• God søndag! I Berlin begynner den beryktede vinteren å nærme seg. Grå, tung himmel. Trærne er i ferd med å gi fra seg de siste bladene. På tirsdag lå jeg på sofaen i stua (utslått med nok en runde forkjølelse…) og så ut på tuntreet som sto som med gyllen manke i formiddagssola. Nå sitter jeg på samme sted og ser nakne greiner svinge seg i vinden. Jeg skulle ønske den fine høsten holdt ut litt lenger.

    Jeg har litt vanskelig for å tro at det var forrige uke jeg var et sted med sol som varma, gelato og pinjetrær, men jo da! Etter å ha møtt de nye studentene mine til studiestart her i Berlin i begynnelsen av uka, tok jeg med meg kofferten på workshop i Firenze. På torsdagen diskuterte vi EU sine relasjoner til tredjeland. Jeg drakk kaffe i en labyrint (!) før jeg holdt presentasjon om EU-saken i stortingsvalget. Beliggenheten til European University Institute oppe i åsen utenfor Firenze er helt utrolig.

    Dagen etter hadde jeg tid til å utforske byen. Glemmer alltid at jeg virkelig ikke liker å se på ting i folkemengder, og tydeligvis er Firenze fylt med turister selv midt i oktober og man må forhåndsbestille billetter til alt. Så jeg endte opp med å gå rundt i gatene, tenkte på alle historiene statuene hadde kunnet fortelle, tok bilder av fine skilt og kom meg over på andre sida av elva der det var en helt annen stemning. Jeg fant et lite, trivelig sted å spise lunsj i ei smal sidegate (Bistrot Monaconero), perfekt gresskar- og pistasjgelato (Gelateria Della Passera) ved et torg (muligens ikke i den rekkefølgen). Ettermiddagen brukte jeg på shopping i dagligvarebutikken og på å se på et gateband som hadde med seg en dansende miniatyr-Pinocchio. Så viste det seg at Anne også kom fra Trondheim den kvelden for å være med på konferanse, og dagen ble fullendt!

    Og så tok jeg tog 16 timer i strekk for å komme tilbake til Berlin. Det tror jeg kanskje ikke jeg kommer til å gjøre igjen med det aller første.


    Kategori: , ,
  • God morgen fra Norge! Jeg er på sommerferie del to – som de første dagene har vært mer som høstferie, men nå endelig begynner å ta seg opp. Mens jeg skriver dette ser jeg ut på sjøen som skimrer innbydende. Kajakken ligger i naustet og venter.

    Jeg hadde ei uke fri i juli også, rett etter at semesteret var over. Lillebror kom til Berlin, og så snart jeg var ferdig på jobb på fredagen tok vi kveldstoget sørover til München.

    Jeg bodde i München et halvår i 2016. Siden har München ligget i minnet som en drøm – som en herlig grønn oase ved foten av alpene. Likevel har jeg bare vært tilbake én gang siden, men når vi planla togturen nedover passa jeg på at vi fikk noen timer i den bayerske hovedstaden. Rikelig med tid til å vise lillebror det aller beste.

    Etter frokost gikk vi til museumskvartalet og til Glyptoteket, som ble bygget første halvdel av 1800-tallet da de tyske kongene kaptes om å gjenskape Hellas i Tyskland. Lyset i bygget er fantastisk, og samlingen også. Høydepunktet var den barberiniske faunen som ligger og bader i lyset fra hvelvingen så fort man kommer inn.

    Aksel koste seg med å se etter kjentfolk i rommet med byster. Jeg var aller mest fascinert over krøllene.

    Da vi hadde sett oss fornøyde, tusla vi videre. Et favorittsted, Ballabeni, ligger like ved pinakotekene. De har fantastisk is. Denne gangen gikk jeg for safran og brente mandler, som kanskje ble litt vel julete, men som smakte vidunderlig.

    Og så: Inn i det aller beste i München. Englischer Garten. Eisbach som driver gjennom parken under piletrærne. En og annen bader som flyter med. Jeg har brukt så mye tid der. I pausene fra lesesalen, piknik med venner, fotballkamp i ettermiddagssola. Vi gikk rolig gjennom i den behagelige skyggen, svingte bortom surferne på bølgene, som jeg føler er obligatorisk når man er i byen for første gang.

    Neste stopp var Viktualienmarkt for lunsj. Der traff jeg tilfeldigvis på min nærmeste kollega i Berlin – litt fortumlende – før jeg og Aksel tok elendige valg på restauranten. Beinmarg og pølsesalat står ikke på lista mi over sånt som må oppleves i München.

