Kristine Graneng

  • En snartur innom München

    God morgen fra Norge! Jeg er på sommerferie del to – som de første dagene har vært mer som høstferie, men nå endelig begynner å ta seg opp. Mens jeg skriver dette ser jeg ut på sjøen som skimrer innbydende. Kajakken ligger i naustet og venter.

    Jeg hadde ei uke fri i juli også, rett etter at semesteret var over. Lillebror kom til Berlin, og så snart jeg var ferdig på jobb på fredagen tok vi kveldstoget sørover til München.

    Jeg bodde i München et halvår i 2016. Siden har München ligget i minnet som en drøm – som en herlig grønn oase ved foten av alpene. Likevel har jeg bare vært tilbake én gang siden, men når vi planla togturen nedover passa jeg på at vi fikk noen timer i den bayerske hovedstaden. Rikelig med tid til å vise lillebror det aller beste.

    Etter frokost gikk vi til museumskvartalet og til Glyptoteket, som ble bygget første halvdel av 1800-tallet da de tyske kongene kaptes om å gjenskape Hellas i Tyskland. Lyset i bygget er fantastisk, og samlingen også. Høydepunktet var den barberiniske faunen som ligger og bader i lyset fra hvelvingen så fort man kommer inn.

    Aksel koste seg med å se etter kjentfolk i rommet med byster. Jeg var aller mest fascinert over krøllene.

    Da vi hadde sett oss fornøyde, tusla vi videre. Et favorittsted, Ballabeni, ligger like ved pinakotekene. De har fantastisk is. Denne gangen gikk jeg for safran og brente mandler, som kanskje ble litt vel julete, men som smakte vidunderlig.

    Og så: Inn i det aller beste i München. Englischer Garten. Eisbach som driver gjennom parken under piletrærne. En og annen bader som flyter med. Jeg har brukt så mye tid der. I pausene fra lesesalen, piknik med venner, fotballkamp i ettermiddagssola. Vi gikk rolig gjennom i den behagelige skyggen, svingte bortom surferne på bølgene, som jeg føler er obligatorisk når man er i byen for første gang.

    Neste stopp var Viktualienmarkt for lunsj. Der traff jeg tilfeldigvis på min nærmeste kollega i Berlin – litt fortumlende – før jeg og Aksel tok elendige valg på restauranten. Beinmarg og pølsesalat står ikke på lista mi over sånt som må oppleves i München.

    Men utsikten fra St. Peterskirka er fin.

    Så satte vi oss på et nytt tog på ettermiddagen, over Alpene og til Italia.

    ,

  • Wittenberg

    Jeg har vært på tur! Etter å tumla aller mest rundt innenfor Berlin sine grenser det siste året, har jeg endelig begynt å bevege meg rundt i omlandet. Nostalgien til 2016, da jeg brukte mange helger på tog rundt om i Bayern, er sterkt tilstedeværende. Blå seter, flate marker som ruller forbi vinduet, et og annet kirketårn (om enn det ikke er litt lenger mellom dem her enn i sør). Følelsen av å være på et lite eventyr. Elsker det.

    Det ble ingen tur til Schwerin i påska (nå i mai har det derimot blitt en tur – mer om det siden!), men jeg tenkte at en tur til reformasjonens vugge måtte være passende på påskedagen. Så jeg tok med meg påskekrimmen og snacks i Fjellräven-sekken og satte meg på toget mot Lutherstadt Wittenberg, en times tid sørut. En akkurat passe stor by for en søndag der jeg helst bare ville rusle rundt, se på gamle bygg, spise gelato og ta inn et snev av verdenshistorie.

    ,

  • Sommerdager i april

    Det har vært sommer i Berlin. Som en skikkelig varm norsk sommer, langt opp på tjuetallet på gradestokken. Vær som roper kom deg ut og oppdag verden.

    Jeg smaker meg gjennom isbarene i byen. Jeg er på jakt etter en som har perfekt kremete is, som har ordentlig pistasjsmak og perfekt beliggenhet ved en park. Foreløpig har jeg flere som treffer godt på de første to kriteriene. Denne traff bare på det siste, dessverre.

