Kristine Graneng

Jeg fikk spørsmål i kommentarfeltet om jeg kunne skrive litt om hverdagen min som masterstudent, om hvordan jeg strukturerer dagene og om hvordan jeg jobber – og det kan jeg jo!

Det er jo litt skummelt å bli overlatt til seg selv med en tilsynelatende uoverkommelig oppgave å skrive. Hvor starter man liksom, når man har fem måneder man står helt fritt til å disponere selv? Ikke bare bare å holde seg selv i nakkeskinnet og skape seg noen gode rutiner. Men det er nesten det man må gjøre hvis man har planer om å levere en bra oppgave innen fristen – bare komme i gang, ta noen skritt på veien hver dag.

Om å komme i gang og om arbeidsdagen min

De beste dagene er de når jeg har tid til gode til å stresse ned før jeg drar opp på lesesalen. Aller helst med en kopp kaffe og noen artikler i Dag og Tid eller noen sider i ei bok jeg leser. Derfor ringer som regel vekkerklokka mi en gang mellom seks og sju, så jeg kan starte arbeidsdagen mellom åtte og ni, alt etter når jeg får somla meg ut døra. Jeg jobber aller best på formiddagen, så da er det greit å komme seg opp på lesesalen i rett tid. Dessuten føles det i hvert fall som om man har ekstra god tid til pauser når man er tidlig oppe. Må ha ti-pausen min, finne meg noe å knaske på, henge ute i gangen ved vannkokeren mens jeg venter på å få fylt tekoppen. Også en skikkelig god lunsjpause. Så viktig når hjernen jobber på høygir hele dagen.

Hvor lange dagene blir varierer mye for min del. Aller helst skulle jeg ønske jeg kunne sitte på lesesalen til fire hver dag, men jeg har en kropp som går i protestmodus når det blir for mye. Da er det bare å høre etter (prøver i det minste å lære meg å gjøre det). Så stort sett jobber jeg til to, kanskje litt lenger, også tar jeg heller igjen noen timer her og der når det passer, enten i helgene eller om kvelden. Jeg tenker det kanskje blir enklere å ha lengre dager etter hvert også, når den mest intensive perioden med lesing er over?

Om å planlegge (og om å gjennomføre)

De fleste dagene er jeg jo nødt til å fylle selv, selv om det heldigvis er noen dager i blant med veiledningsmøter, kurs og spennende foredrag på universitetet. Stort sett starter jeg uka med å lage en slags plan for hva jeg vil gjøre. Denne uka, for eksempel, så står det at jeg skal gjøre ferdig utkastet mitt til litteraturgjennomgangen, starte med datainnsamling og begynne å lese på tekster til teorikapittelet. Plana mi fyller jeg ut hver dag med mindre oppgaver, som å lese noen artikler eller sende noen e-poster eller plage folkene på biblioteket med spørsmål om hvor jeg får tak i ting. I tillegg har jeg noen større mål, slik som når jeg skal levere de neste utkastene til veilederen min og en dato for når førsteutkastet på hele oppgaven skal inn.

Hittil har jeg stort sett lest en hel masse og skrevet veldig lite. Det er skikkelig vanskelig å holde oversikten når man skal pløye gjennom så mye. Mange tekster som er relevante og nesten like mange tekster som det føles ut som jeg kaster bort tida si ved å lese. For å holde styr på alt har jeg laget meg et skjema inspirert av Jennifer (min beste studieinspirasjonsblogg!) slik at jeg veit hva som finnes i hvilken tekst, også skriver jeg ut de viktigste artiklene så jeg kan boltre meg med markeringstusj og skriblerier i margen for å merke av det som er mest for relevant for oppgaven. Det gjør livet mitt så mye enklere.

Det er for så vidt kanskje betegnende for hele måten jeg jobber på. Jeg er et skikkelig vimsehode, tankene bare flyr rundt i et stort virrvarr, og ofte er det bra, men til tider blir det så mange av dem at det er vanskelig å holde styr. Så jeg er helt avhengig av ha en del struktur og retning for ikke å la det ta helt overhånd. For eksempel har jobba masse med skissa mi for å vite hvor jeg er på vei. Jeg lager disposisjoner for hver del av oppgaven, og de forandrer seg hele tiden, men da veit jeg i hvert fall hva jeg har å jobbe mot. Det er kanskje noe av det viktigste jeg har lært hittil òg, at det hele er en skikkelig stor prosess og at prosjektet forandrer seg hele tiden, jo lenger man kommer inn i det. Og det er det jeg synes gjør det så gøy å holde på med! Stadig noe nytt å oppdage, stadig noe nytt å lære!

Les mer: Hvordan overleve eksamen