• Det er mandag selv om gangene på Dragvoll var så stille i dag. Bare regnet som danset på glasstakene, tomme båser på kaféen, en og annen som satt og pinte seg foran datamaskinene på biblioteket. Like fullt er det altså mandag og tid for å oppsummere enda ei uke.

    Jeg tenker litt på om jeg skal endre på konseptet mitt, forresten. Kanskje tilbake til slik det var i fjor, med små drypp av alt jeg fyller uka med – musikk og tanker, klapp på skuldra og sånt som er kjedelig. Eller kanskje pushe meg selv til å bli enda flinkere til å notere ned noe som er fint hver dag, fange noe med kameraet, ikke bare gjennom ei ruskete mobillinse. Dere får si ifra om dere har noen innspill mens jeg tenker over saken.

    Enn så lenge kommer noen flere øyeblikk i form av mobilbilder og ord! Uke 14 hadde mange fine!

    Kristine Graneng

    ❋ Arne Scheie Jr. som sto på bussholdeplassen i lysende gul refleksvest og kommenterte trafikken: Æ ser kostebil! En liten kostebil! Motorsykkel!

    ❋ Menn som svinser rundt i dress, lyseblått slips og skinnsko med glinsende spenner og snakker om de glassene med rødvin de drakk i går, mens jeg sitter med mine gjørmete gummistøvler og regnflekkede briller, taster inn «Brexit» og «immigration» og skumleser artiklene som dukker opp på skjermen foran meg. Det var den dagen jeg dro på studietur til BI.

    Kristine Graneng

    ❋ Hvor godt det er å sove bort en hel ettermiddag når det trengs. Og å le bort en annen kveld når det trengs.

    ❋ «Kan æ spør dæ om nåkka?» spør bussjåføren når jeg kommer inn, og jeg stopper opp, smiler og sier ja, lurer på hva jeg har gjort galt nå, før hun fortsetter: «Du veit en sånn ball, en sånn man trene med–» og demonstrerer, armene frem og tilbake foran rattet, «–ka heite den?» Og jeg må tenke etter, for det har jeg aldri blitt spurt om før: «Kan det være medisinball, tro?»

    Kristine Graneng

    ❋ Å flytte arbeidsplassen til et sted uten internett og med kaffe, med folk som beveger seg utenfor vinduene og busser som kjører forbi uten at jeg må springe etter.

    ❋ Påskeegg når jeg minst ventet det.


  • Kristine Graneng

    God palmesøndag! Jeg har tjuvstarta på påskeegget mitt, selv om påskeegg, tradisjonen tro, er no-go før tidligst påskeaften. Noen fordeler må man jo likevel kunne ha når ferien er sløyfa til fordel for enda flere dager på lesesalen (om enn med et lite håp om at påskehelga kan bli fri!). I dag jobber jeg riktignok ved skrivebordet mitt på hybelen, for her har jeg kaffe og kjøleskap og litt mer rom til å puste og fugler som kvitrer utenfor vinduet.

    Snart må jeg begynne å telle uker i stedet for måneder frem mot fristen for levering av oppgaven. Det er en slags skrekkblanda fryd. Noen dager er det bare gøy. Andre dager kommer tvilen snikende. Men det er liksom for sent å skifte kurs nå: Nu kör vi, jeg og masteroppgaven. De innledende kapitlene er så godt som ferdige. Bare noen merknader her og der: setninger som trenger punktum, kilder som må sjekkes. Men de neste dagene skal jeg bruke til å få rydda opp i kaoset av datamateriale. Jeg har kjørt Nigel Farage og Boris Johnson i sakte film på youtube for å kunne plukke opp hvert eneste ord (og vært evig takknemlig for at jeg tross alt ikke har måttet transkribere timeslange intervjuer), sendt e-poster frem og tilbake, slitt meg gjennom nyhetsarkiver og kjempa med kranglete søkemotorer. Nå skal alt få ligge pent og ryddig i mapper, klart til at jeg kan begynne å gå over med fargekoder. Jeg gleder meg. Det kjennes så godt å vite nøyaktig hva jeg skal, selv om tiden å gjøre det på bare blir kortere og kortere.