    Men utsikten fra St. Peterskirka er fin.

    Så satte vi oss på et nytt tog på ettermiddagen, over Alpene og til Italia.


    Kategori: ,
  • Wittenberg

    Jeg har vært på tur! Etter å tumla aller mest rundt innenfor Berlin sine grenser det siste året, har jeg endelig begynt å bevege meg rundt i omlandet. Nostalgien til 2016, da jeg brukte mange helger på tog rundt om i Bayern, er sterkt tilstedeværende. Blå seter, flate marker som ruller forbi vinduet, et og annet kirketårn (om enn det ikke er litt lenger mellom dem her enn i sør). Følelsen av å være på et lite eventyr. Elsker det.

    Det ble ingen tur til Schwerin i påska (nå i mai har det derimot blitt en tur – mer om det siden!), men jeg tenkte at en tur til reformasjonens vugge måtte være passende på påskedagen. Så jeg tok med meg påskekrimmen og snacks i Fjellräven-sekken og satte meg på toget mot Lutherstadt Wittenberg, en times tid sørut. En akkurat passe stor by for en søndag der jeg helst bare ville rusle rundt, se på gamle bygg, spise gelato og ta inn et snev av verdenshistorie.


    Kategori: ,
  • På norgesturné

    Oslo

    I mars var jeg på en to ukers rundtur i Norge. Første stopp, Oslo. Vi skulle spille inn podkast på Litteraturhuset og jeg benytta sjansen til å treffe familie og venner – og ikke minst, til å se Europavisjonar. Nyhetene om forestillinga på Det norske teatret hadde nådd helt til Berlin, og jeg kunne selvsagt ikke la muligheten til å se Jean Monnet på scenen gå fra meg. Konseptet: Moderne europeisk politisk historie fortalt med Eurovision som ramme. Det var fantastisk. Herlig satire, herlig musikk.

    Fosen

    Etter ei uke i Oslo ble det roligere dager hjemme på gården hos pappa. Den ene kvelden var jeg på vei til å legge meg da Dagfinn fortalte at det var nordlys ute. Jeg kunne se det gjennom soveromsvinduet. På søndagen gikk vi tur. Det var folksomt – alle ute for å nyte våren. En annen dag gikk jeg til butikken. To og en halv kilometer, og de fleste jeg møtte på veien var rådyr.

    Trondheim

    Siste etappe var noen dager i Trondheim. Jeg var innom Dragvoll, som ikke hadde forandra seg så mye, men likevel var litt annerledes. Da helga kom, tok jeg med meg kofferten og en bukett tulipaner fra Drivstua opp til Byåsen. Lørdagen viste Ida, Jørgen og Sonja meg alt det nye i byen – Nye Hjorten og passasjene som liksom har gjort byen litt større. Te- og kaffehuset som plutselig har blitt noe helt annet enn det det var, på en god måte. Lunsj på Gubalari og dansing til orkestermusikk på Torget.

    Og så dro jeg hjem til Berlin.


    Kategori: , ,
  • I begynnelsen av oktober kom Erik på besøk fra København. Her i Berlin hadde høsten fremdeles ikke kommet skikkelig i gang. Trærne hadde bare så vidt begynt å skifte farge – det kriblet i magen hver gang jeg så antydning til noe oransje i trekronene.

    Det var lørdag og slottsbesøk sto på programmet. Nærmere bestemt Schloss Charlottenburg. Vi besøkte Neuer Flügel – den nye fløyen, altså, fra midten av 1700-tallet. Det meste riktignok gjenoppbygd etter krigen.

    Oo-et og aah-et oss gjennom alle de fantastisk fint dekorerte rommene.

    Rococo rococo rococo.

    Slottshagen er også så fin. En blanding av nøye planlagte bed, store plener og masse skog. Aller best på en sommerdag, når man kan ligge på et pledd under trærne ved vannet, men heller ikke så verst å tusle rundt en oktoberlørdag.

    Enhver lørdagsutflukt bør selvsagt inneholde kaffe og kake. I sommer oppdaga jeg en liten favoritt, Café Jeudi Bar. Den ligger ved en litt bortgjemt og koselig plass like ved slottet. I juli satt jeg ute på fortauet og leste Emma og snakka om kveldens EM-kamp med eieren. Nå satt vi inne med ostekake og sitronterte. Hyggelig å få ta med Erik dit!

    Og også veldig hyggelig å mimre tilbake på en grå og regntung novembertirsdag.


    Kategori: