Når jeg får sånn akutt hjemlengsel, den som stikker litt i magen og presser på i øyekrokene, så tar jeg meg noen minutter og drømmer meg bort. Hjem til Lysøysundet, eller til Trondheim, eller til Luster, for da er det der jeg aller helst kunne tenke meg å være. Og når jeg har vært der lenge nok, sukker jeg tungt og er klar for ei stund til i virkeligheten i München.
Dette er slikt jeg drømmer om:
– sove ute i ei hengekøya når det er altfor varmt til å sove inne
– poppe popkorn og se film med lillesøster når det regner
– når man endelig kommer frem etter å ha kjørt hele dagen
– padle over stille vann rundt øyene hjemme og se kobbene titte opp over havoverflata
– vimse rundt i lange, lyse netter når sola aldri går helt ned
– plukke markjordbær på strå i bakken over besta
– sitte på flytebrygga om kvelden og fiske, selv om fisken aldri biter på
– sykle hjem fra fest i bygda når musikken som har spredd seg over vannet har lagt seg, men man fremdeles kan høre oppstemte stemmer kilometer unna
– gå gjennom byen ei mild natt og se sola begynne å klatre på himmelen bak Festningen
– fjellturer i Luster og måtte trekke pusten i lange drag – aller mest fordi alt er så vakkert
– spille badminton i hagen og måtte løpe og hente høna hver gang man slår fordi det blåser sånn
– springe en tur i sommerregnet og være dryppende våt når man kommer inn, men likevel ikke fryse
– rådyrene som beiter på jordet og kyra som beiter nede i strandkanten
– blå fingrer og blåbær som danser i et soddspann
Hva liker dere best med sommer-Norge?
Legg igjen en kommentar