    Men når jeg ikke jobber med masteroppgaven skal jeg jobbe med påskestemninga. Lage rebus i de tomme gangene på Dragvoll, pakke appelsin og kvikklunsj i sekken og dra ut i marka, strikke noen omganger mens jeg ser en krim. Håper dere får ei fin påskeuke også!


  • Kristine Graneng

    ❋ Våren har kommet! Hestehovene og krokusene er her, dagene er så mye lengre, og på søndag hadde jeg den første lille turen ute i bare ullgenser og joggesko. Yr på brillene og yr i håret ingen hindring. Snart, snart er nok isen borte fra stiene i marka òg!

    ❋ Ekornet som spratt forbi på stien en av dagene jeg måtte ta meg i nakken og dra meg opp på Dragvoll.

    Kristine Graneng

    ❋ Lørdag når alt som står på lista over dagens gjøremål er å så frø. Nå står tomatfrøene og korianderfrøene og spirer (krysser fingrene!) i vinduskarmen på kjøkkenet. «Pass på å lukke døra så tomatene ikke fryser,» sa Petter da vi var på vei ut en av dagene i helga. Håper de vokser seg fine og store <3

    Kristine Graneng

    ❋ Rolige morgener med avisene mine og en stor kopp med noe varmt når det trengs.

    Kristine Graneng

    ❋ Å ligge lenge i senga om morgenen, krølle dyna under meg og lese noen sider, helt til det føles ok å røre på seg.

    ❋ Å kjøre bil mellom åkrer og forbi gårder mens Traktor med korn går på radioen. Noen ganger må man bare bytte ut NRK Jazz med P5 Fosen og radiobingo.


  • Nå har jeg lengta etter hverdagen, og i morra er det tilbake etter ei helg som måtte vare en dag ekstra. Jeg liker hverdagene, jeg. De enkle rutinene. Å sette kaffekanna på komfyren mens jeg skjærer brødskivene mine, å lese et par artikler i ei avis før jeg tar sekken på ryggen og går ut i morgenen, å småprate i gangene på Dragvoll. Selv om det kanskje ikke er hverdagene man husker best, så ville jeg aldri i verden vært foruten.

    Uke 12 var veldig lite hverdag. Her er ukeresyméet: Berlin + landsmøte spesial, for bortsett fra en pause med omgangssyke i mellom, så var det stort sett det som skjedde.

    Kristine Graneng

    Mandag til onsdag var jeg altså på tur med opplæringskomiteen i Sør-Trøndelag (jeg møter som vara en gang i blant) for å lære om yrkesfagopplæringa i Tyskland. Det er noe av det aller beste med å være engasjert i politikk, synes jeg. Alt det man får være med på, alle menneskene man møter og alt det man lærer. Vel kan man finne ut av mye ved å lese bøker og sakspapirer, men det veier aldri opp for det å snakke med folkene som lever i det.

    Kristine Graneng

    En av morgenene snek jeg meg til en halvtime i hvite laken for å flikke litt på masteroppgaven. Med Berlintrafikken utenfor og croissanter som venta til frokost. Jeg var så himla stressa for utkastet som skulle inn på fredag, men fikk heldigvis ei ukes utsettelse.

    Kristine Graneng

    En annen halvtime fikk vi tid til overs til hurtigsightseeing i den tyske hovedstaden. Jeg ble plassert foran med bussjåføren for å fungere som tolk, holdt inne knappen på mikrofonen og kunngjorde «Riksdagsbygningen til venstre!», «Hvis dere ser ned på gaten her, ser dere linja der muren gikk» og «Nå kjører vi inn i gamle Øst». Virkelig avansert guiding altså, men det er tross alt ikke så verst å debutere som guide første gang jeg besøker en by.

