• For to år siden starta jeg en ny tradisjon. Adventsboka. Jeg leser et lite stykke hver dag til en kopp med noe varmt å drikke, enten før jobb eller til kvelds. Skreller en klementin, tenner lysene på kjøkkenbordet – og dukker inn i noe stemningsfullt.

    Det er en så fin måte å telle ned til jula på. Lage seg en liten stund, enten alene eller sammen med noen. Hvis man vil, kan man lage egne luker – for eksempel ved å klippe til små bokmerker med datoer på for å markere hvor mye man får lese hver dag. Enklest er det jo om boka har tjuefire kapittel, men egentlig er det ikke så nøye, synes jeg. Det skjer jo bestandig at det er en dag eller to der man ikke får lest eller har lyst til å lese en liten stund til. Det viktigste er å sette av ei lita stund hver dag til å roe ned og få en forsmak på julestemninga.

    Adventsboka mi skal helst være koselig, litt spennende og dessuten inneholde en god dose snø. De to siste årene har jeg gjenlest gamle favoritter. Det første året leste jeg Det gyldne kompasset, som ikke inneholder så mye jul men er mer enn stemningsfull nok. I fjor leste jeg Løven, heksa og klesskapet. Always winter, never Christmas. I år veit jeg ikke helt hva jeg skal lese enda, men jeg ba om tips på instagram og fikk en hel del fine! Så her er noen tips fra dere og noen tips fra meg.

    Det finnes jo en god del adventsfortellinger for barn med ett kapittel for hver dag frem til julaften. Jeg synes mange av dem kan være like fine når man er litt eldre også. (Og dessuten er det ekstra lov til å være litt barnligere enn vanlig når det nærmer seg jul.) Julemysteriet av Jostein Gaarder er en god, gammel klassiker som jeg husker som veldig koselig da jeg leste den som liten. Boka jeg fikk flest tips om var fjorårets store suksess, Snøsøsteren av Maja Lunde. Den har jeg enda ikke lest, men det skal jeg nok. Ei anna bok jeg er nysgjerrig på er Klokkerens evangelium av Gaute Heivoll som er en av årets nye kalenderbøker. Om Bendik som har mistet faren sin. Det er mye sorg i barnelitteraturen nå, er det ikke? Men slik har det kanskje alltid vært, og når det nærmer seg jul er det ekstra viktig.

    Novellesamlinger kan også være fine adventsbøker. Hjem til jul av Levi Henriksen er ei samling med tjuefire noveller som dreier seg rundt jul. Halvparten har jeg lest i Bare mjuke pakker under treet, og de kan absolutt anbefales om man er ute etter noe annet en bare glitrende trær. Det finnes også en god del samlinger med julehistorier der ute. Også med de gamle klassikerne, som Astrid Lindgren og Alf Prøysen. En av de koseligste stundene i desember i fjor var da jeg var på julebord med koret og verten hadde høytlesning av Grantreet av Tove Jansson – når Mummitrollet våkner opp og ikke forstår hvem denne Julen er som alle stresser sånn over at skal komme.

    Men om man bare er ute etter en roman med jul i kjernen, så finnes det jo noen av dem også. Som En julefortelling av Charles Dickens. Ei anna bok jeg ble tipset om med lovord om at det finnes både snø og sauer mellom permene, er Advent av islandske Gunnar Gunnarson.

    Har dere flere bøker å føye til lista over gode adventsbøker? Hva jeg velger å lese i adventstida i år, skal jeg fortelle dere når desember kommer. Det bare ei uke igjen til nå!


  • Lyra's Oxford

    Bokhøsten er i gang! Mørke kvelder med stearinlys og tekopper og helt ferske bøker. Jeg har gransket listene over det som kommer nå, kjent det krible litt i magen for bøker jeg har venta lenge på og blitt nysgjerrig på andre.

    Øverst på lista står Philip Pullman sitt nye tilskudd til Den mørke materien-universet, The Secret Commonwealth. Pullman-entusiasmen min fikk et oppsving med Oxford-besøk i vår, og nå gjenleser jeg de første bøkene om Lyra som oppvarming til denne neste. Den kommer i begynnelsen av oktober.

