Kristine Graneng

  • Hva x 7 x 3

    Hva gjør deg glad?
    – Fuglekvitter og solgløtt om morgenen.
    – Når jeg skyper med Petter og han forteller at han ser rådyr utenfor vinduet.
    – Å finne steder der jeg føler meg hjemme.

    Hva savner du?
    – Folk hjemme som jeg er glad i.
    – Å kunne dra på biblioteket og låne norske bøker, fordi det er så mye jeg vil lese.
    – Norsk Netflix. Her går House of Cards på vanlig tv. ;(;(

    Hva skal du i helga?
    – Fredag: Sitte i kø hos innbyggerkontoret for å registrere meg (tysk byråkrati <3). Besøke Dachau.
    – Lørdag: Dra til Salzburg. Innså for noen dager siden at det er der handlinga i Sound of Music er lagt til (og deler av filmen er spilt inn der), så jeg er kjempegira! Noen som har andre Salzburg-tips?
    – Søndag: Stå tidlig opp for å gå på bakeriet og kjøpe en croissant. Lage foredrag til språkkurset. Nyte at det er søndag.

    Hva kjøpte du sist?
    – Mat (og altfor mye sjokolade).
    – Små notatbøker. Ei for München-ting og ei for gloser.
    – Shampo og balsam fra John Master Organics som jeg håper er snille med håret mitt.

    Hva synes du er dumt?
    – Misforståelser.
    – Hvor lite takknemlige vi er over å bo i Norge. Blir flau av folk som klager over materielle ting når de åpenbart ikke har noen grunn til gjøre det.
    – Været her er så uforutsigbart og jeg tar alltid på meg feil jakke.

    Hva har du gjort den siste uka?
    – Vært på Nationaltheateret og sett ballett (og følt meg passe ukomfortabel fordi jeg var altfor dagligdags kledd).
    – Spist blinis: russiske pannekaker som i følge internett er opphavet til alle andre pannekaker.
    – Gått til bakeriet i formiddagspausene og kjøpt bakverk med morsomme navn.

    Hva er godt?
    – Perfekt moden kiwi.
    – Oliven.
    – Kinder Bueno.

    Inspirasjon til liste fra Elsa Billgren.

  • Nymphenburg slott, pizza og sigøynerjazz

    På søndag så vi byen gjennom vinduet på en buss: elva Isar som deler den i to, de store, høye, stolte bygninger fra ei heilt anna tid. Vi så svanene som lå og duppa foran Nymphenburg slott og de langstrakte snøflekkete plenene. Etterpå virra vi rundt i gatene på jakt etter noe å spise. «Veldig god mat, veldig god pizza her!», og vi satt oss ned og bestilte på Lo Studente. Gikk en tur i en av verdens største parker mens vi fordøyde maten, stoppet opp for å høre noen spille sigøynerjazz med gitar og klarinett og kontrabass.

    Tommel opp for søndag!

  • Bare menn her, damer må være der ute

    Vi går inn på puben, til lukta av øl, til lyden av latter i mørke oktaver og lyset fra skjermene som det blir gløttet opp på nå og da for å se hvor lenge det er igjen til kampen starter. I det vi beveger oss innover lokalet, prøver vi å ikke dulte borti alle de som allerede har funnet seg en stol eller står og lener seg mot et gelender med en halvliter i handa. Jeg drar ned glidelåsen på ytterjakka, løsner på skjerfet og regndråpene triller fra det skulderlange håret mitt. Her inne er det trangt og nesten fullt, men vi har sendt en mann i forveien for å holde av noen plasser. Likevel, da vi ser oss om etter et sted å sette oss ned, blir vi stoppet:

    Bare menn her, damer må være der ute.

    Det er sjeldent jeg blir sint. Det er i det hele tatt sjeldent at jeg blir irritert nok til å bry meg noe særlig, men når noen forteller meg hvor jeg kan være og hva jeg kan interessere meg for basert på hvilket kjønn jeg har, da blir jeg både sint og irritert og veldig, veldig oppgitt.

