Jeg kom på at jeg har et lite hjørne av internett som jeg nå tenker å fylle med litt vår. For i dag er vi på vår sjette vinter her i Trøndelag, om ikke mer, og selv om krokusene titter opp mellom de våte snøfnuggene og haglkulene som legger seg på bakken, kan det trenges en innsats for å bygge opp vårfølelsen. Den var så vidt innom, våren. Forrige helg var fantastisk, nesten sommerlig. Småsko og kaffe sent på ettermiddagen nede ved elva, joggetur uten jakke.
Den kommer vel igjen snart. Enn så lenge nyter jeg det som er av vårtegn og små hverdagsgleder.
– Å gå ut i sandaler om morgenen for å henta avisa.
– Karse og reddikspirer på hvitosten til frokost.
– Følelsen av jord mellom fingrene. Jeg savner hage skikkelig nå som snøen forsvinner. Skulle så gjerne ryddet i bed og planlagt grønnsakshagen. Men det er en tid for alt. Nå har i hvert fall elefantøren og pelargoniaen fått mer jord.
– Å pynte seg en fredag ettermiddag for så å ta bussen ned til byen for å drikke en øl (med tilhørende mat). Som et skikkelig eventyr, i en verden som føles litt mer normal.
– Gjensyn med Familien Durrell på NRK nett-tv. De var det beste selskapet når hjemlengselen tok skikkelig tak i England for to år sida.
– Å drikke en kopp te ute i ettermiddagssola og bare være til.