• Forrige fredag tok jeg på meg rød leppestift og det blåprikkete skjørtet jeg har arva etter bestemor, og etter å ha dansa litt på rommet mitt ei stund, så gikk jeg ut. For å høre på jazz. Nærmere bestemt på Jazzbar Vogler med disse to:

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Ida og Jørgen, som hadde tatt turen fra Frankrike. Jazz på en fredag med så fint selskap er noe av det beste som er. Ekstra stas når man kan diskutere særskriving og samskriving og Hemingway og Jon Fosse og sånt i musikkpausene.

    Slik så det ut på Jazzbar Vogler. Skjeve lampeskjermer, flekkete tak og mørke lokaler har sin sjarm. Eieren var forresten veldig trivelig han også og lærte oss et nytt ord: lauschig. Som betyr koselig, slik som når man setter seg godt til rette i en sofakrok eller kryper inn under dyna. Et ganske bra ord for hvordan det var der altså.

    Kristine Graneng

    Her var gjengen som spilte. Noen ganger spilte pianisten så fort at ikke engang øynene mine klarte å oppfatte bevegelsene, og de spilte noen av de aller fineste gamle klassikerne.

    Kristine Graneng

    Og da klokka nærma seg midnatt og rødvinsglassene var tomme dro vi hvert til vårt. Jeg tok t-banen hjem og kom ut til lynglimt og en himmel som storma ned. Jeg sprang mellom bygningene, gjemte meg i portrom, hylte når lynet slo ned og tordnet bare sekundet etter skralla og har aldri før vært så redd i tordenvær som jeg var da.

    Men jeg kom meg hjem, gjennomvåt og litt ekstra takknemlig for livet – og det var den fredagskvelden.

    Translation:
    Last Friday, I went to Jazzbar Vogler here in Munich with Ida and Jørgen. A place with character, one could say, but still very cosy!


  • Om bare noen timer sitter jeg på et fly hjemover med vinterklærne i bagasjen. En liten midt-i-utvekslingssemesteret-pause. De siste to og en halv månedene har gått så fort, men München har på en måte begynt å føles litt som et hjem det også. Med egne rutiner og vaner; bussturen til universitetet, bibliotekaren som gir meg leseplasskortet og sier «bitte» og jeg som svarer med et «danke» og finner et sted å sitte innenfor rekkevidden til det trådløse nettet, mozzarella og bayersk melk i handlekorga på butikken, «Hei! Skal noen i kantina i dag?» i facebook-chatten med gjengen fra språkkurset, å møtes under det store skiltet på sentralbanestasjonen for å dra på oppdagelsesferd i Bayern.

    Men nå skal jeg altså hjem til Trøndelag før den siste München-etappen. Jeg skal gå i teateret, jeg skal gi ordentlig norske klemmer. Jeg skal gå tur ute om natta hvis jeg vil, spise frokost lenge, og ikke minst feire 17. mai (som helst sikkert blir strålende uansett vær, for jeg skal ha være sammen med verdens fineste gutt og har dessuten hørt rykter om at Diplom-is har kommet med lakrisis)!

    Midt oppi sommerfugler i magen og hoppe rundt fordi jeg gleder meg–stemningen, så har jeg ikke glemt at det er torsdag i dag, og jeg har rota litt rundt i arkivet igjen. Hva passer vel ikke bedre enn noen nasjonalromantiske kyr beitende på svabergene hjemme en varm julikveld?

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Translation:
    I’m going home today! Just for some days, but I’m really looking forward to long-lasting, intense hugs, reading Norwegian literature, taking a walk in the middle of the night if I want to and to celebrate our national day next Tuesday.

    And since it’s Throwback Thursday today, I thought sharing these snaps of grazing cows at our farm would be a good idea – can’t wait to see this scenery again!


  • Kristine Graneng

    Nå har jeg bestilt flybillett hjem. 9. august, da er eventyret mitt i München over.

    Det føles ganske rart å sette punktum for tida mi her på den måten. Plutselig virker høsten så nær, selv om det heldigvis enda er tre måneder igjen. Jeg kjenner jeg blir litt stressa av tanken på alt jeg vil gjøre og på alt jeg må gjøre (finne hybel i Trondheim for eksempel – blir strålende glad om noen vet om noe som er ledig fra august av). Når både tida er begrensa og jeg er begrensa, da er det jo ikke så lett å greie alt. Men noe skal jeg rekke over. Først og fremst dette:

    Gå tur i alpene
    Det har jeg drømt om så lenge. Sannsynligvis siden første gang jeg så Sound of Music og familien Von Trapp la av gårde oppgjennom fjellsiden i sluttscenen av filmen. 

