, grønnkål og squash. Det gikk jo ikke så bra, som dere kanskje husker. Jeg satte plantene ut en morgen før jeg dro på jobb, og da jeg kom tilbake, hadde vinden tatt knekken på alle, bortsett fra noen standhaftige grønnkålplanter. Heldigvis gikk det greit å sette frø rett i jorda for de minste plantene, og mamma kom med squashplanter fra veksthuset sitt nede på østlandet. Lærdommen får vel være at man aldri helt skal stole på trønderværet og at det går helt fint å så direkte i jorda.

    Så kan også kjøkkenbordet få være fritt for kålplanter de siste vårmånedene inntil den store drømmen om et lite veksthus kan bli til virkelighet.

    Grønnsakshagen

    Grønnsakshagen

    Grønnsakskassene

    Pallekarmene, eller grønnsakskassene, som man likså godt kan kalle dem, for det er vel helst det de er, var en skikkelig god idé. De er snekra av gamle rester av bordkleding, og hittil har de i hvert fall holdt seg godt. Det er en skikkelig luksus å bare ha et avgrensa område å luke ugress på, i motsetning til åkerflekken vi hadde grønnsaker på i fjor der ugresset sprer seg bare du snur ryggen til. Ulempen er at det blir mindre plass grønnsakene også. Plantene må ha mer plass enn jeg tror. Jeg gjorde et forsøk på å så en andre runde med ruccola, spinat og reddik, men de forsvant helt innimellom grønnkålen og squashen.

    Høydepunktet i grønnsakskassene i år var helt klart squashplantene. I en periode var det en ny squash å høste omtrent annenhver dag. Mm, deilig smørstekt squash! Også ble det noen mini-spaghettigresskar til slutt, selv om jeg hadde gitt opp håpet om å få det til ei god stund!

    Spinat

    Planer for neste år

    Til neste år kommer jeg ikke til å ha så mye tid på vårparten til grønnsakshagen om alt går etter plana, men noe skal jeg da uansett få til. Jeg håper jeg får til å så mye av det samme direkte som jeg gjorde i år på forsommeren (og forhåpentligvis kan jeg få mamma til å forkultivere noen squashplanter til meg neste år også), men av større prosjekter er det disse som står høyst på lista:

    • Utvide med én grønnsakskasse. Mest for å gi grønnsakene mer plass, men også for å få rom til å prøve noe nytt.
    • Ordne en kompostbinge.
    • Prøve flere typer kål.
    • Lage en ordentlig jordbæråker.

    Men aller først skal jeg nyte resultatene av denne sesongen gjennom vinteren. Varme gryter med grønnkål og irrgrønn spinatsuppe når det stormer som verst ute!

    Hva jeg har dyrket i hagen i år

    For de som er spesielt interesserte: Her kommer ei komplett liste over alt spiselig som har vokst i hagen med mer eller mindre hell denne sommeren.

    Grønnsakskassene:
    Grønnkål (tre ulike typer)
    Svartkål
    Knutekål
    Reddik
    Fennikel
    Squash
    Spaghettigresskar
    Purre
    Spinat
    Ruccola
    Jordbær
    Sitronmelisse
    Koriander

    Bed:
    Peppermynte
    Rosmarin
    Oregano
    Timian
    Gressløk

    Andre steder:
    Gulrot
    Bringebær
    Solbær
    Plommer

    Kjøkkenvinduet:
    Kirsebærtomater


  • Høstkveld

    God kveld fra kjøkkenbordet! Det har vært stille her den siste tiden, og det er aller mest fordi jeg har brukt tiden min her om kveldene, med flakkende stearinlys og ark spredt utover bordet. Jeg liker høstkvelder, særlig når det er mye å gjøre på jobb, for når det er mørkt utenfor er det som om tiden går litt saktere og det ikke er fullt så mye som skjer der ute i verden. Da går det an å sitte konsentrert inne og stenge alt annet ute. Bare meg, en stor kopp te og knotete håndskrift i notatbøkene.

    Den siste måneden har det vært nok å gjøre, så det har blitt ganske mange slike kvelder. I begynnelsen av september begynte jeg omsider med doktorgradsprosjektet mitt. Jeg må fremdeles stoppe opp innimellom for å kjenne etter om det virkelig er sant. De neste fire årene skal jeg forske på hvordan innvandring blir diskutert i folkeavstemninger om EU-spørsmål. Hittil har jeg riktignok brukt mest tid på å ta kurs og forberede undervisning (som er så utfordrende, men veldig gøy!), men i blant finner jeg tid til å kladde på forskningsspørsmål, søke om utenlandsopphold og lete frem bøker jeg skal lese i lukene med tid innimellom alt det andre. Det blir noen spennende år!

    Nå er høsten dessuten på sitt aller vakreste. Sennepsgul og mild. Så når jeg ikke er inne, er jeg helst der ute. Om noen dager kommer det vel til å være over – bladene henger allerede i lufta og skinner som støv i ettermiddagslyset når jeg drar hjem fra jobb og trærne står ikke like blendende i høstsola som de gjorde for noen dager siden. Det siste gresset er slått på jordene, og det er bare grønnkålen som enda holder stand i grønnsakshagen. Det gjelder å nyte det mens man kan – gå turer i skogen om ettermiddagene før lyset forsvinner, kjenne løvet knitre under føttene, ha på den oransje høstkåpa og gå i ett med rogna.