Kristine Graneng

Nok ei skriveuke forbi. Det meste av skrivinga forrige uke skjedde som ei slags krampetrekning på sengekanten rett før jeg skulle legge meg, men innimellom har det kommet noen glimt av inspirasjon òg. Små øyeblikk i hverdagen som har blitt til noe mer. Det blir ikke så mange ord av det – men det er vel uansett ikke det som er det viktige, er det? Bare jeg skriver ned noen av ideene, gir dem litt mat, så kanskje de kan vokse seg større senere – bli til noe som ikke bare er verdt å skrive, men verdt å lese også.

Totalt: 2900 ord. (I denne farta blir jeg ferdig i august neste år.)

Kort oppsummert går ikke dette så bra, og når jeg skuer inn i den ikke altfor uforutsigbare fremtiden, så ser jeg ikke annet enn at neppe blir så veldig mange flere ord heller. Men gir jo ikke opp før det er slutt, eh? Skrive litt hver dag, uansett om det er aldri så lite.

Ei uke ut i skrivemåneden har jeg allerede rukket å dukke ned i et slags romanprosjekt, bytte navn på hovedpersonen min flere ganger og rable ned noen ideer jeg skal bruke senere. Også har jeg gjenoppdaget hvor fint det er å skrive. Bare dukke ned i en egen verden og la alt annet være ei stund.

Sånn bortsett fra det kan jeg ikke si annet enn at det ikke har gått så veldig bra. Et lite sammendrag:

Tirsdag
Satt på hurtigbåten tidlig om morgenen og skriblet i notatboka mi. Også gjorde jeg akkurat det samme på vei hjem. 832 ord.
Onsdag
Ei skriveøkt til frokosten, ei om kvelden. 721 ord.
Torsdag-mandag
Nada. Ikke et eneste ord, altså. Skjerpings.

Totalt: 1553 ord.

Altså ganske langt bak der jeg skulle vært, men så var forrige uke også så travel som den kunne bli. Ny uke, ny mulighet! Får se om jeg fortsetter på det jeg holdt på med forrige uke eller om det blir noe annet. Hvordan går det med dere?

I november har jeg bestemt meg for å skrive. Skrive til frokosten. På båten. I senga. Ved skrivebordet. I notatappen på bussen. Hver dag skal jeg skrive, bruke de små lukene av tid som jeg vanligvis bruker på alt annet ufornuftig, i håp om at det til slutt skal bli 50 000 ord.

November betyr nemlig National Novel Writing Month! Tusenvis av småsprø mennesker hamrer løs på tastaturer rundt om i hele verden med håp om å sitte igjen med en slags roman ved slutten av måneden, og jeg tenkte jeg skulle prøve meg igjen jeg også. Jeg har vært med en gang før. Det var i 2013, da jeg var førsteklassing på videregående og hodet mitt var fylt med prinsesser og isbjørner og magiske sverd. I 2016 er hodet mitt stort sett fylt med integrasjonsteori, europeisk sikkerhetspolitikk og økonomiske indikatorer. Håper så inderlig at fantasien min kan våkne til liv igjen underveis.

Jeg har i grunn ikke noe romanprosjekt, men plana er å skrive akkurat det jeg har lyst til. Kanskje starter jeg på noe større, kanskje ender jeg bare opp med å ha en masse usammenhengende tekst, men hele poenget er bare å få skrevet noe. Minstemålet mitt er en halvtime hver dag, og det er jo veldig gjennomførbart! Så kanskje har jeg noe å arbeide videre med etter november også. Time vill sjåv!

Er det flere som skal gi seg i kast med NaNoWriMo? Eller som skal bruke november som skrivemåned på noe annet vis? Håper det, så kan vi være hverandres heiagjeng! Skal fortelle dere hvordan det går om ei ukes tid!