• Høsten 2023 – ei liste

    Edinburgh

    Den siste dagen min i Edinburgh i april i fjor var en lørdag. En grå lørdag da regnet strømmet ned. Men det er kanskje gråvær som kler Edinburgh best? Når koselige kafévinduer lyser litt ekstra mot våte gater utenfor og gjestene så vidt mulig å skimte bak de duggete rutene.

    Edinburgh

    Edinburgh

    Jeg bestemte meg for en rolig formiddag med museumsbesøk og bokhandler. Men først drakk jeg te og spiste kake i vinduet hos The Milkman. Leste litt og tyvlyttet på samtaler.

    Edinburgh

    The Milkman ligger i Cockburn Street, sammen med en rekke andre søte, små butikker. Disse fasadene altså – se som de lyser!

    Edinburgh

    Edinburgh har en rekke spennende museum å by på. Perfekt for en regntung lørdag. Jeg endte opp på National Gallery of Scotland. Det var i grunn litt skuffende for deler var under oppussing, så det var ikke så mye å se. Men noe fint var det da. Slott og regnbuer for eksempel.

    Edinburgh

    Jeg gikk forbi The Elephant House, en av kafeene der Rowling skrev de første Potter-bøkene.Edinburgh

    Gjennom steinkledde gater. I Edinburgh sklir selv bussene inn i omgivelsene.

    Edinburgh

    Dagens første bokhandel var Transreal Fiction i Candlemaker Row. Et lite skattekammer for oss som liker fantasy.

    Edinburgh

    Edinburgh

    Armchair Books ligger et stykke lenger opp gata fra Grassmarket. Det var verdt en tur innom bare for stemningens skyld. Bøker opp til taket langs alle vegger. Stillheten når folk lister seg innover de smale, teppelagte gangene, henter ned ei bok fra hyllene og blar.

    Edinburgh

    Og så var tre dager i den skotske hovedstaden etterhvert til ende. Slik en herlig og sjarmerende by, så enkel å føle seg hjemme i! Har dere gått glipp av de to første dagene, finner dere torsdagen og fredagen her.


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,
  • Skógafoss

    Vi befinner oss fremdeles i den islandske roadtripens første dag, fremdeles på sørkysten. Vi kjører på langstrakte veier, har endelig klart å finne ut av hvordan menysystemet i bilen fungerer. Er varme i kroppen etter badet, legger inn neste stopp i google maps.

    Da ser vi en foss i en fjerne. Kan vi stoppe, spør jeg? Klart! sier Anna.

    Skógafoss. Enda en disse fossene som omringes av turister – men hallo! Jeg vil være en av dem.

    Og så, videre mot neste destinasjon.


    ,