    Norra Latin av Sara Bergmark Elfgren om mystikk på dramalinja på Norra Latin i Stockholm høres ut som ei perfekt høstbok. Nå har jeg også lest meg gjennom forfatterskapet til Agnes Ravatn, så at ho er ute med ny roman passer godt. Aller best liker jeg ho som essayist, men jeg er spent på Dei sju dørene. Ei anna bok jeg er nysgjerrig på fra Samlaget i høst er Atle Berges Puslingar som tar utgangspunkt i Kielland-ulykka og følger dattera av en oljearbeider gjennom 80-tallet. Også kommer Maja Lunde med Przewalskis hest, den tredje boka i klima-kvartetten, om bare noen uker. Det blir interessant å se hvilken inngang til klimaproblematikken ho har valgt denne gangen.

    Jeg har sett meg ut to novellesamlinger fra høstens lister også: Hardanger av Marit Eikemo og Kjærleik og det som liknar av Therese Tungen. Hardanger blir beskrevet som ei samling noveller om «å reise bort og om å komme heim, og om å alltid bere med seg staden ein kjem ifrå». Det høres fint ut. Kjærleik og det som liknar er jeg mest spent på fordi den forrige novellesamlinga til Tungen ble så godt mottatt, så da tenker jeg at jeg bør prøve meg på denne.

    Lyra's Oxford

    Til sist sakprosabøkene. Her er jeg ikke så flink til å følge med på det som er nytt, men det er to nyutgivelser i høst jeg gjerne kan tenke meg å lese. Jens Kihl, journalist i Bergens Tidende, har besøkt alle landets kommuner og skrevet Dette er også Noreg. Kommunal feelgood. Og endelig kommer Maja Karlsson si bok Trettifem votter på norsk. Det er de fineste vottene – kanskje blir det votter under treet i år?

    Hvilke bøker står på lista deres i høst?


  • Sommerbøker

     

    Det har vært stille om bøker her, men i kulissene har jeg lest en hel masse. Jeg fant liksom igjen gleden ved å snike meg unna i ei bok da jeg var i England og hadde så mye ledig tid på ettermiddagene og siden har jeg prøvd å holde på den. Nå når vi går over i en ny sesong tenker jeg det er fint med ei oppsummering av bøkene jeg leste i sommer. Her er fire som ble nye favoritter.

    Kransen – Sigrid Undset

    Kristin Lavransdatter har vært sommerens store leseprosjekt. Kransen var juliboka i En slags bokklubb, så da heiv jeg meg rundt jeg også. Jeg lånte alle de tre bøkene i ett bind på biblioteket, og enda har jeg ikke kommet lenger enn midten av Husfrue, men jeg holder på og koser meg med det. Jeg er generelt for dårlig til å lese de gamle norske klassikerne – er kanskje redd for at de skal være hakket for tørre for utålmodige meg – men Kristin Lavransdatter er ikke så mye å være redd for. Om forelskelse og synd og drama i middelalderen. Det er et imponerende verk.

    Nå skal jeg snart hive meg rundt og bestille teaterbilletter også, for Kristin er å se Trøndelag Teater nå i høst.

    Call me by your name – André Aciman

    Call me by your name var en av fjorårets store snakkiser i forbindelse med at filmatiseringa gikk på kino. Det er med god grunn – det er perfekt sommerlesning. Elio bor med foreldrene sine i et hus i Nord-Italia, og hver sommer må han flytte ut av soverommet sitt for å gjøre plass til en ung akademiker som bor hos dem mens han arbeider med bokmanus. Denne sommeren er det Oliver som kommer, tilsynelatende bekymringsløs og smart, og vekker ukjente følelser hos Elio. Ei skikkelig fin kjærlighetshistorie.

    Ut og stjæle hester – Per Petterson

    Her stjeler jeg baksideteksten fra Oktober og legger til at denne forsvant jeg inn i en ettermiddag og kom nesten ikke ut før den var ferdig:

    «Trond var 15 år gammel sommeren 1948, han var på setra sammen med faren sin, og det han opplevde den sommeren – død, svik – skulle forandre grunnlaget for livet hans. 67 år gammel har han flyttet ut til et lite hus ved en innsjø langt øst i landet, sammen med hunden sin; han mistet sin andre kone for tre år siden. «Hele livet har jeg lengta etter å være aleine på et sted som dette. Sjøl når det var på det fineste, og det har ikke vært sjelden. Så mye kan jeg si. At det ikke har vært sjelden. Jeg har vært heldig.» Hans nærmeste nabo viser seg å være en annen skadeskutt eldre mann med hund, en han kjente før, og som han må forholde seg til, og så begynner sommeren 1948 å plage ham.»