    Det beste var likevel å slå av en prat med bussjåføren innimellom monumentene, å høre om da han kom til Berlin på begynnelsen av 90-tallet og om tankene hans om valget i høst. Drømmer om å reise rundt og bare prate med folk en gang i løpet av livet, skrive ned historier om hverdager og om fortellingene deres, det som gjemmer seg mellom linjene i nyhetssakene.

    Kristine Graneng

    Aller mest var vi på besøk på skoler og utdanningsinstitusjoner. (Jeg måtte prøve meg litt som tolk der òg, og innså at det tyske ordforrådet mitt overhodet ikke strekker seg til snekkeruttrykk.)

    Kristine Graneng

    Andre halvdel av uka har jeg tilbragt på landsmøtet i Senterpartiet, som var en eneste stor fest. Aller mest satt jeg og Maria Isabelle med nesa i Facebook eller Twitter (eller «sitter dere her og legger kabal?» som en av veteranene kom bort og spurte <3). Så fint å være tilbake i sosiale medier-dreamteamet vårt for noen dager!

    Jeg fikk dessuten gåsehud da Anne Enger, Trygve Slagsvold Vedum og Åslaug Haga var på plass i sofaen og slo av en prat med Anne Grosvold. Om verdier i senterbevegelsen, EU-kamp og kvinner i politikken. Jeg er så stolt av å være med i et parti med så utrolig mange gode kvinnelige forbilder (og dessuten verdens triveligste partileder)!

    Kristine Graneng

    Og om lørdagskvelden spiste vi middag med lyset slukket. Anne Enger, Johan Buttedahl og Johan J. Jakobsen fikk tildelt hederspriser mens lysbildefremvisningene jeg snekra sammen forrige søndag rulla i bakgrunnen. Det føles så stort å få være med på ei fortid på den måten, selv om jeg ikke var født da den faktisk fant sted.

    Uke 12, over og ut! Håper dere får ei super uke 13!


  • Hei fra et hotellrom i Berlin! Det er så fint å være i gang igjen etter forkjølelsen som slo knock out på meg forrige uke, særlig når jeg plutselig er på et sted der trafikklysmennene har hatt og jeg endelig kan si schönen Tag noch! Denne uka blir riktignok vårens hittil mest hektiske: først tur som fylkespolitiker, deretter mediearbeid på landsmøtet til Senterpartiet, og innimellom skal jeg få ferdig et nytt masterutkast. Men så gøy det er også da! Også så fint det er med uker der det skjer noe.

    Uke 11 får ikke store plassen i minneboka, men noen øyeblikk var det da.

    Kristine Graneng

    ❋ da jeg dro meg inn på badet mandags morgen, slo på radioen og ble møtt av Jahn Teigen, entusiastisk og oppriktig: Du må bli bra igjen. Du må, du må bli bra igjen. Ga meg motivasjon til å få pussa tennene og vaska ansiktet før jeg tusla tilbake til sofaen.

    ❋ sykebesøk som kommer med mat og nesespray når kjøleskapet begynner å bli tomt og jeg synes fryktelig synd på meg selv. Og å finne Åsne Seierstad innpakka som forsinka bursdagsgave når han har dratt.

    Kristine Graneng

    ❋ disse to ↑ tilskuddene til familien Smågård. Allerede like glade i å spille yatzy som resten av gjengen.

    ❋ å høre på ABBA og Spice Girls på bussholdeplassen. Definisjonen av guilty pleasure, særlig når det kribler sånn i beina og jeg får så voldsomt lyst til å bryte ut i dans, mens alle andre står stille og pent og pyntelig og venter på at bussen skal rulle oppover bakken.

    Kristine Graneng

     

    Nå skal jeg ut i regnfulle Berlin igjen, men kan ikke dere fylle på med noen øyeblikk? Hva var den fineste stunden deres forrige uke?