April. Denne måneden fløy forbi óg. En dag var det snøstorm, en annen solbrillevær, og innimellom jobb og alle prosjekter hjemme var det plass til mye fint. Som å ta bilder en ettermiddag på festningen, med skikkelig hålke, men akkurat passe med sol som sivet ned mellom snøbyger og gråvær. Som å spise middag på Tulla Fischer alene før teateret. Bare jeg og folk jeg ikke kjenner som drakk årets første utepils eller bare satt der med tepper i fanget og solbriller, mysende mot vårlyset. Eller som å ringe Ida og si «Hallo! Blir du med på is?» og like etter sitte ved Nidelva på ei brygge der ettermiddagssola akkurat nådde fram.
En kveld i slutten av måneden da sola var i ferd med å gå ned, sto jeg og vanna plantene i stuevinduet, så opp og fikk øye på en stor elg oppe i åkerkanten. Det har vært så mange dyr der oppe den siste måneden. Særlig er det rådyrene som har trukket ned fra skogen for å finne mat. De er så mange i år. En gang telte vi hele elleve dyr som sto spredt mellom snøflekkene og beita.
Jeg hoppa i støvlene og sprang ut med kamera for å hilse på. Så sto vi og så på hverandre en god stund på trygg avstand, før den langa ut bortover åkeren.
Nå er de tilbake til å gjemme seg i skogen, men så snart gresset har vokst seg langt nok, kommer det nye, beitende dyr oppover bakkene. For nå er det mai – og vår på alvor!