Kristine Graneng

  • Feriedagbok:
    Fosninger i Berlin

    Det er en herlig følelse å sitte i parken min…

    …også kommer tre gode venner fra Fosen gående.

    Det var altså slutten av juli, og Kari, Emil, Anders og Marita, mine fine venner fra Fosen, var på togferie. Vi møttes i Hamburg, og nå hadde vi tatt toget til Berlin. Hadde riktignok mista én i turfølget på veien (Anders skulle i familieselskap nord i byen), men resten var med. Jeg tok dem med til Rüdersheimerplatz, ett av favorittstedene mine i nabolaget. Der finnes den utrolig hyggelige Weinbrunnen, vinhagen med alle lyslenkene der det nesten alltid er folksomt, og også et knippe trivelige restauranter.

    Vi fikk bord på uteserveringa på La Vucciria. Kari var modig og bestilte noe fra menyen ingen ante hva var. Noe skuffende da det viste seg at det bare var en type skinke. Vi satt og prata til sola hadde gått ned. Da tok vi kvelden.

    Dagen etterpå var vi nemlig invitert i hagebursdagsfest til min kjære kollega på den andre sida av byen. Et lykketreff å ha så hyggelige og inkluderende kolleger! Jeg synes innimellom det er litt krevende med liv som liksom går litt parallelt – ett i Norge, ett her i Tyskland – men så føler jeg meg ekstra rik når de møtes.

    Etter noen herlige timer i Karlshorst dro vi vestover igjen og til Wittenbergplatz for å være med på Christopher Street Day, høydepunktet i Pride-markeringa i Berlin. Vi hev oss med paraden og gikk til Siegessäule. Å bare kunne flyte med musikken sammen med fine, glade folk. Lykke!

    Men man blir sulten av sånt, så etter hvert dro vi tilbake til nabolaget mitt. Litt slitne hele gjengen, men veldig mette etter koreansk buffet på Arirang. (Pannekakene var utrolige, de vil jeg spise igjen i høst!) Vi tumla ut derifra ganske fornøyde og dro til GM26, en annen nabolagsfavoritt, der bakgården var stengt men de satte opp bord og stoler til oss ut mot gata. Så mange folk ute denne varme julikvelden.

    Søndagen var turistdag. Vi tok banen opp til Oranienburger Straße og gikk til Museumsinsel.

    Tok is- og kaffepause da regnet kom.

    Kjøpte nye hodeplagg på suvenirbutikken.

    Kari og Marita fikk endelig østers i Berlin.

    Og så avslutta vi kvelden på jazzfestival med Tigran Hamasyan.

    Kategori:
    Ingen kommentarer til Feriedagbok:
    Fosninger i Berlin

  • Feriedagbok:
    Høyt og lavt i Hamburg

    Første dag i ferien tok jeg toget til Hamburg. Her kommer et nokså bildetungt innlegg fra turen!

    Jeg var i Hamburg i et døgn for over ti år siden. Nå var det tid for nye tjuefire timer i byen. Kari, Marita, Emil og Anders kom med toget helt fra Oslo, og nå skulle vi møtes der før deres siste etappe til Berlin. Jeg hadde noen timer for meg selv før de kom.

    Selvsagt dro jeg til en park.

    Planten un Blomen ligger bare noen stopp fra Hamburg Hauptbahnhof. Jeg gikk rundt og kjente skuldrene senke seg etter noen stressende dager. Så andunger som nippet rundt vannliljene. Stoppet for å lukte på rosene i rosehagen. Drakk en radler og leste noen sider ved kanten av innsjøen i midten av parken. Så barna som hoppa henrykt fra stein til stein under vannflata i den japanske hagen.

    Jeg tok et bilde som notat til min framtidige hage. Så fint med det blå midt i alt det grønne!

    Så dro jeg tilbake til stasjonen for å møte toglofferne! Vi skulle til en leilighet på Reeperbahn. Ikke helt etter plana, men det var brann i nabolaget der vi egentlig skulle bo (!), så da omfavna vi det Hamburg hadde å by på. Vi spiste burger og jeg fikk oppdatering på de seneste interne spøkene. Gikk på jakt etter en koselig bar og fant Ginst, som var perfekt. Kari og Marita, som hadde forsett om å spise østers i hver by, ble lokket inn et sted med hvite duker og champagne. Etterpå endte vi opp på en noe rufsete karaokebar der vi ikke ble enige om hva vi skulle synge. (Notat: Vi trenger ei liste med bra karaokesanger til neste gang.)

