• Kristine Graneng

    Ukas øyeblikk

    ❋ Ho som arbeida med et masterprosjekt om låtskriving som snakka til meg en tidlig morgen da jeg var på vei inn til byen med bussen. Hvorfor snakker vi ikke mer med hverandre? Hvorfor er vi så redde for fremmede? Noen ganger savner jeg de tilfeldige samtalene i München skikkelig, om paraplyer og gummistøvler, med folk jeg sannsynligvis aldri ser igjen.

    ❋ Posten har begynt å finne meg! Bøker og avis og handlenett i postkassa; da blir jeg glad.

    ❋ En ettermiddagstradisjon: Kaffemat og Home and Away hos bestemor. Og plommer fra plommetreet i hagen.

    Les Revenants og popkorn med brodern. En fransk grøsser-serie som jeg definitivt ikke tør se uten å ha noen å klamre meg til, selv om jeg har så lyst. Den handler om en liten by der folk som har vært døde plutselig kommer tilbake, høyst levende (tror jeg foreløpig i hvert fall? :S). Dere finner den på Netflix.

    ❋ Tåka som ligger over fjorden i morgentimene. På søndag lå den og dro seg ekstra lenge, så lenge at jeg bare måtte gi opp og kjøre hjem igjen da jeg skulle hente pappa på flyplassen. Men fint var det!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ukas gladsak
    Are Kalvø i Norsk Tidend om musikaler:

    Kristine Graneng

    Ukas kjedelige
    Motivasjonen til å studere forsvant en gang i løpet av forrige uke, og plutselig ble alt så tungt. Tror bare jeg hadde behov for rekalibrering. Typ senke skuldrene og trekke pusten, ta meg tid til å starte litt på nytt og bare akseptere at jeg henger etter når det føles som for mye. Det kom seg etter hvert. I løpet av uka fikk jeg dessuten lesesalplass og veileder. Game on!

    Ukas «bra jobba»
    Jeg har fått tid til både ting jeg har måttet gjøre (møter, forberedt presentasjon) og sånt jeg har hatt lyst til (middager med godt selskap), og noen ganger er bare dét bra jobba, særlig når både humøret og energinivået er litt på halv tolv.

    Kristine Graneng

    Ukas musikk
    Det nye albumet til Moddi, Unsongs, med forbudte sanger – hør, hør!

    Ukas avhengighet
    Rosa leppestift! Og sol! Så typisk at sola forsvinner når jeg har fri, men jeg sneik meg i hvert fall til noen minutter ute i løpet av uka.

    Kristine Graneng

    Uka som kommer
    Tre ting jeg gleder meg til denne uka
    ❋  tur i marka
    ❋  komme ordentlig på plass på lesesalplassen. Noen som har tips til hvordan man kan gjøre den ekstra hjemmekoselig?
    ❋  skrivekurs i helga – spent!

    Har dere hatt ei fin uke?


  •  

    Kristine Graneng

    «Skal vi finne på noe lørdag? Kanskje vi kan dra ut og spise?» spurte Kari en gang forrige uke, og jeg svarte JA!!, for det er det eneste rette svaret når jeg ikke har sett Kari siden mai og hun endelig har tid etter fadderuker og midt i eksamenslesing. Så forrige lørdag tok jeg kjole på og hoppa på bussen ned til Samfundet og gikk langs Nidelva bort til Bakklandet. Det var en så fin ettermiddag at jeg måtte stoppe opp innimellom og bare nyte noen sekunder (til tross for at jeg egentlig var seint ute). Trivelige Trondheim.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Da jeg omsider kom på døra, var Kari klar. Hun hadde reservert bord på en restaurant ho tydeligvis hadde glemt hva het. Jaja, tenkte jeg, og fulgte bare etter.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det gikk bra da – vi endte opp på Cowsea! Det oppsto riktignok noen øyeblikks forvirring da Kari prøvde å hviske så stille som mulig hvem reservasjonen sto på til servitøren, som ikke skjønte noen ting, mens det begynte å gå opp et lys for meg. I hvert fall da servitøren svarte høyt «Frengen, ja!» og pekte på et bord lenger inn – for der satt disse to ↓

    Kristine Graneng

    Denne gjengen hadde planlagt overraskelses-velkommen hjem-middag! Og overraska, det ble jeg, til tross for at jeg stussa litt underveis – overraska og veldig, veldig glad. Tenk å ha så fine venner!

    Kristine Graneng

    Snek meg med på et bilde jeg også, da det kom ei forbi og lurte på om hun skulle ta et av oss alle. Minst like blide som diffuse!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og etter at vi var sånn passe fulle av sushi og hamburger (det aller beste med Cowsea er forresten navnet – ordspill <3), gikk vi videre gjennom Trondheims gater, for kvelden var enda ung, og vi er ganske unge enda vi også. Tusen takk for en så fin kveld, Kari, Marita og Silje! <3


  • I dag er en sånn dag der skjorta er skrukkete og lappen på teposen havner i koppen når jeg skal ta den ut, så la oss bare spole litt kjapt tilbake til bedre tider før jeg er helt klar for å komme i gang med dagen.

