Follow:
Tilbake i tid, Tyskland

Augsburg: Del I

Kristine Graneng

En av disse dagene jeg har ligget syk på sofaen, tok jeg en titt i bildearkivet mitt og fant tilbake til den dagen vi var i Augsburg i mars i fjor. 28. mars, for å være eksakt. Jeg skreiv litt om turen i fjor, men bildene jeg tok med kameraet ble altså liggende i ei forlatt mappe frem til nå. På tide å puste støv av både dem og tilbake i tid-torsdagene!

Først et lite innledende avsnitt jeg fant i et glemt dokument:

Mens jeg sitter på en benk i Augsburg, kjenner den første varmende vårsola tine opp en norsk vinternese og strekker føttene for å bli kvitt noen av kilometerne vi allerede har lagt bak oss, smiler en mann mot meg og sier noe som jeg ikke forstår i forbifarten.
– Wie Bitte?, spør jeg, med et blikk som sier det samme.
Han svarer på bred dialekt. Siterer et bibelvers som jeg ikke klarer å oppfatte. Én ting har jeg likevel oppfattet: Her i Augsburg kommer man ikke unna religion.

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Det er nesten enklere å telle kirker per innbygger enn innbygger i Augsburg, som ligger en times tid med tog nordvest for München. Ved den første kirka vi besøkte lå Perlachturm, kirketårnet. Nederlenderen insisterte på at vi måtte komme oss opp i høyden for å få oversikt. Det er visst noe med nederlendere og høyde. Ho ukjente dama som med skjelvende hånd rakk meg kameraet sitt og spurte om jeg kunne ta noen bilder for henne var nok ikke like enig.

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Ah, lengter sånn etter vårblomster igjen! Og til å kjenne vårsola varme, sitte på en benk, løsne på skjerfet og trekke ned glidelåsen på jakka.

Kristine Graneng

Kristine Graneng

Neste kapittel i Augsburg-eventyret kommer om ei uke, og det blir sånn passe påskegult.

Share on
Previous Post Next Post

Se også