• REKO

    Se så mye godt jeg kjøpte denne uka! Jordskokk og squash fra Ner-Salberg på Inderøya. Mel av emmer og spelt, gamle nordiske kornsorter, fra Gullimunn. Og bakevarer fra Eidum Gårdsbakeri i Stjørdal – godt brød og kanelsnurrer som forsvant så fort de kom inn døra her hjemme.

    Man skulle tro at jeg hadde farta Trøndelag rundt for å handle, men det var bare en svipptur oppom parkeringsplassen ved IKEA torsdag kveld, så hadde jeg bagasjerommet fylt av godsaker. REKO-ringen er et ganske enkelt konsept: Man bestiller det man skal ha av matvarer fra produsenten gjennom ei facebook-gruppe, også henter man og betaler på et bestemt tid og sted der alle produsentene samles. Det var noen lure finner som først kom på å gjøre det på denne måten, og navnet er en forkortelse for rettferdig konsum. Maten er kortreist og alle produsentene skriver litt om seg selv så man veit mer om hvor maten kommer fra og hvordan den blir til. Dessuten er det ikke noe mellomledd, så man kan være trygg på at pengene havner hos dem som har laga maten.

    Det var så koselig også. Bønder og bakere og fiskere på rekke og rad, fullt av folk som gikk rundt med papirposer og handlenett og sto i kø for å hente sitt. Jeg fylte mine egne poser og fikk oppriktige takk og smil tilbake. Det er så hyggelig å handle direkte fra noen det er så tydelig at det betyr mye for.

    Vår nærmeste REKO-ring er den i Trondheim – Facebook-gruppa finner dere her – men de begynner å finnes i mesteparten av Norge. Her finnes en oversikt over REKO-ringer i hele landet.

    Nå koser vi oss med gulrotbrød til frokost og i går ble det jordskokksuppe til middag. Når grønnsakshagen vår ikke har så mye å by på i høst, så er det jammen kjekt at det finnes alternativ!


  • Så snart forrige helg var over føltes det som om høsten var i anmarsj. Byggåkrene gulnes, rogna står rød i skogen og det lukter høst i den kjølige vinden selv om sola fremdeles varmer. Jeg veit ikke om jeg er helt klar for høsten enda, men jeg omfavner den så godt jeg kan. Trekker inn den klare lufta hver dag når jeg og Rajsa går tur. Det er travelt med en valp i huset. Det har hendt at jeg har kommet hjem og det første jeg har møtt er en villstyring som har glefsa etter anklene mine. Jeg har bitemerker på hendene, på armene, på leggene. Ærlig talt har det hendt at jeg har grått litt også når det har blitt litt for mye. Men mest er det fint altså. Særlig nå, når vi har begynt å gå i skogen. Det tar en liten evighet bare å komme seg opp bakken – det er så mye å utforske på veien – men når vi kommer opp dit plukker vi bringebær, både jeg og Rajsa. Og ho bestemmer hvor vi skal gå, mens jeg løfter unna greiner og titter etter sopp. Det er så fint i skogen nå. Særlig når sola faller på skrå inn gjennom trærne litt utpå kvelden.

    Rajsa

    Rajsa, elghund i skogen

    Skogen

    Jeg er litt tom for ord om dagen, derfor blir det ingen lister med hverdagsøyeblikk denne søndagen heller. Men de er der altså, selv når det går litt trått. Sånn som karamellpuddingen som har stått i kjøleskapet denne uka. Det er jo bare noen få kyr som melker hos oss enda. Mesteparten av melka får kalvene, så enda har ikke tankbilen vært her og henta melk på denne sida av sommeren. Men Kjersti på nabogården var innom og henta et spann melk i forrige uke, og like etter kom det en karamellpudding i retur. Så fint det har vært å ha noe å glede seg til på kvelden. Og enda finere å ha slike naboer.

    Håper dere får ei flott uke!


  • Balestrand

    Vi dro til Balestrand da jeg var i Sogn. Jeg og besta, også plukka vi opp lillesøster Oda Margrete på veien. Kjørte utover de svingete veiene langs fjorden, sa navnene på bygdene vi kjørte gjennom høyt. Slinde. Hermansverk. Leikanger. Så tok vi ferga over fjorden, sto helt framme og så over bommen, før vi kjørte inn til Balestrand.

    Besta jobba i bygda da ho var ung, oppe på kjøkkenet på Kreklingen, realskolen. Det var i Balestrand ho og goffa møttes. Han var gårdsbestyrer på Kvikne. Sto i fjøsdøra og vinka til besta da ho gikk oppover bakkene om morgenene.