    Ukas gladsak
    Så, så fint å være i samme by som så mange gode venner, særlig når de plutselig dukker opp en lørdagskveld og spanderer velkommen hjem-middag. Jeg blir stadig overraska over hvor fine venner det faktisk går an å ha!

    Ukas øyeblikk
    Denne uka har hatt så mange andre fine små øyeblikk òg, sånn som

    ▻  han lille gutten på skolebussen som krøp opp på setet med sekken på og sa høyt «Ha det, Pusur!» mens han så lengselsfullt ut vinduet i det bussen begynte å rulle.

    ▻  grisetegningene i morgenduggen på busskuret. Man trenger noen superheltgriser innimellom!

    ▻ da lyset falt skrått inn i skogen, blåbærene fremdeles var gode, selv om de begynte å bli i overkant modne, og det var ei lita luke med tid der jeg ikke trengte å tenke på så mye annet enn hvor vi kunne sette tyttebærspannet uten at det velta.

    ▻ taco med ekstrafamilien min og undulaten

    ▻  å se igjen venner jeg ikke har sett på veldig, veldig lenge, og det føles som om det slett ikke har gått noe tid.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ukas «bra jobba»
    Vi hadde intensivkurs i prosjektplanlegging til masteren tirsdag til lørdag. Klapp på skuldra for vel gjennomført! Det var dessuten mye mer interessant og motiverende enn jeg hadde sett for meg. Nå gjenstår det bare å faktisk planlegge masteren. Litt skummelt.

    Ukas kjedelige
    Når jeg tenker skikkelig etter, og det verste jeg kommer på at jeg har opplevd denne uka er at jeg glemte å legge kikerter i bløt på lørdag slik at det ikke ble noen falafel til middag i helga, da tenker jeg det må ha vært ei bra uke!

    Kristine Graneng

    Ukas avhengighet
    Jeg kjøpte balsamico og olivenolje på den italienske mathallen i München før jeg dro hjem. De har fått stått uåpnet til nå, men denne uka har jeg hatt balsamico og olivenolje på det meste jeg har spist. Så, så godt!

    Ukas musikk
    KT Tunstall kom med nytt album, KIN, denne uka, og jeg liker det veldig godt så langt! Andrea tipsa meg om God Help The Girl også, som er et sideprosjekt til Belle & Sebastian og som er sånn herlig avslappende og fint (og britisk).

    (Det kanskje mest avgjørende musikalske øyeblikket mitt denne uka, var riktignok da jeg innså at E6 med DDE ikke handler om utroskap, men om en fødsel. Er verdens dårligste til å få med meg sangtekster.)

    Kristine Graneng

    Uka som kommer
    I går dro jeg hjem til Bjugn med sekken pakka med pensumbøker. Denne uka er full av politiske møter her hjemme, som jeg tror skal bli ganske spennende, men jeg krysser fingrene for at det blir tid og vær til lesing ute i septembersola innimellom! Må jo komme ordentlig i gang med studiene på et eller annet tidspunkt i høst også.


  • Ohoi! Nå har jeg endelig landa på sofaen for noen timer etter ei uke som ble hakket mer intens enn jeg hadde forestilt meg. Vi har hatt et intensivkurs i planlegging av masteroppgaven hele uka – til og med i dag – men nå er det altså time out for ei lita stund. Jeg tenker at dette må være en perfekt tid for et lite tilbakeblikk til forrige helg som var alt annet enn stressende!

    Kristine Graneng

    Jeg, Ida og Jørgen (til venstre) tok nemlig turen til Snåsa for å besøke Sanna og Anders (til høyre)

    Kristine Graneng

    også Ivo da, som jeg endelig fikk møte på ordentlig etter å ha sett altfor mange søte snapper!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det var meldt regn nok til å fylle svømmebasseng på lørdag, men dårlig vær ingen hindring! Vi skulle ut. Løsninga ble en tur til setra til familien til Sanna. Den lå på andre sida av ei elv: Heldigvis hadde vi med en møring som kunne være fergemann. (Selv om mangelen på sveler var skuffende.)

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Vel over på den andre sida dukka setra opp mellom trærne. Sanna fyrte opp i peisen, også forsvant vi inn i skogen for å lete etter sopp.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Og vi fant, vi fant! Masse kantarell! De var så fine der de sto og lyste opp midt blant alt det grønne. Fine i soppnettet også, syntes vi, og gikk tilbake til setra før regnet satte inn for fullt.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det beste med å være ute en regnværsdag er jo å komme inn igjen, henge opp alle de våte klærne, sitte i ullundertøyet foran peisen og bare høre på knitringen fra flammene og dråpene som faller utenfor

    Kristine Graneng

    selv om lyden av kantareller som freser i stekepanna er hard konkurranse.

