• Høsten 2023 – ei liste

    Alt det gule jeg lovde dere forrige uke forsvant midt i alt annet som skjedde, men nå er det torsdag igjen og på tide å ta turen tilbake til Augsburg. Den første halvdelen av dagen i Augsburg finner dere her.

    Kristine Graneng

    Augsburg hadde heldigvis ikke bare kirker å by på. Midt i byen lå en egen liten by, det gamle Fuggeriet, som er verdens eldste sosialboligkompleks som fremdeles er i bruk.

    Kristine Graneng

    Slapp riktignok ikke unna kirkene her heller. Fuggeriet hadde selvsagt sin egen.

    Kristine Graneng

    Gjengen på tur: Einar, Bob, Gabriel, Georgios og Camilla.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    I Fuggeriet er det også en bunker som har blitt gjort om til museum over bombeangrepene i Augsburg noen iskalde dager i februar 1944. Åtte tideler av Fuggeriet ble ødelagt under bombeangrepene, og 200 beboere søkte tilflukt i bunkeren da. Så glad jeg kunne komme opp igjen til overflaten etter noen minutter der nede, tilbake til rosa blomster og luft.

    Kristine Graneng

    Utstillingsboligen var hakket koseligere!

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Tilbake utenfor Fuggeri-portene spiste vi helt ok mat på et vertshus Goethe hadde vært på.

    Kristine Graneng

    Og besøkte noen flere kirker.

    Kristine Graneng

    Kristine Graneng

    Også avslutta vi dagen på vårfest, med øl og kringler og sola som varma i ansiktet.


    , , ,
  • Mikrofilm og minimale truser

    Jeg er i Dublin. Jeg kom hit i går. La fra meg kofferten og hastet videre til biblioteket for å ordne meg reader’s ticket. For et bygg dette er! sa jeg til han som tok bilde av en nokså svett meg, som han klippet ut, limte på et kort og laminerte. Ja, men man vender seg til det, sa han.

    Jeg har ikke helt vendt meg til det enda. De store pillarene, blomstermønsteret i flisene i trappeoppgangen, glassmaleriene man må forbi for å komme inn til lesesalene. Der sitter jeg og leser aviser – gamle utgaver av Irish Sun, som stor sett er de rake motsetningene til omgivelsene rundt meg. Side på side suser forbi i svarthvitt: lettkledde damer, Boyzone-guttenes turbulente liv og tips fra Deirdre om hvordan kan man redde seg inn når man har ligget med søstra til kjæresten. Tenker – hoderystende – at alt dette ble skrevet for ikke mer enn femten år siden. Snubler innimellom over noe av det jeg leter etter, presset inn mellom minimale truser og kalkunen Dustin.

    Ellers er Dublin en hyggelig by å møte høsten i. Innimellom mikrofilmene sitter jeg på kafé og leser Fintan O’Toole om hvordan det moderne Irland ble til. Det er fascinerende – akkurat nå er jeg i 60-tallets Irland, og jeg lurer på hvor mye av datidens Irland som finnes igjen blant folkene jeg ser ute i gatene.

    Kanskje kan jeg bli klokere på det i morgen. Da venter en ny dag med mikrofilm. Når jeg er ferdig, skal jeg feire med en guinness!


    ,
  • Skógafoss

    Vi befinner oss fremdeles i den islandske roadtripens første dag, fremdeles på sørkysten. Vi kjører på langstrakte veier, har endelig klart å finne ut av hvordan menysystemet i bilen fungerer. Er varme i kroppen etter badet, legger inn neste stopp i google maps.

    Da ser vi en foss i en fjerne. Kan vi stoppe, spør jeg? Klart! sier Anna.

    Skógafoss. Enda en disse fossene som omringes av turister – men hallo! Jeg vil være en av dem.

    Og så, videre mot neste destinasjon.


    ,