    Ciderhuset, Balestrand

    Vi spiste lunsj på Ciderhuset da vi kom, omgitt av frukttrær og fjord. Så fint det er med steder man ser at noen har brukt årevis på å bygge opp. Der eierne står ute på gårdsplassen og ønsker velkommen og fyller på med cider og jus og vin nede i butikken. De serverte ikke middag før senere på ettermiddagen, men til lunsj hadde de mezze som var virkelig god.

    Ciderhuset, Balestrand

    Balestrand

    Så tok vi turen opp bakkene for å se hvor besta hadde jobba. Det meste har vel forandra seg siden den gang ho var der. Men fjorden og fjellene er nok de samme.

    Den engelske kyrkja, Balestrand

    Jeg og Oda Margrete gikk innom Den engelske kyrkja som ligger i en bakke nede i sentrum. St. Olafs kyrkje heter den egentlig, men den ble bygget på slutten av 1800-tallet til minne om ei engelsk prestedatter og tilhører Church of England. Så fint treverk der inne og magiske glassmalerier.

    Den engelske kyrkja, Balestrand

    Kviknes Hotell, Balestrand

    Vi drakk kaffe ute på verandaen på Kviknes Hotell. Inne er det som et kunstgalleri. Naturmotiver på veggene, møbler med treutskjæringer.

    Kviknes Hotell, Balestrand

    Og ute er det jo også som et kunstverk.

    Kviknes Hotell, Balestrand

    Kviknes Hotell, Balestrand

    Balestrand

    Et skikkelig turistmekka, men med god grunn. Om dere tar turen, så har Ingvild en så fin Balestrand-guide på sin blogg. Vi må nok tilbake en annen sommer også.


  • Fotoutstilling, Kystkulturdagene

    Kystkulturdagene i Lysøysundet var sommerens faste høydepunkt hele oppveksten min – den helga i august med yrende liv nede ved havna, båter på sjøen og boder med smultringer og lakrisstenger. Nå er det noen år siden jeg har vært der, men i vår en gang satt jeg i England og tenkte hadde det ikke vært gøy å ordne ei fotoutstilling på dagene i år? Og da pappa og Dagfinn sa de ville være med, heiv vi oss rundt og fant fram bilder fra bygda vår.

    Fotoutstilling, Kystkulturdagene

    Dagfinn har fulgt vindmølleutbygginga på Storheia i vår. Det er Norges største vindmøllepark og ligger på grensa mellom Åfjord og Bjugn. Nå er snart alle vindmøllene på plass – 80 kjemper som ruver i landskapet. Bildet over har Dagfinn tatt på en av paragliderturene sine. Noen ser en kirkegård, andre ser penger og strøm – men det er ingen tvil om at det er et stort inngrep samme hvordan man ser det.

    Fotoutstilling, Kystkulturdagene

    Det var så koselig å stå der i helga. Hele bygda samles når det er kystkulturdager, så det var så mange kjentfolk som var innom. Også er det så lett å slå av en prat over bilder – snakke om stedene og fine turløyper og riste på hodet over hvor voldsomme de vindmøllene er. Akkurat disse bildene er riktignok av kvigene våre her på Byneset. De fikk være med hjem, så nå henger de på stueveggen.

    Kirsebær

    Søndag åpna ikke markedet før litt utpå dagen, så da var jeg oppe tidlig. Gikk en tur for å hilse på kvigene som går og beiter langs strandkanten hjemme, drakk en kopp kaffe og leste et par kapitler i Ut og stjæle hester. Også tok jeg med meg noen bokser ut i hagen hos pappa. Opp mot veggen på det gamle fjøset står det et kirsebærtre. Nå skal bæra bli saft, har jeg tenkt.

    Bringebær

    Men disse spiste jeg med det samme!

     


  • God søndag igjen! Jeg sitter ved kjøkkenbordet og skriver. Det dufter så godt av blomsterertene jeg plukka inn tidligere i dag, og nå blander den duften seg med lukta av sjokoladekaka som står i ovnen, klar til arbeidsfolket kommer inn for kvelden. Arkibald sitter i vinduskarmen, mens Rajsa ligger og klynker under bordet. Ikke får ho lov til å bite katta i halen og ikke får ho gnage på laderen min – da er det ikke så greit å være til.

    Det har vært mye liv på gården den siste uka. Ikke bare herjer de to små rundt, men før helga begynte vi på slåtten. Gresset skal inn og bli fôr til vinteren. På fredag rykka hele familien til Petter inn for å bidra. Noen har vært ute og høsta gress, kjørt lass etter lass på henger og pakka silo. Noen har stått på kjøkkenet og forberedt mat til pausene. Noen har vært ute i hagen, klipt plen, kjørt på plass ved og plukka bær, mens andre har vært valpevakt. Innimellom hører vi at det rauter i fjøset – nå har det kommet fem små kalver. Det er mye arbeid når det er både slåttetid og kalving, men også veldig trivelig så lenge alt går som det skal. Også så takknemlig når det er så mange som stiller opp.