God palmesøndag! Jeg har tjuvstarta på påskeegget mitt, selv om påskeegg, tradisjonen tro, er no-go før tidligst påskeaften. Noen fordeler må man jo likevel kunne ha når ferien er sløyfa til fordel for enda flere dager på lesesalen (om enn med et lite håp om at påskehelga kan bli fri!). I dag jobber jeg riktignok ved skrivebordet mitt på hybelen, for her har jeg kaffe og kjøleskap og litt mer rom til å puste og fugler som kvitrer utenfor vinduet.
Snart må jeg begynne å telle uker i stedet for måneder frem mot fristen for levering av oppgaven. Det er en slags skrekkblanda fryd. Noen dager er det bare gøy. Andre dager kommer tvilen snikende. Men det er liksom for sent å skifte kurs nå: Nu kör vi, jeg og masteroppgaven. De innledende kapitlene er så godt som ferdige. Bare noen merknader her og der: setninger som trenger punktum, kilder som må sjekkes. Men de neste dagene skal jeg bruke til å få rydda opp i kaoset av datamateriale. Jeg har kjørt Nigel Farage og Boris Johnson i sakte film på youtube for å kunne plukke opp hvert eneste ord (og vært evig takknemlig for at jeg tross alt ikke har måttet transkribere timeslange intervjuer), sendt e-poster frem og tilbake, slitt meg gjennom nyhetsarkiver og kjempa med kranglete søkemotorer. Nå skal alt få ligge pent og ryddig i mapper, klart til at jeg kan begynne å gå over med fargekoder. Jeg gleder meg. Det kjennes så godt å vite nøyaktig hva jeg skal, selv om tiden å gjøre det på bare blir kortere og kortere.
Men når jeg ikke jobber med masteroppgaven skal jeg jobbe med påskestemninga. Lage rebus i de tomme gangene på Dragvoll, pakke appelsin og kvikklunsj i sekken og dra ut i marka, strikke noen omganger mens jeg ser en krim. Håper dere får ei fin påskeuke også!