    Men til gjengjeld var beliggenheten veldig god. Kirsebærtrærne blomster fremdeles, i hvert fall de japanske. I Stadtpark Steglitz var det noen virkelig fine.

    Jeg fant meg et sted halvt i skyggen, halvt i sola, med strikketøyet mitt. Det føltes merkelig å strikke ullvotter i tjuefem pluss, men så kom det et følge med Pokémons i fullvoksen størrelse forbi, tett fulgt av noen trenere på jakt, og da føltes det meste helt innafor.

    Søndag hadde jeg billetter til konsert. Jeg telte på knappene om jeg skulle dra, kjente fremdeles halsbetennelsen fra påska henge i, men så satte jeg meg på S-bahnen og reiste gjennom byen til Friedrichshain. Der var det også kirsebærtrær. Man kan liksom ikke gå forbi uten å ta et bilde? Vil helst spare på de rosa skyene så de varer litt til.

    Her gikk jeg forresten i bare t-skjorte og klokka nærma seg åtte på kvelden.

    Konserten var også en rosa sky å spare på. Jeg kom over eee gee litt tilfeldig for ei stund sida og så ho skulle spille i Berlin. Kjøpte billett uten å blunke. Det var jeg og Berlins danske befolkning som dansa og sang med til school reunion og favourite lover.

    Og nå kan si at jeg har vært på Berghain. I kantina riktignok – sparer steget fra dansk pop til tekno til neste gang.

    , ,

  • Bamberg

    Altstadt, Bamberg

    Åh, nå vil jeg ta en liten avstikker til Tyskland og Bayern igjen! Jeg var jo tilbake dit i februar, og grunnen til den turen var at jeg skulle være ei uke i Bamberg for å kurses i forskningsmetoder. Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å gjøre akkurat det. For selv om jeg satt inne i et klasserom fra morgen til kveld, kunne jeg spise frokost med utsikt til domen, kjøpe Laugenhörnchen i et bakeri på vei til universitetet og utforske nye gater på vei hjem. Her har jeg samla noen av de fineste stedene jeg fant mens jeg var der.

    Bamberg

    Bamberger Dom

    Det ble ikke så mye tid til sightseeing mens jeg var i Bamberg, men lørdag morgen, da kursene var over og jeg hadde noen timer før toget mitt gikk, tok jeg med meg kameraet ut i byen. Først gikk jeg opp til Bamberger Dom, katedralen fra 1200-tallet som ligger på toppen av en liten ås med utsikt utover byen. Jeg liker å være i byen når det er stille i gatene. Det er det visst en lørdag morgen i februar i Bamberg – det var stort sett bare nonnene og eldre menn med morgenavisen og en gul postbil og jeg.

    Bamberg

    Bamberg

    Kleine Venedig, Bamberg

    Kleine Venedig, Bamberg

    Klein Venedig

    Elva Regnitz deler Bamberg i flere deler. Over elva går det flere bruer som binder dem sammen. Kanskje mest berømt er brua med Altes Rathaus, det prektige bygget dere ser på bildet nedenfor. Den siste kvelden min i Bamberg satt jeg nede ved elvekanten med en brun papirpose fra bakeriet, så på stokkendene som fløt på strømmen og over på Kleine Venedig, lille Venezia, rekka med fargerike fiskerboliger langs Regnitz. Jeg tror det må ha vært det aller beste øyeblikket den uka.

    Bamberg

    «Bergstadt» – gamlebyen

    Bergstadt har navnet sitt etter de sju åsene som ligger i denne bydelen. På en av dem ligger Bamberger Dom, som jeg allerede har nevnt, mens de andre, som jeg ikke rakk å besøke denne gang, kan by på hver sin severdighet. Men utenom åsene med de flotte byggene, er det også mye annet å se. Ved Altes Rathaus ligger et antikvariat og i de trange gatene videre innover gamlebyen er det flust av artige små butikker og koselige spisesteder.

