Når man sitter og ser frem på tiden er det vanskelig å forestille seg hva som kommer. Det kan man jo faktisk ikke vite helt sikkert, uansett hvor mye man ønsker og planlegger og analyserer. Er det én ting 2015 har lært meg, så er det nettopp det: Hvor uforutsigbart livet egentlig er, og at man bare må gjøre det beste ut av det som kommer, enten man kaster seg uti noe eller må ta ett steg tilbake.
I januar skrev jeg ei liste med sånt som jeg hadde lyst til å gjøre i 2015. På årets siste dag er det rart å se tilbake på året som har gått. På alt det som aldri helt ble som jeg hadde forestilt meg, på det som aldri skjedde og på det som jeg ikke ante ville komme. Men i summen av alle oppturene og nedturene – for et år det har vært!
Jeg ville dra til Kiel en måned for å lære mer tysk, og i hele januar våknet jeg opp på soverommet med utsikt ned til sykkelveien og til vertsmora mi som ropte «Badezimmer ist frei» fra ute i gangen. Det var karaoke på tirsdager og dauerregen og Hamburgtur. Og jeg tror det er vanskelig å finne bedre intensivkurs i tysk enn familieselskap.
Også hadde jeg egentlig lyst til å gå på ski og bli litt mindre redd nedoverbakker, men det var vanskelig når jeg var i Tyskland den måneden det var snø hjemme i vinter og syk de få dagene det har vært skiføre nå i høst.
Jeg ville skrive bacheloroppgave, og det gikk kjempebra! Nå har jeg endelig en bachelorgrad i Europastudier med fremmedspråk. (Forslag til hva jeg skal bruke den til mottas med takk)
Dessuten tenkte jeg å dra på Oslobesøk uten noen andre planer enn å besøke venner, men endte med å være i Oslo hele sommeren fordi jeg fikk jobbe på Stortinget (klyper meg enda i armen) – og det ble masse tid til både å være med gamle venner og å få veldig gode nye. Og til å oppdage at det faktisk er ganske mye fint i hovedstaden når man blir litt kjent med den, som Botanisk Hage og Peloton og Eldorado.
Jeg skulle skrive mer. Det er jeg fremdeles ikke så god til å ta meg tid til, for stort sett er det mer enn nok å skrive i studiesammenheng, men det ble da noen tekster i løpet av året, mest korte, men noen lange også. Som Det jeg savner mest her er hei og ha det om å reise med kollektivtrafikken i Oslo og Å kjenne på hvor man kommer fra.
Jeg og Kari har jo et prosjekt om å dra på fjellturer og kafébesøk, men i år ble det med dette ene (på den offisielle kaféturneen vår, that is) besøket på Dromedar på Bakklandet. Og ingen fjellturer? (Du må rette meg hvis jeg har feil, Kari, men jeg tror vi har forbedringspotensiale…)
Og ellers har jeg smilt masse (men grått en del òg), sett Sound of Music på teateret med mamma (fremdeles favorittmusikalen min!), vært litt for lite på konserter og teateret ellers, sett altfor mange tv-serier i år også, men vært mye flinkere til å lese bøker, lært bittelitt spansk og blitt enda bedre kjent med mange mennesker jeg er glad i og desto mer med meg selv.
Og alt det andre jeg ikke hadde planlagt, som å lære meg å strikke og å være med verdens fineste gutt på elgjakt og sånne andre ting som dukker opp av det blå når man lever.