• Mandag! Jeg har ligget på sofaen siden fredag og hosta. Det gjør jeg i dag òg, selv om jeg innimellom hostinga prøver å få gjort noe arbeid på masteren. Det ble altså ikke så mange bilder å vise fra uke 10, men her er noen glimt fra mobilkameraet og noen øyeblikk jeg vil dele. Håper dere har ei fin uke!

    Kristine Graneng

    ❋ å gå i tog oppover sentrumsgata, forbi kiosken, forbi rådhuset og forbi kjøpesentrene, bære hver vår brennende fakkel og lyse opp i en skumrende marskveld, selv om vi ikke er så mange. En liten forsamling i kulturhuset, berlinerboller og en kaffekoker som ikke virker. Jentene fra bygda mi som fyller rommet der de sitter på krakken foran flygelet. Også den mestringsfølelsen jeg kjente da jeg hadde holdt appellen min og folk kom bort etterpå og sa den hadde lært dem noe nytt.

    ❋ Moonlight på kino med klassen på torsdag. Se den.

    ❋ de små tingene som gjør det litt mindre trist å være syk: en samboer som fikser is fra butikken, Morgenbladet som dukker opp i postkassa, en kjæreste som kommer på besøk med en diger kartong appelsinjuice

    Kristine Graneng

    ❋ å få veiledning på noe som virkelig begynner å ta form

    ❋ nordlyset den kvelden vi kjørte hjem fra sentrum. Det sto som lyskastere på nattehimmelen, sterke blaff av smaragdgrønn magi, dansende for stjernene. Også forsvant det igjen like fort som det dukket opp, men det er så fantastisk mens det varer.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Forrige søndag våkna jeg på loftet hos bestemor og bestefar. Pappa var ikke hjemme i helga, så i stedet for å være alene i et stort, tomt hus, fikk jeg ta turen over gårdsplassen og bo hos disse to noen dager: Bestefar, som stort sett er opptatt med å rydde skog og se etter tjelden om dagen, selv om den i følge ordtak fra gammelt av ikke skal komme før 12. mars. Og bestemor, som alltid har noe stående på kokeplata, som alltid har lest noe spennende i avisa som ho må vise meg og som oppdaterer meg på alt det som skjer i kulturlivet hjemme.

    Noen ganger tar bestefar frem iPaden og leser høyt fra bloggen min til bestemor, så da håper jeg han leser dette: Takk for at jeg får komme på besøk, for nykokt havregrøt, for alle historiene fra før i tida, for at vi kan diskutere ting og være skikkelig uenige, men også for at vi kan kose oss med kakao og nystekt brød med smør og være like blide etterpå.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det fineste med å være hjemme, bortsett fra de som bor der da, er at alt dette ligger utenfor døra. Så når hodet begynner å få nok av fag og av å krangle med word-dokumenter, da er det bare å snøre på seg skoa og labbe ut. Helst på en av toppene, med eldgamle steinrøyser, der jeg kan se forbi øyene og utover havet.

    Kristine Graneng

    Eller utover åkrene for å se om jeg får øye på rådyrene. Men på søndag så jeg ingen.

    Kristine Graneng

    Værmeldinga sa sol, sol, sol alle dagene jeg skulle være hjemme, og jeg var supergira. Så for meg å spise lunsjen ute med vårsola i ansiktet, få de første fregnene under øynene. Jeg kan ikke forstå at det går an å ha bodd her i omtrent tjue år og helt glemme å se på vindstyrken i værmeldinga, for selv om himmelen bare var blå, var bølgetoppene hvite, båtene over Trondheimsfjorden ble innstilt og jeg måtte holde fast på skjerfet mitt for at det ikke skulle fly av sted i et vindkast.

    Kristine Graneng

    Etter å ha sett femmila og strikka noen omganger, var det tilbake til masteroppgaven. Nigel Farage smiler så skummelt til meg på forsida av den ene boka. Må få lest den ferdig snart, så jeg kan få sendt han tilbake.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Der satt jeg til utsikten gjennom vinduet ble byttet ut mot mitt eget speilbilde mot en neonfarga kveld – og enda litt lenger.


  • I dag sitter jeg hjemme og skriver, titter ut vinduet på hvite bølgetopper og båtene som kjemper seg over gapet mellom øyene, river meg i håret over konsepter jeg ikke helt forstår og drikker mer kaffe enn jeg egentlig burde. Men det er godt å komme hjem, å kjenne hvordan alt liksom roer seg, selv når vinden herjer ute og tida egentlig går like fort her som overalt ellers.

    Det var dessuten så koselig å lese kommentarene deres på det forrige innlegget! Dere er så fine! Denne uka gleder jeg meg til: å levere dette utkastet på masteroppgaven og forhåpentligvis få litt mer orden på tankene, holde appell på kvinnedagen hjemme og se film på Kosmorama. Håper dere også får ei bra uke!