    Til å være en liten by – det bor rundt 80 000 i Bamberg – er det mye liv i gatene. Hver kveld da jeg gikk gjennom gamlebyen på vei tilbake til ungdomsherberget jeg bodde på, var det fullt av folk som sto i den smale gata utenfor Schlenkerla og drakk øl. Schlenkerla er ett av flere bryggerier i Bamberg og er kjent for sitt Rauchbier, et øl som smaker akkurat det navnet tilsier – røyk. Det er også et typisk tysk serveringssted, altså definitivt et sted man kan gå hvis man har lyst på feit mat og sauerkraut.

    Om man ikke er så gira på frankisk mat, finnes det også mange alternativer i gamlebyen. Little Italy (Pfahlplätzchen 4) og Zapfhahn (Untere Sandstraße 14) var to av restaurantene jeg besøkte i løpet av uka som både kunne by på koselig stemning og god mat.

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Inselstadt

    I midten av Bamberg, mellom Regnitz to armer, ligger Inselstadt, øybyen. Hver morgen da jeg gikk gjennom Grüner Markt var de i ferd med å åpne opp bodene med frukt og grønt. En av morgenene møtte jeg på en smårufsete mann som gikk og leste høyt fra ei notatbok. Jeg tenkte han sikkert var en filosof på morgenrunden sin. Så veldig tysk.

    Jeg synes det er fascinerende hvordan de klarer å kombinere det moderne med det gammelmodige. Så tradisjonsbevisst, men samtidig framoverlent. Storslåtte bygninger side om side med emballasjefrie butikker, iskremkafeer og H&M.

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Bamberg

    Tenk at en by kan være så fargerik i slutten av februar!

    En oversikt over de andre byene i Bayern jeg har besøkt og skrevet om finner du her.

     

    ,

  • Tilbake i München

    München – Marienplatz

    Som jeg har lengta etter München! Jeg har ikke vært tilbake dit siden jeg var ferdig med utvekslingsoppholdet mitt i 2016, men innimellom har jeg kjent så veldig på suget etter salte kringler og alpeutsikt. I slutten av februar snek jeg meg til et par dager i München før jeg dro videre på kurs nord i Bayern. Det er ikke så mange jeg kjenner som bor der lenger, men Noy finnes heldigvis der fremdeles. Så fint med både byer og venner som kjennes som de samme gamle selv om det er lenge siden man har sett hverandre!

    Mens jeg var på besøk tok Noy meg med opp i tårnet i St. Peterskirka. Av en eller annen grunn hadde jeg aldri vært der oppe før, men fra toppen kan man se omtrent hele München. Fra klokkespillet på Marienplatz til Olympiatårnet.

    München – Alper

    Og på den andre siden kan man skimte alpene på en godværsdag.

    München

    München – Isar

    Det var en sånn herlig, men kald vårdag. Vi gikk innom bokhandler, spiste krapfen – de tyske fastelavnsbollene – og traska langs Isar.

    München – Isar

    München – Isar

    München – Maximilianeum

    Opp trappene til Maximilianeum. Dette er et av de merkeligste stedene jeg veit om. Det ble bygget på slutten av 1800-tallet for å huse begavede studenter fra Bayern og Falsen, og det gjør det enda. På baksiden er det moderne studentboliger med store glassflater. I det samme bygget holder også den bayerske landsdagen til.

    München – Café Josefina

    Om ettermiddagen gikk vi innom Café Josefina i Maxvorstadt for å få igjen varmen. Det er min favorittkafé i hele verden. Der er det alltid små blomster på de rutete bordene, ikke noe stress, og et godt eksempel på at der det er hjerterom er det husrom, for det er bestandig plass.

    München – Café Josefina

    Og da vi var der serverte de Brexit Breakfast med eggerøre og bratwürst. Det er sånt som får en europaviter til å smile.

     

    Nå har jeg også oppdatert München-guiden min med flere favoritter – den finner dere her.