• Juni

    Balkongdørene står på vidt gap, stuevinduet likeså. Kjølig luft – herlig kjølig luft – siver inn i leiligheten. Aldri har jeg satt mer pris på tjuefire grader og regn enn etter to dager med uutholdelig hetebølge.

    Men ellers har juni vært fin. Sandra Hüller på friluftskinoen i Kreuzberg. Å tusle bort til parken etter jobb i sandaler, med et glass iskaffe og ei bok. Søndagstur til kanalene ved Müggelsee for siste konsert med koret for nå. Fotballkamp på ambassaden med overraskende sterke følelser (skylder på allsang av nasjonalsangen). Og en tour de Vest-Tyskland:

    Jeg var i Friedrichshafen i midten av juni. Tok toget tvers over Tyskland, til den lille byen ved Bodensjøen for å være noen dager på konferanse. Om kvelden da jeg kom gikk jeg ned til havneområdet og fikk sommerfugler i magen da jeg så omrisset av fjell på den andre siden av sjøen.

    Når noen spør meg hva jeg savner i Berlin, så er svaret alltid familie, venner og fjell. (Og godt springvann.)

    Dagen etter tok vi noen svømmetak nedenfor slottet før konferansen starta. Dette kommer ganske høyt opp på lista over fine steder jeg har bada: klart, turkist vann mot prangende søyler og grønne trær. Sveitsiske fjell i det fjerne.

    Da konferansen var over dro jeg nordover til Køln for å feire Paul og Maura som ble gift! Det var så fint. Musserende utenfor rådhuset etter seremonien. En liten (varm!) turistrunde i byen før jeg tok toget til utkanten av byen for hagefest. Tyske bryllup er, etter min nå noe begrensende erfaring, ganske like norske, men med mer teamarbeid: Bryllupsfesten begynte med at brudeparet sagde over en tømmerstokk. Ellers var det som å være på festival – stadig nye hyggelige mennesker å prate med. I matkøa, i baren, i en skråning utpå kvelden. Dansegulv hele natta. Perfekt junikveld.

    Og juli har jeg også tro på. I morgen tar jeg med meg kofferten og drar sydover for nok en konferanse! Ser frem til å nerde europapolitikk og spise arancini!


    Kategori: , ,
  • «Ett år siden i dag!» kom det fra Andreas i formiddag, sammen med et bilde av meg med et glass på torget i Wismar. Nå har jeg også ramla inn i albumet fra rundturen vi gjorde i Mecklenburg-Vorpommern den første maihelga i fjor, da NTNU-kollega Andreas var på forskningsopphold her i Berlin og like gira på å utforske nye steder som meg.

    Vi tar en titt!

    Veldig fornøyd etter et par timer på toget fra Berlin, vel fremme ved første mål: Rostock. Rett på restaurant for å spise middag og kartlegge severdigheter – det viste seg at de fleste var synlige fra der vi satt.

    Den største severdigheten (etter mitt minne og definitivt i omfang) var nok Marienkirche. Den var ganske vakker utenfra

    og underholdende på innsiden. Albrecht Christopher von Heinen (som kjempet for Danmark-Norge og døde i Trondheim!) har en imponerende grav.

    Min Rostock-favoritt var likevel denne: geitestatuen.

    Sånn generelt var Rostock kanskje ikke den byen som imponerte meg mest – men det blir bedre! Fra Rostock gikk det videre østover.

    Til Wismar! Det var forelskelse ved første blikk. Der hadde de kanaler og små grisestatuer som minna meg om Kast grisene.

    Og koselige gater og mange morsomme bygg som nesten ser ut som kulisser fordi de er så flate fremme. Jeg tenker på denne byggestilen som typisk nordtysk, men veit ikke om det stemmer? Vi rusla rundt, satt på torget og var blant de første som trappa inn på en bar i ei av de små gatene på kvelden.

    Dagen etter var det søndag og nokså tomme gater. Vi var nede ved sjøen, og jeg var lykkelig, etter lange måneder uten hav og sjøluft. Selv om været var litt rufsete. Eller kanskje fordi det var det, når sant skal sies.

    Så, etter en rusletur rundt i gatene der lokalbefolkningen fulgte med, tok vi bussen til Schwerin. Og turen tar seg fortsatt opp!

    Været var riktignok ikke helt på lag da vi kom frem. Det ble regnskyll ute, asparges og schnitzel inne.

    Men så! Sol! Slott!

    Utrolige Schweriner Schloss! Dessuten også landtagen i Mecklenburg-Vorpommern. Veldig fancy. (Og antageligvis ganske dyrt, men det problemet får andre hanskes med.)

    Dette slottet skårer ganske høyt på Disney-skalaen, altså. Kanskje mitt største prinsesseøyeblikk hittil i livet å gå rundt i denne hagen. (Litt usikker på om Andreas følte på det samme.)

    Og så var rundturen i Mecklenburg-Vorpommern til ende, og vi hasta tilbake til Berlin-toget. Takk for følget!


    Kategori: ,
  • God morgen fra Norge! Jeg er på sommerferie del to – som de første dagene har vært mer som høstferie, men nå endelig begynner å ta seg opp. Mens jeg skriver dette ser jeg ut på sjøen som skimrer innbydende. Kajakken ligger i naustet og venter.