    Vi snudde og fant oss et annet sted. Jeg tror neppe noe slikt ville skjedd hjemme i Norge, men den samme holdningen er der åpenbart. Det finnes nesten ikke damer som kommenterer fotball i tv-kanalene, og hvor er egentlig de kvinnelige dommerne? ”Har du fått deg en kjæreste som er interessert i fotball?” ble jeg spurt under fotball-VM i 2014. Det er kanskje ikke et så merkelig spørsmål å stille (selv om svaret nok var nei), for faktum er jo at herredominansen i fotball er stor og fan-skaren tilsvarende, men det er likevel verdt å tenke litt over. Det forundrer meg at det skal være sånn at jeg trenger en unnskyldning for å ha en interesse. Hvem har noen gang spurt en gutt om hvorfor han synes det er gøy å se fotball?

    Jeg har ikke ølvom og Rosenborg-skjerf. Jeg er ingen hooligan. Og jeg høres nok mer ut som ei kvinkende mus enn ei brøleape når favorittlaget mitt skårer. Men å sitte med et glass øl, eller vin eller vann for den saks skyld, i handa og se ballen passere mellom spillerne gir meg ro i sjela. Å holde pusten det brøkdelet av et sekund ballen flyr i retning mål før man riktig vet hvor den ender, å skule mot dommeren når han trekker kortet opp fra skjortelomma – har jeg ikke lov til det bare fordi jeg er jente? Har jeg oversett skiltet der det står ”reservert for menn”?

    Det er mye som er reservert for menn her i verden, ikke bare fotball, som kanskje er nokså uviktig i den store sammenhengen. Men lederstillinger, høye lønninger, retten til å prioritere jobb fremfor familien uten dårlig samvittighet – det er slett ikke uviktig! Jeg synes det er på tide å rive ned reservert-skiltene og sette opp et ”hjertelig velkommen” i stedet.

  • En tur i Olympiaparken

    Vekkerklokka ringte til vanlig tid i går selv om det var lørdag for å fortelle at det var klart for å brukte lang tid på å spise frokost (og å lese litt Potter til) og for å begi meg ut på oppdagelsesferd igjen. På fredag leste vi om Olympiaparken i undervisninga, og i går ville vi, det vil si jeg, Kwan og Orae (to veldig trivelige thailandske jenter), ut på tur dit for 1. å finne ut om det virkelig går an å gå på taket på Olympiastadioen og 2. undersøke om Olympiaberg var et virkelig, ekte fjell. Det første fant vi egentlig ikke ut av (det var egentlig helt greit – hilsen ei med høydeskrekk), men jeg kan bekrefte at Olympiaberg er et fjell helt på ordentlig. Og som jeg fikk sommerfugler i magen da Alpene dukket opp bak byen!

    Etter at vi hadde wie süß-et og aaww-et oss gjennom hele parken fordi det var så mange søte hunder der (hunden i kurva på bagasjebrettet var min favoritt!), satte vi oss på en benk og så på fuglene i dammen. Så dro jeg hjem og sov noen timer, før vi møttes igjen for å se Bayern München–Dortmund på en pub med alt for lite plass men mer enn nok øl.

    ,

  • Vår i lufta

    I dag fikk jeg vårfølelse. Den følelsen man får av å være skikkelig fri og av at nå kommer det snart når gradestokken omsider begynner å krype opp mot ti grader og det er like før trærne lyser grønt. Det er en fugl som kvitrer utenfor vinduet mitt hver morgen når jeg våkner, og da jeg tittet ut i morges lå det ei stripe av sol over bygningene i utsikten. Jeg tok på meg den tynne jakka mi og gikk ut nesten uten å fryse, og på vei til universitetet så jeg årets første krokus! Etter at dagen der var ferdig, hoppa jeg dessuten av bussen noen stopp før jeg egentlig skulle og tok en omvei gjennom ei ny gate med kirketårn og eføy og pudderrosa hus. Gleder meg til å se hvordan våren ser ut på ordentlig i München.

    Gleder meg også til tysken begynner å feste seg ordentlig i hjernebarken. Akkurat nå er jeg så sliten av å prøve å stable sammen setninger med riktige ord og riktige artikler og riktig kasus og riktig bøyde verb at det suser i hodet og den sosiale dagen min slutter når jeg kommer hjem. Men jeg tror det er verdt det da, og i morra skal jeg ut igjen for å gjøre et nytt forsøk!