    Morgenen etter! Den eneste konkrete planen vi hadde for turen var et besøk på Ubåt-museet. En femti år gammel russisk ubåt som lå og duppa i havna i St. Pauli.

    Det var trangt.

    Glade og letta over å ikke måtte tilbringe livet under vann i en ubåt med 80 andre.

    Vi tok banen inn til sentrum for å se noe annet enn St. Pauli og Reeperbahn. Kunne ikke la det være det eneste inntrykket Hamburg etterlot seg.

    Omtrent her ble jakten på kaffe avleda av at Kari og Emil så noe spennende.

    Det viste seg å være tårnet på den utbomba St. Nikolai-Kirche. Ikke så ulikt Gedächtniskirche i Berlin, som også står som et minnesmerke etter krigen. Men her går det an å ta heisen opp til toppen! Og Hamburg ser slett ikke så verst ut fra lufta:

    Marita rapporterte hjem mens ho passa bagasjen. Tårnet var så høyt at vi ikke så henne ovenfra.

    Og med dét tok vi toget til Berlin. Merker meg at det ikke skal gå ti år til neste gang jeg besøker Hamburg.

    Kategori: ,
    Ingen kommentarer til Feriedagbok:
    Høyt og lavt i Hamburg

  • Juni

    Balkongdørene står på vidt gap, stuevinduet likeså. Kjølig luft – herlig kjølig luft – siver inn i leiligheten. Aldri har jeg satt mer pris på tjuefire grader og regn enn etter to dager med uutholdelig hetebølge.

    Men ellers har juni vært fin. Sandra Hüller på friluftskinoen i Kreuzberg. Å tusle bort til parken etter jobb i sandaler, med et glass iskaffe og ei bok. Søndagstur til kanalene ved Müggelsee for siste konsert med koret for nå. Fotballkamp på ambassaden med overraskende sterke følelser (skylder på allsang av nasjonalsangen). Og en tour de Vest-Tyskland:

    Jeg var i Friedrichshafen i midten av juni. Tok toget tvers over Tyskland, til den lille byen ved Bodensjøen for å være noen dager på konferanse. Om kvelden da jeg kom gikk jeg ned til havneområdet og fikk sommerfugler i magen da jeg så omrisset av fjell på den andre siden av sjøen.

    Når noen spør meg hva jeg savner i Berlin, så er svaret alltid familie, venner og fjell. (Og godt springvann.)

    Dagen etter tok vi noen svømmetak nedenfor slottet før konferansen starta. Dette kommer ganske høyt opp på lista over fine steder jeg har bada: klart, turkist vann mot prangende søyler og grønne trær. Sveitsiske fjell i det fjerne.

    Da konferansen var over dro jeg nordover til Køln for å feire Paul og Maura som ble gift! Det var så fint. Musserende utenfor rådhuset etter seremonien. En liten (varm!) turistrunde i byen før jeg tok toget til utkanten av byen for hagefest. Tyske bryllup er, etter min nå noe begrensende erfaring, ganske like norske, men med mer teamarbeid: Bryllupsfesten begynte med at brudeparet sagde over en tømmerstokk. Ellers var det som å være på festival – stadig nye hyggelige mennesker å prate med. I matkøa, i baren, i en skråning utpå kvelden. Dansegulv hele natta. Perfekt junikveld.

    Og juli har jeg også tro på. I morgen tar jeg med meg kofferten og drar sydover for nok en konferanse! Ser frem til å nerde europapolitikk og spise arancini!

    Kategori: , ,
    Ingen kommentarer til Juni

  • Rundtur i Mecklenburg-Vorpommern

    «Ett år siden i dag!» kom det fra Andreas i formiddag, sammen med et bilde av meg med et glass på torget i Wismar. Nå har jeg også ramla inn i albumet fra rundturen vi gjorde i Mecklenburg-Vorpommern den første maihelga i fjor, da NTNU-kollega Andreas var på forskningsopphold her i Berlin og like gira på å utforske nye steder som meg.

    Vi tar en titt!

    Veldig fornøyd etter et par timer på toget fra Berlin, vel fremme ved første mål: Rostock. Rett på restaurant for å spise middag og kartlegge severdigheter – det viste seg at de fleste var synlige fra der vi satt.

