Det er uvær i Liverpool. Jeg våga meg ut i dag etter ei uke med forkjølelse og ble møtt av haglstorm, skilt som skingra i vinden og bølgeblikkplater flygende over veien. Paraplyer ligger som flyvrak i gatene. Det skal visst være slik den neste uka også – vind og vått.
Godt jeg ikke har stort andre planer enn å bygge fort på kontoret de kommende dagene. Det blir fint å vende tilbake til hverdagen nå, den som finnes et sted mellom reiser til steder langt unna og langdryge dager under dyna. Jeg har savna den. Men i morgen skjer det! Da skal jeg mate mandagsfølelsen med blanke sider i notatboka, ny avtaler i kalenderen og tom innboks.
Men først avslutter jeg denne søndagen med noe av det fineste fra ei uke med febertungt hode og rennende nese:
– Når Petter forteller om rådyrene på åkeren hjemme. I fjor så vi hele elleve som sto og beita mellom snøflekkene samtidig. I år er de visst ni. Håper de fremdeles trekker ned fra skogen når jeg kommer hjem om en måneds tid.
– Et kort i postkassen. «To my friend» sto det over adressefeltet. Det kortet har jeg brukt som bokmerke resten av uka.
– Den nye genseren min som er Robin Hood-grønn og strikka av ull fra Yorkshire-sauer.
– Les Misérables-serien til BBC. Det finnes vel en grense for hvor mange gjenfortellinger av Les Misérables vi behøver, men jeg liker så godt hvordan Jean Valjean er portrettert i denne at det gikk helt greit med én til.
– Hvor rød sola er når den titter fram mellom mørke skyer like før solnedgang.