    Jeg hadde ei uke fri i juli også, rett etter at semesteret var over. Lillebror kom til Berlin, og så snart jeg var ferdig på jobb på fredagen tok vi kveldstoget sørover til München.

    Jeg bodde i München et halvår i 2016. Siden har München ligget i minnet som en drøm – som en herlig grønn oase ved foten av alpene. Likevel har jeg bare vært tilbake én gang siden, men når vi planla togturen nedover passa jeg på at vi fikk noen timer i den bayerske hovedstaden. Rikelig med tid til å vise lillebror det aller beste.

    Etter frokost gikk vi til museumskvartalet og til Glyptoteket, som ble bygget første halvdel av 1800-tallet da de tyske kongene kaptes om å gjenskape Hellas i Tyskland. Lyset i bygget er fantastisk, og samlingen også. Høydepunktet var den barberiniske faunen som ligger og bader i lyset fra hvelvingen så fort man kommer inn.

    Aksel koste seg med å se etter kjentfolk i rommet med byster. Jeg var aller mest fascinert over krøllene.

    Da vi hadde sett oss fornøyde, tusla vi videre. Et favorittsted, Ballabeni, ligger like ved pinakotekene. De har fantastisk is. Denne gangen gikk jeg for safran og brente mandler, som kanskje ble litt vel julete, men som smakte vidunderlig.

    Og så: Inn i det aller beste i München. Englischer Garten. Eisbach som driver gjennom parken under piletrærne. En og annen bader som flyter med. Jeg har brukt så mye tid der. I pausene fra lesesalen, piknik med venner, fotballkamp i ettermiddagssola. Vi gikk rolig gjennom i den behagelige skyggen, svingte bortom surferne på bølgene, som jeg føler er obligatorisk når man er i byen for første gang.

    Neste stopp var Viktualienmarkt for lunsj. Der traff jeg tilfeldigvis på min nærmeste kollega i Berlin – litt fortumlende – før jeg og Aksel tok elendige valg på restauranten. Beinmarg og pølsesalat står ikke på lista mi over sånt som må oppleves i München.

    Men utsikten fra St. Peterskirka er fin.

    Så satte vi oss på et nytt tog på ettermiddagen, over Alpene og til Italia.


    Kategori: ,
  • Wittenberg

    Jeg har vært på tur! Etter å tumla aller mest rundt innenfor Berlin sine grenser det siste året, har jeg endelig begynt å bevege meg rundt i omlandet. Nostalgien til 2016, da jeg brukte mange helger på tog rundt om i Bayern, er sterkt tilstedeværende. Blå seter, flate marker som ruller forbi vinduet, et og annet kirketårn (om enn det ikke er litt lenger mellom dem her enn i sør). Følelsen av å være på et lite eventyr. Elsker det.

    Det ble ingen tur til Schwerin i påska (nå i mai har det derimot blitt en tur – mer om det siden!), men jeg tenkte at en tur til reformasjonens vugge måtte være passende på påskedagen. Så jeg tok med meg påskekrimmen og snacks i Fjellräven-sekken og satte meg på toget mot Lutherstadt Wittenberg, en times tid sørut. En akkurat passe stor by for en søndag der jeg helst bare ville rusle rundt, se på gamle bygg, spise gelato og ta inn et snev av verdenshistorie.


    Kategori: ,
  • Sommerdager i april

    Det har vært sommer i Berlin. Som en skikkelig varm norsk sommer, langt opp på tjuetallet på gradestokken. Vær som roper kom deg ut og oppdag verden.

    Jeg smaker meg gjennom isbarene i byen. Jeg er på jakt etter en som har perfekt kremete is, som har ordentlig pistasjsmak og perfekt beliggenhet ved en park. Foreløpig har jeg flere som treffer godt på de første to kriteriene. Denne traff bare på det siste, dessverre.

    Men til gjengjeld var beliggenheten veldig god. Kirsebærtrærne blomster fremdeles, i hvert fall de japanske. I Stadtpark Steglitz var det noen virkelig fine.

    Jeg fant meg et sted halvt i skyggen, halvt i sola, med strikketøyet mitt. Det føltes merkelig å strikke ullvotter i tjuefem pluss, men så kom det et følge med Pokémons i fullvoksen størrelse forbi, tett fulgt av noen trenere på jakt, og da føltes det meste helt innafor.

    Søndag hadde jeg billetter til konsert. Jeg telte på knappene om jeg skulle dra, kjente fremdeles halsbetennelsen fra påska henge i, men så satte jeg meg på S-bahnen og reiste gjennom byen til Friedrichshain. Der var det også kirsebærtrær. Man kan liksom ikke gå forbi uten å ta et bilde? Vil helst spare på de rosa skyene så de varer litt til.

    Her gikk jeg forresten i bare t-skjorte og klokka nærma seg åtte på kvelden.

    Konserten var også en rosa sky å spare på. Jeg kom over eee gee litt tilfeldig for ei stund sida og så ho skulle spille i Berlin. Kjøpte billett uten å blunke. Det var jeg og Berlins danske befolkning som dansa og sang med til school reunion og favourite lover.

    Og nå kan si at jeg har vært på Berghain. I kantina riktignok – sparer steget fra dansk pop til tekno til neste gang.


    Kategori: , ,