    Søsterklokkene – Lars Mytting

    Et tvillingpar blir født i ei lita bygd i Gudbrandsdalen på 1600-tallet. Halfrid og Gunhild Hekne er sammenvokste, og i den korte tiden de lever, rekker de å bli opphav til mange myter. Til minne om dem gir faren to klokker til bygda som henger i den gamle stavkirka. De ringer med dyp klang, selv uten at noen drar i snorene. Mot slutten av 1800-tallet bor Astrid Hekne i den samme bygda og lengter etter verden utenfor. 

    Før har jeg jo lest Svøm med dem som drukner av Mytting, som jeg syntes var helt grei. Søsterklokkene likte jeg bedre. Så god blanding av historie, overtro og skjebner fortalt av en som virkelig er god til å fortelle.

    Hva har dere lest i sommer?


  • I vår har jeg hatt et lite prosjekt. Når dagene går med til å lese relativt tunge saker, er det fint å balansere med noe lett, og når man er langt hjemmefra er det fint å søke seg til noe trygt. Så jeg har vendt meg mot barnebøkene og har forsøkt å komme meg gjennom noen av de engelske klassikerne. Noen av de store har jeg jo lest før, de fleste på norsk, slik som Roald Dahl sine bøker, The Secret Garden og Narnia-krønikene. Men det er også så mange jeg ikke har lest, så jeg har oppsøkt barneavdelinga på biblioteket og plukka med meg noen av dem hjem.

    The wind in the willows

    The Wind in the Willows – Kenneth Grahame

    Øverst på lista sto selvsagt The Wind in the Willows. Bare tittelen klinger jo så vakkert.

    Mole beveger seg ut fra hula si og oppdager verden. Nede ved elva møter han vannrotta Rat. De flytter sammen og lever det glade liv med båten på vannet og hyggelige besøk hos venner, som Badger og den noe uregjerlige Mr. Toad. Jeg minnes så vidt at jeg så The Wind in the Willows (eller Det suser i sivet, som den heter på norsk) på barne-tv da jeg var lita. Det som sitter igjen er den ugne stemninga når Mr. Toad sitter i fengsel. Det var et mye koseligere gjensyn.

    The Wind in the Willows kan jo leses på flere vis – som en forherligelse av klassesamfunnet eller som en kritikk på teknologiske nyvinninger i kontrast med den fredfulle naturen – men den er ikke så verst å lese bare som en god historie heller. Den aller fineste scenen synes jeg er den der Muldvarpen kommer tilbake til hula si:

    “He saw clearly how plain and simple – how narrow, even – it all was; but clearly, too, how much it all meant to him, and the special value of some such anchorage in one’s existence. He did not at all want to abandon the new life and its splendid spaces, to turn his back on sun and air and all they offered him and creep home and stay there; the upper world was all too strong, it called to him still, even down there, and he knew he must return to the larger stage. But it was good to think he had this to come back to, this place which was all his own, these things which were so glad to see him again and could always be counted upon for the same simple welcome.”

    Fint å lese når man sitter på en hybel i England og lengter litt hjem.

    Little Women – Louisa May Alcott

    Little Women er amerikansk, skrevet rundt midten av 1800-tallet. Det er en klassiker som dukker opp til stadighet, men som jeg overhodet ikke hadde noe kjennskap til. Den følger om søstrene Meg, Jo, Beth og Amy. De bor sammen med moren, mens faren er bortreist i krigen. Den er akkurat så moralistisk som man kan forvente av ei bok skrevet på den tiden, men samtidig føltes den mer moderne enn jeg hadde trodd den skulle være. Jeg likte denne. Nå venter jeg bare på filmatiseringen som kommer om et halvt års tid. Greta Gerwig står bak, og Meryl Streep og Emma Watson står på rollelista, så den har jeg tro på.

