• God mandag!

    Morgenene er disige, og jeg går turer i skogen med to lag ull nå. Det er rart hvor fort sommeren kan forsvinne. I dag starta jeg så smått med livet tilbake på universitetet. Laga tidsplan for arbeidet med doktorgradssøknaden min, hadde med matpakka i kafeen, selv om man egentlig ikke kan spise medbrakt der, leste pensumliste og semesterplan. Jeg har bestemt meg for å ta et emne i spansk på nybegynnernivå i høst, bare lære litt med senka skuldre. Tror det blir gøy! Men akkurat nå ligger jeg på sofaen med en katt som hviler tvers over føttene mine, mimrer tilbake til sånt som var fint forrige uke og er bare til.
    Kviger
    Mandag var jeg i Lysøysundet og hadde bare fri. Sånt som var fint der: Kvigene hjemme på gården, som går i tog bak meg når jeg har vært og hilsa på. Å stikke innom bestemor om ettermiddagen og høre om ho ville bli med på sopptur, småprate med fiskerne vi møtte, lyden av kvister som knekker under støvlene og bekken som klukker. Komme hjem og lage kantarellpasta som jeg spiser til Harry Potter på tven.
    Frokost
    Trommiser fra kulturskolen som får hjertet til å banke. Jeg får sånn akutt lengsel etter å holde på med musikk igjen innimellom, kjenner hvor godt det gjør å være midt i det. Døyva litt på det med å kjøpe konsertbilletter forrige uke.

    Å bruke formiddagen i skogen. Hoppe fra blåbærtue til blåbærtue, gå gjennom gammel skog på jakt etter sopp. Spise blåbær med havregryn og melk til frokost dagen etter.

    Fellesskapet som oppstår når man står og venter på en buss som ikke kommer.
    Katt
    Katta som holder meg med selskap når jeg venter på bussen. Ruller seg på den støvete grusveien og gnir seg oppetter de svarte strømpebuksebeina mine. Kjærleik.

    At bussen på lørdager som bare går én gang hver vei går tidsnok til at jeg rekker å fotografere portretter, drikke kaffe med Ida, kjøpe ny kjole og sjokolade til helga og likevel ha litt tid til overs.

    Det er fremdeles dårlig med internett her i periferien, så jeg får ikke svart noe særlig på kommentarene deres. Setter uansett sånn pris på å lese dem! Håper dere får ei fin uke – vi snakkes!


  • Boka er sponsa av Aschehoug

    Jeg tenkte jo jeg skulle skrive litt mer om bøker jeg leste i sommer, men så kom denne, første bok ut bokhøsten 2017, og da må de andre vente. Ei lita stund i hvert fall. Når Helga Flatland har skrevet ny bok, da slipper jeg alt. Og denne gangen var det virkelig verdt det.

    En moderne familie

    En moderne familie – Helga Flatland

    En moderne familie starter i Italia. Foreldrene, Sverre og Torill, har invitert med resten av familien for å feire Sverres 70-årsdag da de annonserer at de skal skilles. De har vokst fra hverandre, føler seg ferdige med familieprosjektet og er klare for en ny fase i livet. Tilbake står de tre søsknene Liv, Ellen og Håkon som vi følger gjennom boka.

    Det er to ting jeg liker spesielt godt med Helga Flatland. Noe av det som gjør Bli hvis du kan-triologien så bra, er måten hun forteller ulike opplevelser av de samme hendelsene, hvordan hun veksler mellom fortellinger i jeg-form som dreier seg rundt de samme situasjonene. Det tar hun også igjen i En moderne familie. Søsknenes perspektiv på foreldrenes skilsmisse og forholdet mellom de tre blir formidla på en måte som stiller spørsmål ved de forskjellige oppfatningen og perspektivene – helt uten at det føles gjentakende eller kjedelig.

    Og det henger sammen med det andre jeg liker så godt: måten Flatland tar tak i problemstillinger i samfunnet. I En moderne familie blir spørsmål rundt både familie- og kjærlighetsforhold lufta, uten at det føles påtrengende på noen måte, slik det fort kan bli. Et av mine favorittutdrag er dette, om Liv og Ellen sine syn på hva som er kjærlighet:

    En moderne familie

    Om En moderne familie setter standarden for bokhøsten, så lover det bra!

    Hva leser dere nå?


  • Byneset

     
    Jeg bruker hver ledige dag i skogen nå, pakker soddspann, vannflaska og sjokolade i sekken, og legger ut. Når noen spør meg hva jeg gjør for tida, svarer jeg plukker bær, for selv om jeg gjør andre ting òg, er det stort sett i skogen hodet mitt er. Når jeg lukker øynene om kvelden, ser jeg blåbærlyng og klynger av kantarell. Litt som når du har spilt Tetris for lenge, og du kan legge brikkene på plass i hodet, bare at brikkene er byttet ut med blåbær som klukker når de treffer bunnen i bøtta.