    Dra til Innsbruck, Nürnberg og Regensburg
    Veldig mange av de internasjonale studentene her reiser rundt i hele Europa. (Forrige uke hørte jeg om ei som skulle ta buss til Amsterdam, videre til London og tilbake – villt!) Det har jeg jo egentlig muligheten til ellers også, så jeg vil først og fremste oppdage byene her i nærheten. Innsbruck, Nürnberg og Regensburg tror jeg er de som er på toppen av lista mi.

    Finne de aller beste kafeene
    Jeg har allerede funnet så mange fine kaféer her, men jeg har fremdeles ganske mange på lista mi over sånne som jeg må ta meg tid til å sjekke ut. Så fint da, at kafébesøk er kompatibelt med oppgaveskriving!

    Se München fra Olympiatårnet
    Utsikt over München høyt oppe fra, med alpene i bakgrunnen. Det gleder jeg meg til.

    Bade i en av innsjøene utenfor byen
    Å ta s-banen ut fra byen etter skolen en ettermiddag, kjøpe is i en kiosk på stranda og svømme en tur innsjøen. Det høres ut som en bra plan (og dessuten uungåelig hvis det virkelig blir nesten 40 grader om sommeren)!

    Besøke dyrehagen
    Det trenger jo egentlig ingen forklaring, gjør det vel?

    Skrive de fleste oppgavene mine på tysk
    Jeg skal skrive fire semesteroppgaver og tre hjemmeeksamener mens jeg er her, og målet mitt er å få skrevet de fleste på tysk heller enn engelsk. Enklere sagt enn gjort (særlig når innholdet er krevende nok og det tar så mye mer tid), men prøver å fortelle meg selv hvor mye mer jeg lærer hvis jeg gjør det. Er liksom nå jeg har muligheten til å bli skikkelig god i tysk.

    Finne god falafel
    Mens man kan finne falafel på hvert hjørne i Hamburg, er det som regel bare pølser og wienerschnitzler her, men jeg har troa på at det må finnes et sted.

    Dra til Zugspitze
    Tysklands tak, eller hva man skal kalle Tysklands høyeste fjell, må jeg nesten få med meg. Dessuten får jeg samtidig besøkt Garmisch-Partenkirchen, som også står høyt på lista over sånt jeg vil få med meg.

    Translation:
    I’m returning home in August (:O), but before then, I have so many things I’d like to do here: go hiking in the Alps, visit Innsbruck, Nürnberg and Regensburg, find the coziest cafés, swim in the lakes outside the city, visit the zoo, learning to write academic German, find good falafel and go to Zugspitze.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Helga mi med mamma fikk bare mer og mer parktema. Fra botanisk hage gikk vi til Nymphenburg slott, som bare ligger en liten gåtur unna. Sist jeg var der, i begynnelsen av mars, lå det fremdeles snø på bakken og statuene var pakket inn for vinteren. Nå var det helt grønt, stemorene blomstret blått i beddene, og statuene sto og speidet utover de eviglange plenene.

    Parken rundt slottet er så stor. Vi fant et kart og slo fast at vi etter å ha gått der inne en halvtimes tid bare hadde sett en tidel eller noe slikt av den. Neste gang jeg drar dit skal jeg ta med niste og ei fin bok og bruke flere timer. Gå rundt og tenke på alle de som har gått der før.

    Langs kanalen opp ligger det forresten en fin liten kafé der vi spiste: Backspielhaus. Der har de til og med Laugencroissant, den tyske favoritten min. Perfekt for en liten stopp mellom botanisk hage og slottet!

    Translation:
    Nymphenburg Castle is just a short walk from the botanic garden, so went there after, with a short stop at Backspielhaus (where they had my favourite German pastry, the Laugencroissant!). The last time we visited Nymphenburg Castle, the lawns were covered in white and the statues hidden in wooden boxes. This time it was all green with swans sprawling in the otherwise strictly arranged gardens.


  • Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Det første som møttes oss i veksthusene i den botaniske hagen i München var et skilt med «Fare for skade!» ved kaktusene og ei dør med et nytt skilt: «Forsiktig! Ikke tråkk på skilpaddene!» Bak døra ble jeg møtt av en mur av dugg, og jeg gikk med brillene i handa og myste etter skilpadder langs bakken. De er kanskje de mest fascinerende dyrene jeg veit om, skilpadder. Liksom skikkelig tøffe og harde og søte på samme tid.

    Og det er også så fascinerende at det går an å ha så mange verdener inne i ett bygg. Sør-amerikansk jungel, ørkener fra flere kontinenter, bregner og orkidéer. Det er ikke så dumt å kunne gå rundt i et veksthus og føle seg litt som Livingstone en lørdags formiddag, selv om det bare er en ørliten smak av alt som finnes der ute på planeten vår.

    Se også:
    Botanisk hage i Oslo
    Botanisk hage i München, del I

    Translation:
    The greenhouses in the botanic garden were filled with tiny fragments of all corners of the world: South-American jungle, deserts from several continents, ferns and orchids. And a room for tortoises, some of the most fascinating creatures I know: so hard and though, but still so cute.