    Watership Down – Richard Adams

    Watership Down – Richard Adams

    Dette er den siste jeg leste: Watership Down (Flukten til Watership). Om Hazel og Fiver, to kaniner som bor i en koloni sammen med flokken sin. En dag får Fiver bange anelser om at de er i fare – og det skal man vanligvis stole på – og de to klarer å overbevise en liten gruppe andre kaniner om at de må legge på flukt. Det er ei fin fortelling med et veldig koselig karaktergalleri, men ærlig talt syntes jeg denne var litt i lengste laget. Jeg ble litt lei. Jeg veit heller ikke helt hva jeg syntes om forsøkene til Adams på å lage et kaninspråk. Da synes jeg heller kaninfablene som går som en føljetong gjennom boka fungerer bedre for å bygge en slags kaninverden.

     

     

    Om jeg hadde mer tid her, skulle jeg også gjerne lest Peter Pan, Winnie-the-Pooh, Brambly Hedge, The Borrowers og Enid Blytons Famous Five. Men det får bli en annen gang. Hvilke engelske barneklassikere er deres favoritter?


  • Januar og februar har vært noen skikkelig gode lesemåneder. Da jeg kom til Liverpool, fikk jeg plutselig så mye mer tid til overs enn det jeg vanligvis har – å bytte ut timene fram og tilbake til jobb med ti minutters gangavstand til universitetet gjør dagen litt annerledes. Noe av den tida har jeg brukt på å lese. Selv om jeg leser mye på jobb, er det noe annet å sette seg ned med en kopp te og ei bok man har valgt å lese helt på egne premisser.

    Her er en kort omtale av de tre beste bøkene jeg leste i januar og februar. Alle tre samfunnskritiske på sitt vis, men både viktig og fornøyelig lesning.

    Homegoing – Yaa Gyasi

    Homegoing – Yaa Gyasi

    Homegoing (eller Komme hjem, som den er oversatt til norsk) er ei av de sterkeste bøkene jeg har lest på lenge. Fortellingen starter med de to halvsøstrene Effia og Esi i Ghana. Effia blir gift med en slavehandler, Esi solgt som slave. Det er dette som er utgangspunktet for slektsleddene vi følger videre, generasjon for generasjon, mellom Afrika og Amerika.

    Boka er bygget opp som en novellesamling. I hvert kapittel møter vi en ny person. Selv om jeg fikk så kort tid med hver og en av dem, føler jeg man blir godt kjent med menneskene på de få sidene. Boka er dessuten lettlest og flyter godt – selv om den er fryktelig tung å lese på grunn av historiene den forteller.

    Good Immigrant

    The Good Immigrant

    Jeg forsøker å lese en del om innvandring i Storbritannia for å bli bedre kjent med temaet og landet i forbindelse med doktorgraden min. The Good Immigrant er en av de bøkene jeg har plukket opp hittil (si gjerne fra om dere har gode tips!). Baksideteksten beskriver den som: «21 writers explore what it means to be black, asian & minority ethnic in Britain today». Den rommer vidt, men alle forfatterne skriver om spørsmål som handler om identitet – om hvordan den blir presset på dem, om mangelen på forbilder å kjenne seg igjen i, om konsekvensene ulike forestillinger om hvem man er har i samfunnet. Det er viktige stemmer å lytte til, samme om man bor i London eller ei lita bygd i Norge.

    Women & Power – Mary Beard

    Mary Beard er professor i klassisk litteratur. I Women & Power (Kvinner & makt i norsk oversettelse) trekker hun linjer fra framstillingen av kvinner i de gamle greske mytene, fram til dagens samfunn og våre forestillinger om kvinner og makt. Det er ganske provoserende å lese fordi det er så mye sannhet i det. Tenk bare på hvilke kvinner vi ser for oss som mektige og spør deg hvorvidt de imøtekommer et slags mannlig ideal.

    Jeg leste Women & Power rett etter at jeg hadde lest Mythos av Stephen Fry. Det ga absolutt en ekstra dimensjon til de greske mytene. Ellers er den en kort, liten sak på knappe hundre sider – verdt å bruke et par timer på!