Det er rart det, hvordan hvor fort tiden går avhenger av hvor du er. Nå er jeg noen dager hjemme og dagene virker så lange. På en god måte. Plutselig får jeg gjort så mye mer, samtidig som jeg har tid til lange kaffepauser og å gå turer når det passer meg. Kanskje er det fordi jeg kan sitte ute i sola lese, kanskje er det fordi kaffen her er så mye bedre, eller kanskje er det rett og slett fordi én gang bygdejente, alltid bygdejente.
Ett kommentar til “En kaffepause”
Kjenner følelsen, hvordan kan det ha seg at man rekker så mye er når man er hjemme? Jeg tror kanskje det er følelsen av ro som gjør det, og at man slipper å reise så mange steder.