    Og så ukas øyeblikk:

    Kristine Graneng

    ❋ å hevde at nei, jeg har ingen bokmerker, jeg i en diskusjon om bokmerker i nettleseren på lesesalen, for så å finne ut at det hadde jeg likevel. Akkurat det bokmerket jeg trengte: 55 bilder av Obama.

    ❋ åpent vindu på lesesalen, fugler som kvitrer, snø som smelter i sola og lyden av fottrinn på våt grus

    ❋ å høre album helt gjennom fra første til siste spor. Daniel Kvammen sitt nye, som jeg ikke helt har fått tak på enda, men som jeg har dansa litt til på stuegulvet. Også fineste Joni Mitchell da.

    Kristine Graneng

    ❋ kakao hjemme, kakao borte med venner på kvelder der Nidelva ligger helt stille og månen er en skalk på en isblå himmel

    ❋ han bibliotekaren som alltid spør om hva jeg trenger hjelp til før jeg rekker å spørre selv – håper han veit hvor mye det betyr for en masterstudent i nød å bli møtt med et smil etter å ha kjempa seg opp bibliotekstrappa

    ❋ å rydde på jenterommet og mimre tilbake til da alt ikke trengte å gi mening, da det ikke fantes rammer for drømmene, da den store gleda i livet var å sende inn dikt til Etter Skoletid hver tirsdag og lese bøker med lommelykt under dyna etter leggetid


  • Åh, så herlig det skal bli med helg, tenkte jeg, men da fredag ettermiddag omsider kom, så pakka jeg sekken full av bøker og bunkra meg opp i sofaen med dataen i fanget så fort jeg kom inn døra hjemme. Jeg skal levere utkast på de neste kapitlene av masteren på mandag, og jeg har ikke peiling på hva jeg holder på med. Føles det som i det minste. Nu vel, helg betyr tross alt to dager å gruble på, og denne helga betyr attpåtil lørdagsgrøt hos bestemor. Det ordner seg.

    Kristine Graneng

    Over til noe helt annet: For omtrent ett år sida spurte jeg hvem dere er, og det var så koselig å lese! Jeg er jo stort sett den samme (om enn gråere i håret og noen livserfaringer rikere), men siden da har dere blitt over dobbelt så mange. Kan ikke dere skrive litt om dere selv? For eksempel

    ⭐︎ hvem er du?
    ⭐︎ hva holder du på med om dagene?
    ⭐︎ hvorfor leser du bloggen min?
    ⭐︎ hva gleder du deg til/over?

    eller hva som helst annet som faller dere inn, så får jeg metta nysgjerrigheten min – også har jeg noe å glede meg til å lese jeg òg!


  • God mandag! Uke 8 var jevnt over ikke så verst – vi så Robin Hood og Rai, Rai i Sherwoodskogen på Trøndelag Teater (som var veldig morsomt, selv om det ikke var så superfantastisk hysterisk morsomt som jeg hadde håpet), masteroppgaven ble noen sider lengre og i helga vant jentelaget i Bezzerwizzer. Og denne uka da? Denne uka har jeg også mye fint plotta inn med rosa tusjpenn i kalenderen. Spennende foredrag om klimapolitikk og om Europa, middager og andre treff. Også en tur hjem når det blir helg.

    En liten fugl kviskra meg forresten i øret at det kan være vanskelig å legge igjen kommentarer på innleggene – er det flere som har problemer? Hvis ja, så legg igjen en kommentar og si ifra. Haha, neida. Men send meg gjerne en melding på e-post/instagram/facebook og forklar hva som skjer. Er så hyggelig å høre fra dere, veit dere, så det er fint hvis det fungerer!

    Og så noen koselige små hverdagsøyeblikk fra uka som var:

    Kristine Graneng

    ❋ Et titalls e-poster som starter med Dear Sir or Madam og jeg som går og nynner på Paperback Writer resten av uka mens jeg venter på svar. Litt masterspenning i hverdagen.

    ❋ Bussjåførene som smiler litt ekstra når jeg går på fordi jeg ligner mest på en snømann og bare akkurat klarer å se det gjennom duggete, snøete brilleglass.

    Kristine Graneng

    ❋ Fastelavnsboller. Et lite lager liggende i frysen som bare venter på å bli lagt i ovnen. 100 grader over- og undervarme i ett kvarter, ti minutter i varmluft. Så perfekt sprø mot den myke kremen. Den fastetida får bare være, altså.

    ❋ Kaffe fra Kaffebrenneriet som smaker litt mer vår enn den jeg har drukket siden desember.

    ❋ Å finne frem mandelsjokoladen fra Hellas fra bakerst i skapet, ligge sammenkrølla i senga mens jeg dukker litt dypere ned i tysk kultur. Søndagsfølelse.

    Kristine Graneng

    ❋ Lett, lett nysnø i sporene over tunet en onsdagsmorgen.

    ❋ Hegrene som står alene og helt, helt stille i Bynesfjæra og bare speider utover fjorden.