    Kristine Graneng

    Gutta hadde vært ute og prøvd fiskelykken. Med matchende gensere!

    Kristine Graneng

    På lunsjmenyen sto det riktignok ikke fisk; derimot pannekaker med villbringebær og pølse i lompe med kantareller til! En suksess!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Også var vi tilbake hos Sanna og Anders, i huset med alle de fargerike veggene, spiste kake – for Sanna hadde jo bursdag! – og lagde middag utpå kvelden. Det er ikke så verst å ha fine venner som i tillegg er fantastiske til å lage mat. (Selv om jeg ikke alltid henger med på praten om tørking og og forvelling og røyking og fermentering av alt mulig…)

    Kristine Graneng

    Sanna fikk melkeskummer i bursdagsgave av oss, og på søndag fikk vi første forsøk på cappuccino-kunst til frokost. Til neste gang har Sanna lovet svaner og syklister og jeg veit ikke hva, så jeg er spent på å se! Litt usikker på hva det skulle forestille denne gangen.

    Kristine Graneng

    Etter å ha vært ute i skogen og fylt soppnettene våre enda en gang, tok Sanna oss med på sightseeing i Snåsa på vei for å hente thaimat. Liker Snåsa, altså! Må jo være et bra sted når man kan kjøre innom samemuseet, se barndomshjemmet til Snåsamannen og hente vårruller og grillspyd i løpet av bare noen minutter. Ei fantastisk fin helg var det i hvert fall!

    Kristine Graneng


  • Det er allerede tirsdag ettermiddag i ei uke som nærmest er full av forelesninger, sånt som skal leses og pustepauser jeg må finne tid til, men jeg tenkte jeg i hvert fall skulle ta meg tid til å oppsummere uka som har vært! Let’s go.

    Ukas gladsak
    Fredag presset vi oss inn i en liten Golf, Ida, Jørgen og jeg, og kjørte nordover til soppskoger, rotur over elva i regnet til sætra med fyr i peisen, og aller viktigst – Sanna som hadde bursdag. Helg på Snåsa altså! Det anbefales! Skal fortelle dere mer så snart jeg har tid.

    Ukas øyeblikk
    Da Petter fikk se pappeska med kantarell jeg hadde med hjem fra Snåsa – tre-åring på julaften-stemning! Har dessverre ikke noe bilde, men her fant jeg en med et lignende uttrykk.

    Kristine Graneng

    Ukas «bra jobba»
    Forrige mandag hoppa min mentale støtte ut av bilen nede i sentrum av Trondheim, og jeg ble overlatt til meg selv bak rattet – helt alene med kollektivfelt, enveiskjørte gater, gale folk som hopper ut i veien og trafikkskilt vi aldri har sett snurten av i distrikts-Norge (bortsett fra den gangen i teoriboka for et halvt liv siden). Men jeg klarte det, og i etterkant har jeg kjørt gjennom sentrum flere ganger! Mestringsfølelse!

    Ukas kjedelige
    Kroppen som bestemte seg for å legge inn protest mot helgeplanene fredag ettermiddag. Heldigvis kan gode klemmer bøte på det meste, så jeg kom meg av gårde. Det er så kjedelig når kroppen protesterer når jeg absolutt vil den skal spille på lag, men jeg har begynt å innse at sånn er livet. I hvert fall akkurat nå. Må bare gjøre det beste ut av det!

    Kristine Graneng

    Ukas avhengighet
    Denne uka har jeg hele to med relativt høy nerdefaktor!

    Forrige tirsdag var jeg på EndNote-kurs (check på høstlista!). Det er et referanseverktøy som jeg skulle ønske jeg hadde lært meg å bruke for omtrent fem år sida. Så nyttig! Jeg elsker programmer man kan rydde og ordne og strukturere i. Trengs noen systemer når man har et hode som har en tendens til å spore av. Om det er flere av dere som studerer humanistiske fag, så er det absolutt verdt å sjekke ut.

    Også har jeg sett siste sesong av Game of Thrones sist uke. UÆÆ! Jeg måtte se bort omtrent halve den neste siste episoden, for det var så skummelt og ekkelt og helt grusomt, men så spennende! Vi diskuterte teorier i bilen opp til Snåsa (som jeg ikke skal røpe i tilfelle noen ikke har sett det enda), og nå vil jeg bare vite hva som skjer videre, men det FÅR JEG JO IKKE?! Ikke på ei stund i hvert fall. (Blir forresten sykt imponert over alle som husker hva alle karakterene heter.)

    Ukas musikk
    Plana mi om å oppdage ny musikk går nokså dårlig. Forrige uke har jeg stort sett gjenoppdaga gamle favoritter, som

    ▻ Romeo and Juliet – Dire Straits
    ▻ You know so well – Sondre Lerche
    ▻ Keep that letter safe – Highasakite
    ▻ Mrs. Cold – Kings of Convenience

    Har dere noen tips til sånt som passer når løvet blir gulere og kveldene mørkere?