    Men det gjør så godt. For beina, som bærer meg lenger for hver dag som går. For ryggen, som stadig blir sterkere. Og aller mest for hodet, som endelig får tid til å sortere tankene og glemme bort de mest strevsomme blant fuglesang og elgtråkk og fingertupper som er farga lilla av bæra.Skogen
    Skogen
    Blåbær
    Kantarell
    Skogen


  • Hei!

    Det har regna to dager i strekk. På loftet der vi bor høres det ekstra godt, regndråpene som plasker i takrenna og sildrer nedover vindusflatene. I går kjørte vi gjennom regnet, pappa og kjæresten kom og plukka meg opp på Byneset, og det sto elg og rådyr og hjort på nesten hver eneste åkerlapp. I dag er jeg hjemme i Lysøysundet, havet ligger nesten helt stille og kornet står som gull utenfor vinduene. Skal snart rusle meg en tur ut og hilse på kvigene, før jeg skal drikke te og lese sakspapirer til kommunestyremøte i morra. En sånn fin og rolig mandag.

    Uka som gikk var rimelig hektisk på gården. Det var silolegging fra morgen til sen kveld, selv om kveldene stadig blir mørkere. I tillegg kom det en og annen kalv innimellom. Lørdag var det plutselig en liten en som gikk ute på beitet, stabla seg opp på ustø føtter og leita etter melk. Og ei lita stund etter, var det enda en kalv som gikk rundt føttene på mora. En liten ekstrakalv, en tvilling.

    Her er annet fint fra uka som var.

    Gulrøtter – Kristine Graneng

    Jeg sådde vilt rundt meg med gulrotfrø i vår, i hvert fall så det slik ut etter hvert som de kom opp. Så jeg har tynna og tynna, først små røtter som kunne vært hva som helst, så noe lite som i hvert fall smakte som de skulle, og nå er de som må bort så store som dette. I høst skal jeg ha gulrot i matpakka hver dag.

    Solbær – Kristine Graneng

    Solbær – Kristine Graneng

    Mandag plukka vi solbær, jeg og svigerbestemor som bor i huset over tunet, mens vinden ruska lett i buskene og uværet passerte forbi oss. Det gjør ofte det. Noen dager er det som om vi bor på en flekk med solskinn. Solbæra skal bli saft til vinteren, det skal visst holde forkjølelsen borte. Jeg veit ikke hva annet man kan bruke solbær til, bortsett fra gelé, men det er jeg ikke så fan av. Tips?

    Kanelsnurr – Kristine Graneng

    Nybakte kanelsnurrer, sitte i gyngestolen, strikke, drikke te og høre på høstmusikken. Jeg lasta ned spillelista mi en dag, og det er så mye god musikk jeg hadde glemt siden forrige høst. Hører på pianomusikk, seig blues og melankolsk britpop når det regner og blåser. Det siste tilskuddet er den nye singelen til Jonas Alaska. Gleder meg sånn til nytt album i oktober.

    Strikk – Kristine Graneng

    Bøker på biblioteket som står og venter på meg i hentehylla. Sånn luksus å sitte hjemme og trykke på reserver, også er de klare til jeg kommer. Nå har jeg en fin bunke bøker jeg skal lese i høst.

     

    God mandag og god uke!


  • Det er tid for slått igjen på gården. Og mens folk ute sørger for at dyra skal få gress til vinteren, sørger jeg for at det er rikelig med noe å bite i til kaffepausene inne. Har baka en liten haug kanelsnurrer – også dette sitron- og valmuebrødet som jeg fant oppskrifta til hos Elsa Billgren for ei stund sida. Så saftig, syrlig og godt! Arbeidsfolket mener dessuten den passer veldig bra med blåbær og vaniljesaus om det skal være ekstra flott.

    Her er oppskrifta, oversatt til norsk og til forhold der man må klare seg med det som er å få kjøpt på nærbutikken i bygda.

    Sitron- og valmuebrød

    Sitron- og valmuebrød

    Til kakedeigen
    200 g smør
    2 1/4 dl sukker
    3 egg
    3 1/4 dl hvetemel
    1 ts bakepulver
    1/4 ts salt
    4 ss blå valmuefrø
    2 ss revet sitronskall
    1/4 dl kremfløte
    Ca. 90 g gresk yoghurt

    Til sukkerlake på toppen
    Saft fra 1 sitron
    1 dl vann
    1/2 dl sukker

    Sett ovnen på 175 grader. Pisk smør og sukker hvitt og luftig. Bland inn de tre eggene. Så blander du sammen det tørre – mel, bakepulver og salt – og rører forsiktig inn i deigen. Vend i valmuefrøene og sitronskallet. Så heller du i fløte og den greske yoghurten og visper det inn.

    Smør ei avlang brødform og ha i litt mel, slik at kaka blir grei å få ut. Sett den inn i ovnen. Der skal den stå i ca. 45 minutter.

    Mens du venter på at kaka steker, lager du sukkerlaken. Kok det forsiktig opp i en kasserolle til den koker ned til halvparten. Hell den over kaka med en gang du har tatt den ut av ovnen.

    Mm, skikkelig god til ettermiddagsteen også nå i høst!