Jeg gikk med skrekkblanda fryd inn i mai. Milelang gjøreliste på jobb, helligdager hver uke. En kombinasjon som ikke er helt optimal, men likevel ikke så verst – og for en fin mai det ble, til tross for relativt høyt stressnivå.
Den starta med Tanz in den Mai. Folkefest i hele Berlin. Jeg hev meg med i siste liten. Leita etter venner i halvmørket blant flammekastere og DJ-båser i Mauerpark. Noen dager senere dro jeg på rundtur nordover med Andreas, som har vært i Berlin de siste månedene på forskningsopphold, og mot slutten av måneden var jeg i Praha på workshop. Og ellers har jeg gjort sånt som dette.

Haakon var på besøk! Haakon, Andreas og jeg var stipendiater sammen i Trondheim. Så hyggelig å møtes igjen! Det var barhopping i Schöneberg (notis til meg selv og andre interesserte: Sardinen Bar), lørdagsmarked på Winterfeldtplatz, ettermiddagsheng langs Spree med fulle briter, øl og bokhandelbesøk. Og på tampen ble det også tid til aspargesfestival og en liten pause i parken.



På morgenen den 17. mai dukka Aslaug opp på døra med hjemmelaga norsk flagg. Vi feira dagen med norsk-tysk brunsj, med improviserte lefseruller (skikkelige lefser har de ikke på Edeka), musserende og kanskje den mest imponerende pavlovaen jeg har sett. Det var så hyggelig at jeg helt glemte å ta bilder. Etterpå gikk vi i 17.-maitoget ved Sjømannskirka, i typisk norsk maivær, før vi endte kvelden i en bar som viste Eurovision.

En annen kveld inviterte jeg meg selv på middag og kino. Jeg hørte på radioen en morgen at det er en oppsving i folk som drar alene på kino. På den ene siden synes jeg det er litt trist? Har vi blitt så mye dårligere på å gjøre ting sammen? På den andre siden er det ganske fint å være sammen med andre sånn på avstand som man er på kino. Le på de samme stedene. Sitte sammen i stillhet minuttet etter at filmen er ferdig. Tjuvlytte til samtalene som sakte starter opp igjen i det rulleteksten går. Jeg så Drømmer, altså Haugerud-filmen, som jeg syntes var fantastisk. Sånn herlig absurd og fin (også hang de masse på favorittstedet mitt i Oslo). Den gjorde at jeg følte meg litt ekstra glad for livet. Og da jeg kom ut, var kvelden enda lys og magisk, og folk satt langs fortauene, og jeg tok en ekstra lang vei hjem.


Folk er gode på å bare henge i Berlin. Den siste kvelden i mai avtalte jeg og Aslaug å henge i Kreuzberg, ved Landwehrkanal. Kanskje det beste stedet å henge i denne byen? Vi drakk en øl og så på gummibåter gli forbi ned kanalen, gikk videre. Snakka om hvor i Berlin vi kunne tenke oss å bo, Kreuzberg la inn sterke aksjer denne kvelden. Spiste en is, gikk innom en späti med forbausende stort utvalg av øl, satte oss på ei bru og så på band som spilte. Gitar, vokal og sag. Perfekt avslutning på mai.