    Den største severdigheten (etter mitt minne og definitivt i omfang) var nok Marienkirche. Den var ganske vakker utenfra

    og underholdende på innsiden. Albrecht Christopher von Heinen (som kjempet for Danmark-Norge og døde i Trondheim!) har en imponerende grav.

    Min Rostock-favoritt var likevel denne: geitestatuen.

    Sånn generelt var Rostock kanskje ikke den byen som imponerte meg mest – men det blir bedre! Fra Rostock gikk det videre østover.

    Til Wismar! Det var forelskelse ved første blikk. Der hadde de kanaler og små grisestatuer som minna meg om Kast grisene.

    Og koselige gater og mange morsomme bygg som nesten ser ut som kulisser fordi de er så flate fremme. Jeg tenker på denne byggestilen som typisk nordtysk, men veit ikke om det stemmer? Vi rusla rundt, satt på torget og var blant de første som trappa inn på en bar i ei av de små gatene på kvelden.

    Dagen etter var det søndag og nokså tomme gater. Vi var nede ved sjøen, og jeg var så lykkelig, etter lange måneder uten hav og sjøluft. Selv om været var litt rufsete. Eller kanskje fordi det var det, når sant skal sies.

    Så, etter en rusletur rundt i gatene der lokalbefolkningen fulgte med, tok vi bussen til Schwerin. Og turen tar seg fortsatt opp!

    Været var riktignok ikke helt på lag da vi kom frem. Det ble regnskyll ute, asparges og schnitzel inne.

    Men så! Sol! Slott!

    Utrolige Schweriner Schloss! Dessuten også landtagen i Mecklenburg-Vorpommern. Veldig fancy. (Og antageligvis ganske dyrt, men det problemet får andre hanskes med.)

    Dette slottet skårer ganske høyt på Disney-skalaen, altså. Kanskje mitt største prinsesseøyeblikk hittil i livet å gå rundt i denne hagen. (Litt usikker på om Andreas følte på det samme.)

    Og så var rundturen i Mecklenburg-Vorpommern til ende, og vi hasta tilbake til Berlin-toget. Takk for følget!

    Kategori: ,
    Ingen kommentarer til Rundtur i Mecklenburg-Vorpommern

  • Mellom sommer og høst i Firenze

    God søndag! I Berlin begynner den beryktede vinteren å nærme seg. Grå, tung himmel. Trærne er i ferd med å gi fra seg de siste bladene. På tirsdag lå jeg på sofaen i stua (utslått med nok en runde forkjølelse…) og så ut på tuntreet som sto som med gyllen manke i formiddagssola. Nå sitter jeg på samme sted og ser nakne greiner svinge seg i vinden. Jeg skulle ønske den fine høsten holdt ut litt lenger.

    Jeg har litt vanskelig for å tro at det var forrige uke jeg var et sted med sol som varma, gelato og pinjetrær, men jo da! Etter å ha møtt de nye studentene mine til studiestart her i Berlin i begynnelsen av uka, tok jeg med meg kofferten på workshop i Firenze. På torsdagen diskuterte vi EU sine relasjoner til tredjeland. Jeg drakk kaffe i en labyrint (!) før jeg holdt presentasjon om EU-saken i stortingsvalget. Beliggenheten til European University Institute oppe i åsen utenfor Firenze er helt utrolig.

    Dagen etter hadde jeg tid til å utforske byen. Glemmer alltid at jeg virkelig ikke liker å se på ting i folkemengder, og tydeligvis er Firenze fylt med turister selv midt i oktober og man må forhåndsbestille billetter til alt. Så jeg endte opp med å gå rundt i gatene, tenkte på alle historiene statuene hadde kunnet fortelle, tok bilder av fine skilt og kom meg over på andre sida av elva der det var en helt annen stemning. Jeg fant et lite, trivelig sted å spise lunsj i ei smal sidegate (Bistrot Monaconero), perfekt gresskar- og pistasjgelato (Gelateria Della Passera) ved et torg (muligens ikke i den rekkefølgen). Ettermiddagen brukte jeg på shopping i dagligvarebutikken og på å se på et gateband som hadde med seg en dansende miniatyr-Pinocchio. Så viste det seg at Anne også kom fra Trondheim den kvelden for å være med på konferanse, og dagen ble fullendt!

    Og så tok jeg tog 16 timer i strekk for å komme tilbake til Berlin. Det tror jeg kanskje ikke jeg kommer til å gjøre igjen med det aller første.

    Kategori: , ,
    Ingen kommentarer til Mellom sommer og høst i Firenze