Kristine Graneng

Sola står opp lenge før meg nå. Hvitveisene blomstrer langs veiene. Bjørka er i ferd med å springe, og jeg vipper et sted mellom å tenke at det er bra og at det er dårlig når nesa blir tett. Men det jeg i hvert fall kan tenke med sikkerhet er at det er bra at det er vår.

Det er som om jeg kommer i ei anna stemning når vi runder april og vi plutselig befinner oss i mai. Jeg blir dratt tilbake i tid til da jeg sto opp grytidlig for å rekke å gå en runde rundt åkrene hjemme og spise frokostblanding på trappa der sola akkurat rakk bort før jeg måtte springe til bussen til skolen. Hittil i mai har det snødd like mye som sola har stått på, men for neste uke viser meldinga 15 grader og sol, og om ikke lenge har jeg det som føles som all verdens tid til å nyte alt det som er våren – alt det jeg sitter og dagdrømmer om på lesesalen.

❀ fylle luft i dekkene, kjøpe sykkelhjelm og tråkke utover mot Byneset sammen med alle femtiåringene i stramme tights

❀ plukke hvitveis og markblomster i eggeglass

❀ prikle tomatplantene og la gresskarene vokse seg store

❀ legge nye bøker i bunken på nattbordet. Bøker som jeg kan lese sakte eller fort, akkurat som det passer, og som jeg kan ta med ut på plena eller ned i en park

❀ finne krukker til urtene som skal få stå på kjøkkenet

❀ rope hurra hurra hurra og spise årets beste frokost i bunaden for første gang

❀ lange dager i bymarka når stiene endelig er tørre, gå til beina er slitne, stoppe, bruke jakka som sitteunderlag og ta nista frem fra sekken

❀ den første softisen

❀ kyr som springer ut på beitet

❀ dra på skattejakt på loppemarked og på Fretex

❀ vårsko, myke og lyse

Hva med dere? Hva er det aller fineste med våren?